Åpen overvannshåndtering, overvann utnyttes som ressurs

Grupper: 
  • Prosjektering
Kategori: 
  • Økologi og overvann
  • Miljø
  • Bygg

Basis

Krav- og kriterietyper: 
  • Teknisk spesifikasjon (Kravspesifikasjon)

Hovedformål: 

Motiv

Utfordringer knyttet til overvann relaterer seg i stor grad til lukkede avløpssystem og tettstedene våre. I tillegg er økt intensitet i nedbør en medvirkende faktor knyttet til oversvømmelser og følger av dette.

Argument

Åpen overvannshåndtering kan gi en større fleksibilitet i mengden overvann som kan fordøyes og ledes vekk fra tomten, etter som det ikke er så mange flaskehalser som rør, sluk kummer mm. Drift og vedlikehold er ofte enklere, og kan være rimeligere enn lukket overvannshåndtering i et LCC perspektiv . Åpne systemer kan gi tilleggsverdier som f.eks. være estetikk, rekreasjon, grøntareal og økt biologisk mangfold.

 

Kravformulering: 

Mer enn 50 % av overvannet fra mindre regnmengder (tabell 8.22.1) skal håndteres åpent. Vegetasjon skal utnyttes lokalt i samspill med infiltrasjon, fordampning etc. slik at vannets naturlige kretsløp opprettholdes, og for å utnytte naturens evnte til selvrensing.

Mindre regnmengder er her definert som den nedbørmengden du må håndtere for å fange opp 95 % av årsnedbøren, angitt i tabellen. Ved dimensjonering av overvannstiltak beregnes det dimensjoner for alle regnvarigheter mellom 10 og 1440 min. Den nedbørmengden som blir størst blir dimensjonerende.

Tabell 8.22.1: Beregnede mindre regnmengder [mm] for å håndtere 95% av årsnedbøren (beregnede data fra e-klima.no).
Regnvarighet [min] 10 15 20 30 45 60 90 120 180 360 720 1440
95 % av årsnedbør fanget opp i mm 1,4 1,8 2,2 2,9 3,6 4,4 5,5 6,7 8,3 12,2 17,3

24,0

 

Dette skal dokumenteres gjennom utarbeidelse av rapport etter befaring:

  • Arbeidet skal utføres av person med relevant kjennskap til standardiserte metoder innen beregninger av overvann, VA-ingeniør

  • Befaring skal gjennomføres før byggearbeidet, inkl. forberedende arbeider, er blitt påbegynt på tomta.

  • Rapporten og vurderinger knyttet til overvann skal koordineres med evt. andre dokumentasjonskrav som økologirapport, landskapsbeskrivelse og utomhusplan, geoteknikk etc.

Følgende momenter skal minimum vurderes i rapporten:

  • Bestemmelser og tidligere planer

  • Vurdering av grunnforhold

  • Beskrivelse av dagens situasjon

  • Plassering og valg av tiltak for overvannshåndtering

  • Overvannssystem for fremtidig situasjon

Informasjon om kravet: 

Dette kriteriet vil bli regnet ut av en VA-ingeniør i prosjekteringen, som kartlegger alternative fordrøyningstiltak i en rapport. Rapporten bør inneholde en del momenter som listet opp i kravet, dette kan utdypes noe:

  • Bestemmelser og tidligere planer: F.eks. kort gjennomgang av bestemmelser i regulering eller kommuneplan knyttet til håndtering av overvann.

  • Vurdering av grunnforhold: F.eks. vurdering av løsmasse-sammensetning, grunnvannsnivå og infiltrasjonsevne.

  • Beskrivelse av dagens situasjon: For eksempel:

    • Områdeavgrensing
    • Beskrivelse av befaringen (tid, dato, værforhold)
    • Eksisterende overvannssystem
    • Vurdering av naturlik vannbalanse
    • Tilstand på nærliggende vassdrag (hydrologi og vannkvalitet)
    • Eksisterende flomveier
    • Evt. historiske overvanns-utfordringer
    • Grøntstruktur
    • Avrenning fra tilstøtende områder
  • Plassering og valg av tiltak for overvannshåndtering: For eksempel:

    • Beregning av overvannsmengder basert på fremtidig arealbruk
    • Plassering og dimensjonering av tiltak for håndtering av overvann som imøtekommer kravene for basisnivå og ev. avansert nivå.
  • Overvannssystem for fremtidig situasjon. F.eks beskrivelse av hvordan ambisjonsnivået på dette kravet skal oppnås.

Generelt er følgende utfordringer knyttet til lukkede systemer for håndtering av overvann:

  • Påslipp til offentlig avløpsanlegg: Systemene forutsetter ofte et påslipp av overvann på kommunalt avløpsanlegg som i mange tilfeller har begrenset kapasitet.

  • Vannbalanse: Nedbør transporteres ut av området uten mulighet for infiltrasjon, fordampning eller opptak i vegetasjon, som ellers vil kunne sikre en naturlik vannbalanse. Grunnvannsnivået reduseres med påfølgende setningsskader.

  • Fremmedvann: Ved tilførsel til felles avløpssystem, vil rent overvann tilføres avløpsrenseanlegg. Det uønskede vannet som tilføres avløpsrenseanlegget omtales som ofte som «fremmedvann».

  • Kapasitet: Kapasiteten i systemet er begrenset av sluk, diameter på ledninger, kummer etc.

  • Vanskeliggjør naturbasert rensing: Det kan være utfordrende å kombinere lukkede overvannsystemer med naturbasert rensing av forurenset overvann.

  • Rensing: Med unntak av sandfang og oljeutskillere, er det et begrenset antall tilgjengelige rensetiltak som kan kombineres med et lukket system.

  • Drift og vedlikehold: Å identifisere behov for nødvendig drift og vedlikehold er utfordrende ettersom systemene ligger under bakkenivå.

  • Tilleggsverdier: Et lukket system gir minimalt med tilleggsverdier. Funksjonen til lukkede underjordiske overvannssystemer er kun å fordrøye og videreføre overvann.

  • Volumbehov under bakkenivå: Lukkede fordrøyningsløsningen for overvann krever volumer under bakkenivå. I byområder vil dette kunne oppta volumer som vi i fremtiden ønsker å benytte til annen infrastruktur.

Fortetting medfører ofte at uberørt terreng erstattes med impermeable overflater som tak, asfalt og betong. Sammen med klimaendringer og forventet økning i nedbørintensiteter, medfører fortetting økte overvannsmengder som må håndteres lokalt for å ikke overbelaste avløpsanlegg eller vassdrag.

For å imøtekomme dagens og fremtiden utfordringer knyttet til overvann, anbefaler Norsk Vann at overvann håndteres etter tre-trinnstrategien (Figur 1). Sammenliknet med den opprinnelige tretrinnsstrategien, er det i figuren lagt til et trinn 0 som omfatter den helhetlige planleggingen som skal sikre gjennomføring av de etterfølgende trinnene.

Figur 1: Tretrinnsstrategi for håndtering av overvann basert på Norsk Vann. I forhold til opprinnelig figur er det lagt til et trinn 0 som omfatter den planlegging som er nødvendig for å sikre vannhåndtering gjennom tre trinn.

Analyser fra Oslo viser at 95 % av års-nedbøren typisk utgjør om lag en tredjedel av nedbørmengdene med 2 års gjentaksintervall. Som illustrert i Figur 2 vil tiltak i trinn 1 håndtere det aller meste av vannet på årsbasis, men ha begrenset effekt på kraftige regn.

•	Figur 2: Illustrasjon av hvor vannmengdene håndteres (fordeling på ulike trinn) ved ekstremnedbør (venstre) og på årsbasis (høyre) i henhold til tre-trinnsstrategien.

 

Eksempel:

Et område skal bygges ut.

  • For avansert ambisjonsnivå skal 50 % av store nedbørsmengder håndteres åpent.

  • Utløp av overvann fra området er til kommunalt avløpssystem. Kommunen tillater maksimalt 10 l/s.

  • For området må vi etter tabell 8.22.2 håndtere 10 års regnet lokalt (10 års regnet er altså stor nedbørmengde her).

  • Gå til eklima.no og last ned lokal IVF-statistikk for planområdet, og hent ut data for 10 års regnet. Multipliser dataene med en klimafaktor,forventet relativ økning av nedbørintensitet. (Norsk Vann anbefaler at det benyttes en klimafaktor på mellom 1,3 og 1,5 for dimensjonering av nye avløpsanlegg med levetid på 100 år).

  • Beregn totalt fordrøyningsvolum for hele området (f.eks. 100 m³) etter metode beskrevet i rapport 193.

  • Minst 50 m³ av fordrøyningsvolumet skal være over bakken (håndteres åpent på tak, regnbed mm ).

  • De resterende 50 m³ kan i prinsippet håndteres under bakken i store rør-magasin.

 

Avansert

Krav- og kriterietyper: 
  • Teknisk spesifikasjon (Kravspesifikasjon)

Hovedformål: 

Motiv

Utfordringer knyttet til overvann relaterer seg i stor grad til lukkede avløpssystem og tettstedene våre. I tillegg er økt intensitet i nedbør en medvirkende faktor knyttet til oversvømmelser og følger av dette.

Argument

Åpen overvannshåndtering kan gi en større fleksibilitet i mengden overvann som kan fordøyes og ledes vekk fra tomten, etter som det ikke er så mange flaskehalser som rør, sluk kummer mm. Drift og vedlikehold er ofte enklere, og kan være rimeligere enn lukket overvannshåndtering i et LCC perspektiv . Åpne systemer kan gi tilleggsverdier som f.eks. være estetikk, rekreasjon, grøntareal og økt biologisk mangfold

Kravformulering: 

Mer enn 50 % av overvannet fra mindre regnmengder (tabell 8.22.1) skal håndteres åpent. Vegetasjon skal utnyttes lokalt i samspill med infiltrasjon, fordampning etc. slik at vannets naturlige kretsløp opprettholdes, og for å utnytte naturens evnte til selvrensing.

Mindre regnmengder er her definert som den nedbørmengden du må håndtere for å fange opp 95 % av årsnedbøren, angitt i tabellen. Ved dimensjonering av overvannstiltak beregnes det dimensjoner for alle regnvarigheter mellom 10 og 1440 min. Den nedbørmengden som blir størst blir dimensjonerende.

Tabell 8.22.1: Beregnede mindre regnmengder [mm] for å håndtere 95% av årsnedbøren (beregnede data fra e-klima.no).
Regnvarighet [min] 10 15 20 30 45 60 90 120 180 360 720 1440
95 % av årsnedbør fanget opp i mm 1,4 1,8 2,2 2,9 3,6 4,4 5,5 6,7 8,3 12,2 17,3

24,0

 

Dette skal dokumenteres gjennom utarbeidelse av rapport etter befaring:

  • Arbeidet skal utføres av person med relevant kjennskap til standardiserte metoder innen beregninger av overvann, VA-ingeniør

  • Befaring skal gjennomføres før byggearbeidet, inkl. forberedende arbeider, er blitt påbegynt på tomta.

  • Rapporten og vurderinger knyttet til overvann skal koordineres med evt. andre dokumentasjonskrav som økologirapport, landskapsbeskrivelse og utomhusplan, geoteknikk etc.

Følgende momenter skal minimum vurderes i rapporten:

  • Bestemmelser og tidligere planer

  • Vurdering av grunnforhold

  • Beskrivelse av dagens situasjon

  • Plassering og valg av tiltak for overvannshåndtering

  • Overvannssystem for fremtidig situasjon

 

I tillegg skal mer enn 50 % av overvannet håndteres åpent, f.eks. ved fordrøyningsdammer, infiltrasjonsbaserte tiltak, grønne tak og arealer tilrettelagt for kontrollert oversvømmelse.fordrøyningsdammer, infiltrasjonsbaserte tiltak, grønne tak og arealer tilrettelagt for kontrollert oversvømmelse.

Dette vil omfatte fysiske tiltak som fordrøyer, altså tilbakeholder, overvannet midlertidig lokalt før utløp til vassdrag eller kommunalt avløpssystem. Grensene for hva som oppfattes som store nedbørsmengder avhenger av områdetypen, se tabell 8.22.2.

Tabell 8.22.2: Norsk Vanns anbefalte minimums dimensjonerende gjentaksintervall. Data hentet fra Norsk Vann (2008).
Dimensjonerende gjentaksintervall for nedbør Områdetype
5 år Områder med lavt skadepotensiale (utkantområder, landkommuner etc)
10 år Boligområder
20 år Bysenter/industriområder/forretningsstrøk
30 år Underganger/områder med meget høyt skadepotensiale

Det skal benyttes lokal nedbørstatistikk (f.eks. fra E-klima.no) ved beregning av store nedbørsmengder (Trinn 2 i figur 2). Dimensjonerende nedbør skal multipliseres med en klimafaktor for å ivareta forventet økt nedbør som følge av global oppvarming. Valg av klimafaktor bør gjøres basert på siste oppdaterte estimater, f.eks. klimaservicesenteret.no.

Informasjon om kravet: 

Dette kriteriet vil bli regnet ut av en VA-ingeniør i prosjekteringen, som kartlegger alternative fordrøyningstiltak i en rapport. Rapporten bør inneholde en del momenter som listet opp i kravet, dette kan utdypes noe:

  • Bestemmelser og tidligere planer: F.eks. kort gjennomgang av bestemmelser i regulering eller kommuneplan knyttet til håndtering av overvann.

  • Vurdering av grunnforhold: F.eks. vurdering av løsmasse-sammensetning, grunnvannsnivå og infiltrasjonsevne.

  • Beskrivelse av dagens situasjon: For eksempel:

    • Områdeavgrensing
    • Beskrivelse av befaringen (tid, dato, værforhold)
    • Eksisterende overvannssystem
    • Vurdering av naturlik vannbalanse
    • Tilstand på nærliggende vassdrag (hydrologi og vannkvalitet)
    • Eksisterende flomveier
    • Evt. historiske overvanns-utfordringer
    • Grøntstruktur
    • Avrenning fra tilstøtende områder
  • Plassering og valg av tiltak for overvannshåndtering: For eksempel:

    • Beregning av overvannsmengder basert på fremtidig arealbruk
    • Plassering og dimensjonering av tiltak for håndtering av overvann som imøtekommer kravene for basisnivå og ev. avansert nivå.
  • Overvannssystem for fremtidig situasjon. F.eks beskrivelse av hvordan ambisjonsnivået på dette kravet skal oppnås.

Generelt er følgende utfordringer knyttet til lukkede systemer for håndtering av overvann:

  • Påslipp til offentlig avløpsanlegg: Systemene forutsetter ofte et påslipp av overvann på kommunalt avløpsanlegg som i mange tilfeller har begrenset kapasitet.

  • Vannbalanse: Nedbør transporteres ut av området uten mulighet for infiltrasjon, fordampning eller opptak i vegetasjon, som ellers vil kunne sikre en naturlik vannbalanse. Grunnvannsnivået reduseres med påfølgende setningsskader.

  • Fremmedvann: Ved tilførsel til felles avløpssystem, vil rent overvann tilføres avløpsrenseanlegg. Det uønskede vannet som tilføres avløpsrenseanlegget omtales som ofte som «fremmedvann».

  • Kapasitet: Kapasiteten i systemet er begrenset av sluk, diameter på ledninger, kummer etc.

  • Vanskeliggjør naturbasert rensing: Det kan være utfordrende å kombinere lukkede overvannsystemer med naturbasert rensing av forurenset overvann.

  • Rensing: Med unntak av sandfang og oljeutskillere, er det et begrenset antall tilgjengelige rensetiltak som kan kombineres med et lukket system.

  • Drift og vedlikehold: Å identifisere behov for nødvendig drift og vedlikehold er utfordrende ettersom systemene ligger under bakkenivå.

  • Tilleggsverdier: Et lukket system gir minimalt med tilleggsverdier. Funksjonen til lukkede underjordiske overvannssystemer er kun å fordrøye og videreføre overvann.

  • Volumbehov under bakkenivå: Lukkede fordrøyningsløsningen for overvann krever volumer under bakkenivå. I byområder vil dette kunne oppta volumer som vi i fremtiden ønsker å benytte til annen infrastruktur.

Fortetting medfører ofte at uberørt terreng erstattes med impermeable overflater som tak, asfalt og betong. Sammen med klimaendringer og forventet økning i nedbørintensiteter, medfører fortetting økte overvannsmengder som må håndteres lokalt for å ikke overbelaste avløpsanlegg eller vassdrag.

For å imøtekomme dagens og fremtiden utfordringer knyttet til overvann, anbefaler Norsk Vann at overvann håndteres etter tre-trinnstrategien (Figur 1). Sammenliknet med den opprinnelige tretrinnsstrategien, er det i figuren lagt til et trinn 0 som omfatter den helhetlige planleggingen som skal sikre gjennomføring av de etterfølgende trinnene.

Figur 1: Tretrinnsstrategi for håndtering av overvann basert på Norsk Vann. I forhold til opprinnelig figur er det lagt til et trinn 0 som omfatter den planlegging som er nødvendig for å sikre vannhåndtering gjennom tre trinn.

Analyser fra Oslo viser at 95 % av års-nedbøren typisk utgjør om lag en tredjedel av nedbørmengdene med 2 års gjentaksintervall. Som illustrert i Figur 2 vil tiltak i trinn 1 håndtere det aller meste av vannet på årsbasis, men ha begrenset effekt på kraftige regn.

•	Figur 2: Illustrasjon av hvor vannmengdene håndteres (fordeling på ulike trinn) ved ekstremnedbør (venstre) og på årsbasis (høyre) i henhold til tre-trinnsstrategien.

 

Eksempel:

Et område skal bygges ut.

  • For avansert ambisjonsnivå skal 50 % av store nedbørsmengder håndteres åpent.

  • Utløp av overvann fra området er til kommunalt avløpssystem. Kommunen tillater maksimalt 10 l/s.

  • For området må vi etter tabell 8.22.2 håndtere 10 års regnet lokalt (10 års regnet er altså stor nedbørmengde her).

  • Gå til eklima.no og last ned lokal IVF-statistikk for planområdet, og hent ut data for 10 års regnet. Multipliser dataene med en klimafaktor,forventet relativ økning av nedbørintensitet. (Norsk Vann anbefaler at det benyttes en klimafaktor på mellom 1,3 og 1,5 for dimensjonering av nye avløpsanlegg med levetid på 100 år).

  • Beregn totalt fordrøyningsvolum for hele området (f.eks. 100 m³) etter metode beskrevet i rapport 193.

  • Minst 50 m³ av fordrøyningsvolumet skal være over bakken (håndteres åpent på tak, regnbed mm ).

  • De resterende 50 m³ kan i prinsippet håndteres under bakken i store rør-magasin.

Relaterte lenker: 

Publisert: 08. Feb 2018, Sist endret: 26. sep 2018