Transportutredning

Grupper: 
  • Prosjektering
Kategori: 
  • Transport
  • Miljø
  • Bygg

Basis

Krav- og kriterietyper: 
  • Teknisk spesifikasjon (Kravspesifikasjon)

Hovedformål: 

Motiv

For mange bygg gir transport til og fra bygget i driftsfasen mer klimagassutslipp enn klimagassutslipp fra materialbruk fra oppføring og energi i drift tilsammen. Utredning av transportbehovet til og fra bygget er viktig uavhengig av hvor bygget ligger.

Miljøhensyn er en hoveddriver for ny teknologi. Elektrifisering av kjøretøy og sykler er det mest nærliggende eksemplet, selvkjørende kjøretøy et annet. På lengre sikt vil kanskje droner kunne spille en rolle.

 

Argument

Hensikten med kriteriet er å tilrettelegge for miljøvennlig, sikker og rasjonell transport til og fra bygget. Transportteknologi og transportvaner er i utvikling, og kravene i dette kriteriet hjelper først og fremst byggherre til å ta høyde for fremtidig utvikling.

En transportutredning vil gi innsikt i hva bygget skaper av transportbehov, hvordan dette skal løses på kort og lengre sikt, og hvilke bygningsmessige tiltak og prioriteringer det innebærer.

Transportutredningens omfang må gjenspeile byggets størrelse, egenskaper og beliggenhet. Det overordnede målet er at du i utredningen tar høyde for å stimulere til miljøvennlig transport, og at du er fremtidsrettet når det gjelder ny teknologi og nye transportformer.

Transport til og fra bygg må løses med en ny sammensetning av transportmidler. Drivkraften er først og fremst å redusere klimagassutslipp, men også bidra til forbedring av lokal luftkvalitet. Videre er ressursbruk knyttet til arealer og veier viktig.

Publikums preferanser er i stor utvikling. Et eksempel: I de senere år har parkeringskapasitet / trafikkapasitet ved barneskoler mange steder blitt overskredet fordi foreldre velger å kjøre barna sine. Noen steder har dette avstedkommet ønsker om å utvide P-kapasiteten, bl.a. for å ivareta sikkerhet. Andre steder har de valgt det motsatte, nemlig å «forby» foreldreparkering i nærheten av skolene, og med det stimulere barn til å gå/sykle. Motivet er redusert utslipp, bedre helse og bygging av relasjoner mellom elevene.

Reduksjon av transportbehov:

I noen tilfeller kan du i planlegging av nye bygg bidra til å redusere transportbehovet. Det kan f.eks. skje ved hjelp av utvidet lagerkapasitet (kantinevarer), kommunikasjonsløsninger med god tilrettelegging for hjemmekontor, tilpasning av nærings- og servicebygg næ­r utvikling av nye boområder, osv.

Transportmidler og -løsninger:

Så langt har kapasitet for parkering av privatbiler vært et viktig tema når bygg planlegges. Ofte tas det utgangspunkt i en kommunal P-faktor i planleggingen. Parkering av biler vil fortsatt være av stor viktighet, men parkeringskapasiteten henger sammen med politiske prioriteringer. P-plasser for sykler og nullutslippskjøretøy med infrastruktur for lading/fylling kan være gode alternativer til tradisjonelle p-plasser.

Transportfunksjoner:

For å redusere utslippene fra transport, bør du allerede i planleggingsfasen stimulere til miljøvennlig transport, og prioritere de ulike transportløsninger etter illustrasjonen under.

 

Kravformulering: 

Det skal lages en utredning som vurderer transportbehovet til og fra bygget i driftsfasen. Utredningen skal gjøres i forprosjekt og detaljeres videre i detaljprosjektet. Den skal anbefale tiltak som reduserer klimagassutslipp fra transport. Relevante tiltak skal implementeres i prosjekteringen. Påvirkning på kostnader eller fremdrift skal omtales i utredningen.

Gange: Tilrettelegging for gående kan du gjøre med gangveier og stier som naturlige valg. God tilrettelegging av inngangsområde for å unngå kryssing med kjøretøy. Tilstrekkelig med garderobe/dusjmuligheter, tørkemuligheter for tøy. P-muligheter for transportvogner og barnevogner

Sykkel: Som for gange. I tillegg bør du tilrettelegge for sikker sykkelparkering, gjerne innelåst, under tak. Tilstrekkelig parkering for sykkelvogner og transportsykler. Lademuligheter for el-sykler.

Buss, sporvogn: Tilrettelegge for av- og påstigning fra buss. Undersøke muligheter for å tilpasse kollektivtilbud (kjøretrasé, frekvens).

Biler: P-kapasitet bør tilrettelegges på grunnlag av byggherre policy, f.eks. når det gjelder betaling, behovsprøving osv. Ettersom en stadig større del av bilflåten er nullutslipp bør du tilrettelegge for lade- og fyllemuligheter for en vesentlig andel.

Følgende elementer skal som et minimum inngå i utredningen:
Tema som skal utredes Beskrivelse av tema
a) Transportomfang Vurdere transportomfang, fordeling på gange, sykkel, kollektiv, bil.
b) og c) Parkeringsplasser for bil og sykkel

Antall og størrelser for biler, sykler, el-sykler, transportsykler, sykkelhengere. I dette inngår også at sykler kan parkeres sikkert mht. tyveri og hærverk, og også under tak, skjermet mot vind og regn. Behov for parkeringsplasser med ladekapasitet både for el-biler og el-sykler skal fastlegges og nødvendig kapasitet prosjekteres.

For større bygg, og for beboelsesbygg skal utredningen vise tilrettelegging for bildelingsordninger. F.eks. kan en andel av P-kapasiteten reserveres for biler som inngår i slik(e) ordninger.
d) God tilretteleggelse for gående og syklende (inkludert kapasitet på garderobe/dusj), slik at flyten av personer til og fra bygget skjer på en sikker og funksjonell måte.

Gode garderobefasiliteter (dusj, tørkemuligheter, m.m.) for gående, syklister og mosjonister.

God logistisk flyt som sikrer at flyten av personer til og fra bygget skje på en sikker og funksjonell måte. Dette betyr bl.a:

  • At gående/syklende ikke bør krysse veier og parkering for varetransport.

  • At kollektivtransport ikke hindres av bilkjøring, varetransport

  • At P-område for sykler mm ligger hensiktsmessig til i forhold til inngang/garderobe.

  • At oppsamling og bortkjøring av avfall kan skje uten å komme i konflikt med hensyn til støy, gående, syklende, lekeplasser, m.m.

  • At utrykningskjøretøy har tilstrekkelig manøverområde.
e) God logistisk flyt for levering av varer og tjenester i driftsfasen.

Levering av varer og tjenester i driftsfasen (tiltak for å begrense påvirkningen fra disse). God logistisk flyt som sikrer at flyten av varer til og fra bygget skje på en sikker og funksjonell måte. Dette betyr bl.a:

  • At oppsamling og bortkjøring av avfall kan skje uten å komme i konflikt med hensyn til støy, gående, syklende, lekeplasser, m.m.

  • At utrykningskjøretøy har tilstrekkelig manøverområde.
f) Tilrettelegge for ladeinfrastruktur ved alle p-plasser. Mulighet for å tilrettelegge for ladeinfrastruktur (elektriske føringer, enten i form av rør eller kanaler fra sikringsskap/fordelingstavler) til parkeringsplasser i eller i tilknytning til bygningen, for fremtidig øking av antall ladeplasser. I dette ligger også håndtering av eventuelt effektproblematikk.

 

Informasjon om kravet: 

Transportbehovet til og fra bygget er viktig uavhengig av hvor bygget ligger. En skole i distriktene har andre transportbehov enn om skolen ligger i et bysentrum.

Transport til og fra morgendagens bygg vil måtte løses med en ny sammensetning av transportmidler. Drivkraften er først og fremst å redusere klimagassutslipp, men også bidra til forbedring av lokal luftkvalitet. Videre er ressursbruk knyttet til arealer (veier) viktig.

Morgendagens transportløsninger oppstår på bakgrunn av ny teknologi, nye logistikksystemer i samfunnet og med endrede preferanser hos publikum.

Miljøhensyn er en hoveddriver for ny teknologi. Elektrifisering av kjøretøy og sykler er det mest nærliggende eksemplet, selvkjørende kjøretøy et annet. På lengre sikt vil kanskje droner kunne spille en rolle.

Publikums preferanser er i stor utvikling. Et eksempel: I de senere år har parkeringskapasitet / trafikkapasitet ved barneskoler mange steder blitt overskredet fordi foreldre velger å kjøre barna sine. Noen steder har dette avstedkommet ønsker om å utvide P-kapasiteten, bl.a. for å ivareta sikkerhet. Andre steder har de valgt det motsatte, nemlig å «forby» foreldreparkering i nærheten av skolene, og med det stimulere barn til å gå/sykle. Motivet er redusert utslipp, bedre helse og bygging av relasjoner mellom elevene.

Reduksjon av transportbehov:
I noen tilfeller kan det være slik at du gjennom planlegging av nye bygg kan bidra til å redusere transportbehovet. Det kan f.eks. skje ved hjelp av utvidet lagerkapasitet (kantinevarer), kommunikasjonsløsninger med god tilrettelegging for hjemmekontor, tilpasning av nærings- og servicebygg næ­r utvikling av nye boområder, osv.

Transportmidler og -løsninger:
Så langt har kapasitet for parkering av privatbiler vært et viktig tema når bygg planlegges. Ofte tas det utgangspunkt i en kommunal P-faktor i planleggingen. Parkering av biler vil fortsatt være av stor viktighet, men parkeringskapasiteten henger sammen med politiske prioriteringer.

Logistisk flyt:
Flyten av personer og varer til og fra bygg bør skje på en sikker og funksjonell måte. Dette betyr bl.a.

  • At gående/syklende ikke bør krysse veier og parkering for varetransport.

  • At kollektivtransport ikke hindres av bilkjøring, varetransport

  • At P-område for sykler mm ligger hensiktsmessig til i forhold til inngang/garderobe.

  • At oppsamling og bortkjøring av avfall kan skje uten å komme i konflikt med hensyn til støy, gående, syklende, lekeplasser, m.m.

  • At utrykningskjøretøy har tilstrekkelig manøverområde.

Avansert

Krav- og kriterietyper: 
  • Teknisk spesifikasjon (Kravspesifikasjon)

Hovedformål: 

Motiv

For mange bygg gir transport til og fra bygget i driftsfasen mer klimagassutslipp enn klimagassutslipp fra materialbruk fra oppføring og energi i drift tilsammen. Utredning av transportbehovet til og fra bygget er viktig uavhengig av hvor bygget ligger.

Miljøhensyn er en hoveddriver for ny teknologi. Elektrifisering av kjøretøy og sykler er det mest nærliggende eksemplet, selvkjørende kjøretøy et annet. På lengre sikt vil kanskje droner kunne spille en rolle.

 

Argument

Hensikten med kriteriet er å tilrettelegge for miljøvennlig, sikker og rasjonell transport til og fra bygget. Transportteknologi og transportvaner er i utvikling, og kravene i dette kriteriet hjelper først og fremst byggherre til å ta høyde for fremtidig utvikling.

En transportutredning vil gi innsikt i hva bygget skaper av transportbehov, hvordan dette skal løses på kort og lengre sikt, og hvilke bygningsmessige tiltak og prioriteringer det innebærer.

Transportutredningens omfang må gjenspeile byggets størrelse, egenskaper og beliggenhet. Det overordnede målet er at du i utredningen tar høyde for å stimulere til miljøvennlig transport, og at du er fremtidsrettet når det gjelder ny teknologi og nye transportformer.

Transport til og fra bygg må løses med en ny sammensetning av transportmidler. Drivkraften er først og fremst å redusere klimagassutslipp, men også bidra til forbedring av lokal luftkvalitet. Videre er ressursbruk knyttet til arealer og veier viktig.

Publikums preferanser er i stor utvikling. Et eksempel: I de senere år har parkeringskapasitet / trafikkapasitet ved barneskoler mange steder blitt overskredet fordi foreldre velger å kjøre barna sine. Noen steder har dette avstedkommet ønsker om å utvide P-kapasiteten, bl.a. for å ivareta sikkerhet. Andre steder har de valgt det motsatte, nemlig å «forby» foreldreparkering i nærheten av skolene, og med det stimulere barn til å gå/sykle. Motivet er redusert utslipp, bedre helse og bygging av relasjoner mellom elevene.

Reduksjon av transportbehov:

I noen tilfeller kan du i planlegging av nye bygg bidra til å redusere transportbehovet. Det kan f.eks. skje ved hjelp av utvidet lagerkapasitet (kantinevarer), kommunikasjonsløsninger med god tilrettelegging for hjemmekontor, tilpasning av nærings- og servicebygg næ­r utvikling av nye boområder, osv.

Transportmidler og -løsninger:

Så langt har kapasitet for parkering av privatbiler vært et viktig tema når bygg planlegges. Ofte tas det utgangspunkt i en kommunal P-faktor i planleggingen. Parkering av biler vil fortsatt være av stor viktighet, men parkeringskapasiteten henger sammen med politiske prioriteringer. P-plasser for sykler og nullutslippskjøretøy med infrastruktur for lading/fylling kan være gode alternativer til tradisjonelle p-plasser.

Transportfunksjoner:

For å redusere utslippene fra transport, bør du allerede i planleggingsfasen stimulere til miljøvennlig transport, og prioritere de ulike transportløsninger etter illustrasjonen under.

Kravformulering: 

Det skal lages en utredning som vurderer transportbehovet til og fra bygget i driftsfasen. Utredningen skal gjøres i forprosjekt og detaljeres videre i detaljprosjektet. Den skal anbefale tiltak som reduserer klimagassutslipp fra transport. Relevante tiltak skal implementeres i prosjekteringen. Påvirkning på kostnader eller fremdrift skal omtales i utredningen.

Gange: Tilrettelegging for gående kan du gjøre med gangveier og stier som naturlige valg. God tilrettelegging av inngangsområde for å unngå kryssing med kjøretøy. Tilstrekkelig med garderobe/dusjmuligheter, tørkemuligheter for tøy. P-muligheter for transportvogner og barnevogner.

Sykkel: Som for gange. I tillegg bør du tilrettelegge for sikker sykkelparkering, gjerne innelåst, under tak. Tilstrekkelig parkering for sykkelvogner og transportsykler. Lademuligheter for el-sykler.

Buss, sporvogn: Tilrettelegge for av- og påstigning fra buss. Undersøke muligheter for å tilpasse kollektivtilbud (kjøretrasé, frekvens).

Biler: P-kapasitet bør tilrettelegges på grunnlag av byggherre policy, f.eks. når det gjelder betaling, behovsprøving osv. Ettersom en stadig større del av bilflåten er nullutslipp bør du tilrettelegge for lade- og fyllemuligheter for en vesentlig andel.

Følgende elementer skal som et minimum inngå i utredningen:

Tema som skal utredes Beskrivelse av tema
a) Transportomfang Vurdere transportomfang, fordeling på gange, sykkel, kollektiv, bil.
b) og c) Parkeringsplasser for bil og sykkel

Antall og størrelser for biler, sykler, el-sykler, transportsykler, sykkelhengere. I dette inngår også at sykler kan parkeres sikkert mht. tyveri og hærverk, og også under tak, skjermet mot vind og regn. Behov for parkeringsplasser med ladekapasitet både for el-biler og el-sykler skal fastlegges og nødvendig kapasitet prosjekteres.

For større bygg, og for beboelsesbygg skal utredningen vise tilrettelegging for bildelingsordninger. F.eks. kan en andel av P-kapasiteten reserveres for biler som inngår i slik(e) ordninger.
d) God tilretteleggelse for gående og syklende (inkludert kapasitet på garderobe/dusj), slik at flyten av personer til og fra bygget skjer på en sikker og funksjonell måte.

Gode garderobefasiliteter (dusj, tørkemuligheter, m.m.) for gående, syklister og mosjonister.

God logistisk flyt som sikrer at flyten av personer til og fra bygget skje på en sikker og funksjonell måte. Dette betyr bl.a:

  • At gående/syklende ikke bør krysse veier og parkering for varetransport.

  • At kollektivtransport ikke hindres av bilkjøring, varetransport

  • At P-område for sykler mm ligger hensiktsmessig til i forhold til inngang/garderobe.

  • At oppsamling og bortkjøring av avfall kan skje uten å komme i konflikt med hensyn til støy, gående, syklende, lekeplasser, m.m.

  • At utrykningskjøretøy har tilstrekkelig manøverområde.
e) God logistisk flyt for levering av varer og tjenester i driftsfasen.

Levering av varer og tjenester i driftsfasen (tiltak for å begrense påvirkningen fra disse). God logistisk flyt som sikrer at flyten av varer til og fra bygget skje på en sikker og funksjonell måte. Dette betyr bl.a:

  • At oppsamling og bortkjøring av avfall kan skje uten å komme i konflikt med hensyn til støy, gående, syklende, lekeplasser, m.m.

  • At utrykningskjøretøy har tilstrekkelig manøverområde.
f) Tilrettelegge for ladeinfrastruktur ved alle p-plasser. Mulighet for å tilrettelegge for ladeinfrastruktur (elektriske føringer, enten i form av rør eller kanaler fra sikringsskap/fordelingstavler) til parkeringsplasser i eller i tilknytning til bygningen, for fremtidig øking av antall ladeplasser. I dette ligger også håndtering av eventuelt effektproblematikk.
g) Undersøke endringer i kollektivtilbud. Undersøke grunnlag for eventuelle endringer i kollektivtilbud, f.eks. nye bussfrekvenser, traseer og holdeplasser. Som underlag for dialog med leverandører av offentlig kommunikasjon.
 
Informasjon om kravet: 

Transportbehovet til og fra bygget er viktig uavhengig av hvor bygget ligger. En skole i distriktene har andre transportbehov enn om skolen ligger i et bysentrum.

Transport til og fra morgendagens bygg vil måtte løses med en ny sammensetning av transportmidler. Drivkraften er først og fremst å redusere klimagassutslipp, men også bidra til forbedring av lokal luftkvalitet. Videre er ressursbruk knyttet til arealer (veier) viktig.

Morgendagens transportløsninger oppstår på bakgrunn av ny teknologi, nye logistikksystemer i samfunnet og med endrede preferanser hos publikum.

Miljøhensyn er en hoveddriver for ny teknologi. Elektrifisering av kjøretøy og sykler er det mest nærliggende eksemplet, selvkjørende kjøretøy et annet. På lengre sikt vil kanskje droner kunne spille en rolle.

Publikums preferanser er i stor utvikling. Et eksempel: I de senere år har parkeringskapasitet / trafikkapasitet ved barneskoler mange steder blitt overskredet fordi foreldre velger å kjøre barna sine. Noen steder har dette avstedkommet ønsker om å utvide P-kapasiteten, bl.a. for å ivareta sikkerhet. Andre steder har de valgt det motsatte, nemlig å «forby» foreldreparkering i nærheten av skolene, og med det stimulere barn til å gå/sykle. Motivet er redusert utslipp, bedre helse og bygging av relasjoner mellom elevene.

Reduksjon av transportbehov:
I noen tilfeller kan det være slik at du gjennom planlegging av nye bygg kan bidra til å redusere transportbehovet. Det kan f.eks. skje ved hjelp av utvidet lagerkapasitet (kantinevarer), kommunikasjonsløsninger med god tilrettelegging for hjemmekontor, tilpasning av nærings- og servicebygg næ­r utvikling av nye boområder, osv.

Transportmidler og -løsninger:
Så langt har kapasitet for parkering av privatbiler vært et viktig tema når bygg planlegges. Ofte tas det utgangspunkt i en kommunal P-faktor i planleggingen. Parkering av biler vil fortsatt være av stor viktighet, men parkeringskapasiteten henger sammen med politiske prioriteringer.

Logistisk flyt:
Flyten av personer og varer til og fra bygg bør skje på en sikker og funksjonell måte. Dette betyr bl.a.

  • At gående/syklende ikke bør krysse veier og parkering for varetransport.

  • At kollektivtransport ikke hindres av bilkjøring, varetransport

  • At P-område for sykler mm ligger hensiktsmessig til i forhold til inngang/garderobe.

  • At oppsamling og bortkjøring av avfall kan skje uten å komme i konflikt med hensyn til støy, gående, syklende, lekeplasser, mm.

  • At utrykningskjøretøy har tilstrekkelig manøverområde.

Kriterierelasjoner og konflikter: 

Miljøprogram

Relatert kriterium

Miljøprogram brukes i tidligfase for å fastsette miljømålene for prosjektet.

Prosjekteringsgruppeleder (P) og arkitekt (A) sin egnethet for prosjektet

Relatert kriterium

For å sikre at transportutredningen blir fulgt opp kan en ha miljøkompetanse hos leverandøren som et kontraktskrav

Miljøledelse

Relatert kriterium

Miljøledelsessystem sikrer oppfølging av transportutredningen.

Miljøkompetanse hos tilbudt personell

Relatert kriterium

Kompetanse hos personell bidrar til at miljøkravene ivaretas.

Publisert: 08. Feb 2018, Sist endret: 26. sep 2018