Bevaring av naturmangfold
- Prosjektering
- Økologi og overvann
Basis
- Teknisk spesifikasjon (Kravspesifikasjon)
Hovedformål:
Motiv
Utbygging er i dag den største trusselen mot vårt naturmangfold. To tredjedeler av dyre- og fiskeartene som fantes i verden 1970 vil være borte i 2020, og 70-80 % av grøntstrukturen i våre byer og tettsteder er nedbygd siden 1950 – tallet.
Fremmede arter fortrenger ofte lokalt artsmangfold og er derfor en stor trussel mot norsk natur. Arter som er vurdert til å utgjøre høy eller svært høy økologisk risiko mot norsk naturmangfold er registrert i norsk svarteliste. Artene betegnes derfor ofte som svartelistede arter.
Argument
Utbygginger kan bidra til å øke områdets naturmangfold og økologiske verdi ved ulike titlak.
Blågrønne strukturer er vann og vegetasjon. Utvikling av flerfunksjonelle blågrønne strukturer med åpen overvannshåndtering, er et viktig klimatilpasningstiltak i byer og tettsteder som også tilrettelegger for utvikling av stedegen natur.
Flerfunksjonelle blågrønne strukturer kan også bidra til å øke områdets attraktivitet gjennom gode møteplasser, økt mobilitet, temperaturregulering, renere luft, fremmet folkehelse – bedre leveområder også for mennesker.
Ved å stille krav til bruk av kvalifisert økolog for registrering, vurdering og mulig fjerning av svartelistede arter vil en sikre uønsket spredning av fremmede arter og dermed også ivaretakelse av verdifullt naturmangfold.
Kravformulering:
Leverandør skal undersøke om svartelistede arter eksisterer på området, og dokumenteres i en rapport som skal inneholde minimum:
Kartfestet registrering (SOSI) av de enkelte artene
Tabell med navn og kort beskrivelse av artene
Bekreftelse på at artene registreres i artskart
Plan over hvilke arter det er aktuelt å bekjempe og forslag til hvordan disse fjernes
Artene skal registreres i https://www.artsdatabanken.no/Pages/236414
Rapport fra leverandør skal være ferdigstilt i god tid før endelige utomhusplaner ferdigstilles, slik at utbygger har mulighet til å ivareta anbefalingene i rapporten.
Informasjon om kravet:
For svartelistede arter er kravet spesielt aktuelt ved utbygginger nær verdifulle naturtyper og sårbar natur, og mindre aktuelt i tette urbane strøk. Befaringer bør derfor foretas så nært opp til utbyggingtidspunkt som mulig. For å fange opp flest mulig arter, bør det foretas minst to befaringer i tidsrommet mai-september.
Et søk etter verdifulle naturtyper i nærområdet i Miljødirektoratets karttjeneste naturbase kan vise hvilke arter som er naturlig for stedet.
Økologisk verdi er alltid aktuelt. Tidligere utbygde tomter i tett by har ofte størst potensial for økt økologisk verdi, men det er også viktig å iverksette tiltak i mer spredtbygde strøk. Eksempler på: tiltak er opprettelse av nye økologisk verdifulle habitater på takarealene ved å bruke vegetasjon som er karakteristisk for Oslofjordområdet med rik artsrikdom. I tillegg kan du å lage mindre felt med død ved, og åpne felt med sand og stein som blir egnede leveområder for insekter.
Tabellen under viser en bruttoliste over tiltak som kan være aktuelle i en utbyggingssammenheng:
Tiltak | Egnede områder | Redegjørelse |
---|---|---|
Minst 50 % av tomtens areal skal ha vegetasjon | alle | I de fleste tilfeller vil grønne tak – som også er viktig for lokal overvannshåndtering bidra til at kravet kan innfris. |
I hovedsak bør det brukes naturlig hjemhørende arter. Ingen av artene må være registrert i norsk svarteliste, og artene bør være økologisk risikovurdert. | alle |
Naturlig hjemhørende arter understøtter lokalt verdifullt naturmangfold. F. eks er enkelte sommerfuglarter knyttet til en spesiell plante. |
Utvikling av flersjiktet natur | alle | Vekster deles i naturen ofte inn i fire sjikt (bunn, felt, busk og tre). Flersjiktet natur bidrar til økt naturmangfold. |
Grønne tak | tak |
Grønt tak utgjør et betydelig potensial for utvikling av artsmangfold og styrking av økologiske sammenhenger. Ofte foretrekkes tak med varierende dybde på vekstmediet, både med tanke på utvikling av naturmangfold og økologiske sammenhenger, og for å tilpasses takets tåleevne (laster). Utover sedum, anses eng og strandvegetasjon som egnet for grønne tak. Eks. på krav: minst 30 % av taket skal ha naturlig hjemhørende eng- eller strandvegetasjon. |
Bekkeåpninger / restaureringer | Bekkeåpning eller restaurering er en god mulighet til å utvikle rikt naturmangfold. | |
Regnbed, grøfter | Overvannstiltak i form av regnbed og grøfter åpner for utvikling av stedegen våtmarkvegetasjon. | |
Åpne partier med sand og små stener | alle | Åpne partier med sand og mindre stener legger til rette for sandlevende insekter, f. eks bier. |
Ved | alle | Død ved, fortrinnsvis av løvtrevirke vil kunne skape gode leveområder for insekter. |
Insekthotell | alle | Insekthotell vil kunne skape et hjem for blant annet solitære bier. |
Fuglekasser | Tak, vegger og trær | Understøtter fuglelivet |
Flaggermuskasser | Tak, vegger og trær | Kan bidra til å ivareta truende arter |
Avansert
- Teknisk spesifikasjon (Kravspesifikasjon)
Hovedformål:
Motiv
Utbygging er i dag den største trusselen mot vårt naturmangfold. To tredjedeler av dyre- og fiskeartene som fantes i verden 1970 vil være borte i 2020, og 70-80 % av grøntstrukturen i våre byer og tettsteder er nedbygd siden 1950 – tallet.
Fremmede arter fortrenger ofte lokalt artsmangfold og er derfor en stor trussel mot norsk natur. Arter som er vurdert til å utgjøre høy eller svært høy økologisk risiko mot norsk naturmangfold er registrert i norsk svarteliste. Artene betegnes derfor ofte som svartelistede arter.
Argument
Utbygginger kan bidra til å øke områdets naturmangfold og økologiske verdi ved ulike titlak.
Blågrønne strukturer er vann og vegetasjon. Utvikling av flerfunksjonelle blågrønne strukturer med åpen overvannshåndtering, er et viktig klimatilpasningstiltak i byer og tettsteder som også tilrettelegger for utvikling av stedegen natur.
Flerfunksjonelle blågrønne strukturer kan også bidra til å øke områdets attraktivitet gjennom gode møteplasser, økt mobilitet, temperaturregulering, renere luft, fremmet folkehelse – bedre leveområder også for mennesker.
Ved å stille krav til bruk av kvalifisert økolog for registrering, vurdering og mulig fjerning av svartelistede arter vil en sikre uønsket spredning av fremmede arter og dermed også ivaretakelse av verdifullt naturmangfold.
Kravformulering:
Leverandør skal undersøke om svartelistede arter eksisterer på området, og dokumenteres i en rapport som skal inneholde minimum:
Kartfestet registrering (SOSI) av de enkelte artene
Tabell med navn og kort beskrivelse av artene
Bekreftelse på at artene registreres i artskart
Plan over hvilke arter det er aktuelt å bekjempe og forslag til hvordan disse fjernes
Artene skal registreres i https://www.artsdatabanken.no/Pages/236414
Rapport fra leverandør skal være ferdigstilt i god tid før endelige utomhusplaner ferdigstilles, slik at utbygger har mulighet til å ivareta anbefalingene i rapporten.
En økolog skal undersøke hvilke tiltak som er aktuelle for å øke tomtens økologiske verdi.
Rapport skal dokumentere at det er gjennomført befaring før byggearbeidet, inkl. forberedende arbeider, er blitt gjennomført på tomta, og skal minimum inneholde:
-
Beskrivelse av dagens situasjon
Ortofoto med områdeavgrensing
Kartfestede bilder fra befaring
Beskrivelse av befaringen (tid, dato, værforhold)
Beskrivelse av funn i form av tabell som viser registrerte arter.
-
Dokumentasjon for økt økologisk verdi
Planteliste og tiltak skal utarbeides i samråd med - og godkjennes av økolog.
-
Oppfølging
Egnet forvaltningsplan for landskap og leveområder på tomten for minimum de 5 første årene etter at prosjektet er ferdigstilt
-
Aktuelle vedlegg
Bekreftelse på kvalifisert økolog
Utomhusplan / landskapsplan
Planteliste
Rapport fra økolog skal være ferdigstilt i god tid før endelige utomhusplaner ferdigstilles, slik at utbygger har mulighet til å ivareta anbefalingene som er gitt i rapporten.
Det skal dokumenteres ved hjelp av kort redegjørelse for relevant erfaring at økologen er kvalifisert gjennom:
Minst 3 års erfaring innen økologi i løpet av de fem siste årene. Erfaringen skal tydelig vise en praktisk forståelse av faktorer som påvirker miljøet i forbindelse med utbygging og bygd miljø. Dette omfatter å gi råd og veiledning i vern og forbedring av miljøet og i risikoreduserende tiltak.
Informasjon om kravet:
For svartelistede arter er kravet spesielt aktuelt ved utbygginger nær verdifulle naturtyper og sårbar natur, og mindre aktuelt i tette urbane strøk. Befaringer bør derfor foretas så nært opp til utbyggingtidspunkt som mulig. For å fange opp flest mulig arter, bør det foretas minst to befaringer i tidsrommet mai-september.
Et søk etter verdifulle naturtyper i nærområdet i Miljødirektoratets karttjeneste naturbase kan vise hvilke arter som er naturlig for stedet.
Økologisk verdi er alltid aktuelt. Tidligere utbygde tomter i tett by har ofte størst potensial for økt økologisk verdi, men det er også viktig å iverksette tiltak i mer spredtbygde strøk. Eksempler på: tiltak er opprettelse av nye økologisk verdifulle habitater på takarealene ved å bruke vegetasjon som er karakteristisk for Oslofjordområdet med rik artsrikdom. I tillegg kan du å lage mindre felt med død ved, og åpne felt med sand og stein som blir egnede leveområder for insekter.
Tiltak | Egnede områder | Redegjørelse |
---|---|---|
Minst 50 % av tomtens areal skal ha vegetasjon | alle | I de fleste tilfeller vil grønne tak – som også er viktig for lokal overvannshåndtering bidra til at kravet kan innfris. |
I hovedsak bør det brukes naturlig hjemhørende arter. Ingen av artene må være registrert i norsk svarteliste, og artene bør være økologisk risikovurdert. | alle |
Naturlig hjemhørende arter understøtter lokalt verdifullt naturmangfold. F. eks er enkelte sommerfuglarter knyttet til en spesiell plante. |
Utvikling av flersjiktet natur | alle | Vekster deles i naturen ofte inn i fire sjikt (bunn, felt, busk og tre). Flersjiktet natur bidrar til økt naturmangfold. |
Grønne tak | tak |
Grønt tak utgjør et betydelig potensial for utvikling av artsmangfold og styrking av økologiske sammenhenger. Ofte foretrekkes tak med varierende dybde på vekstmediet, både med tanke på utvikling av naturmangfold og økologiske sammenhenger, og for å tilpasses takets tåleevne (laster). Utover sedum, anses eng og strandvegetasjon som egnet for grønne tak. Eks. på krav: minst 30 % av taket skal ha naturlig hjemhørende eng- eller strandvegetasjon. |
Bekkeåpninger / restaureringer | Bekkeåpning eller restaurering er en god mulighet til å utvikle rikt naturmangfold. | |
Regnbed, grøfter | Overvannstiltak i form av regnbed og grøfter åpner for utvikling av stedegen våtmarkvegetasjon. | |
Åpne partier med sand og små stener | alle | Åpne partier med sand og mindre stener legger til rette for sandlevende insekter, f. eks bier. |
Ved | alle | Død ved, fortrinnsvis av løvtrevirke vil kunne skape gode leveområder for insekter. |
Insekthotell | alle | Insekthotell vil kunne skape et hjem for blant annet solitære bier. |
Fuglekasser | Tak, vegger og trær | Understøtter fuglelivet |
Flaggermuskasser | Tak, vegger og trær | Kan bidra til å ivareta truende arter |