Dagslys, lyskvalitet og utsyn

Grupper: 
  • Leie av eiendom
Kategori: 
  • Inneklima
  • Miljø
  • Bygg

Minimum

Krav- og kriterietyper: 
  • Teknisk spesifikasjon (Kravspesifikasjon)

Hovedformål: 

Formålet med kriteriet er å oppnå tilstrekkelig med dagslys og utsyn på arbeidsplassen. Dagslys har stor betydning for menneskets helse og trivsel, og er avgjørende for effektivitet og sikkerhet i arbeidsoperasjoner.

Kravformulering: 

Alle arealer med faste arbeidsplasser skal ha dagslys og utsyn, og skal tilfredsstille krav i «Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (Arbeidsplassforskriften)».

For å sikre utsyn i arbeidsrom skal vindusarealet minimum være ≥ 20 % av det totale innvendige veggarealet, når avstand fra arbeidsplassen til vindu maksimalt er 7 m. Når avstanden økes, må arealet økes.

For avstand på 8-11 m     > 25%

For avstand på 11-14 m   > 30%

For avstand over 14 m     > 35%

Dokumentasjon av kravet: 

Spesifiseres i leveransebeskrivelse med tegninger alternativ med fotodokumentasjon og befaring.

Informasjon om kravet: 

Alle arealer med faste arbeidsplasser skal ha dagslys og utsyn. For nye bygg er det i veiledning til teknisk forskrift gitt veiledning og føringer for løsninger som tilfredsstiller krav. Kravet kan per i dag dokumenteres ved at middeldagslysfaktor i arbeidsarealene er minst DF = 2%. Middeldagslysfaktor bør som hovedregel benyttes til vurderinger i nye og totalrehabiliterte bygg, hvor det er mulig å påvirke vindusutformingen i bygget.

Kravet til minimum middeldagslysfaktor kan alternativt dokumenteres med beregning av rommets dagslysautonomi. Dagslysautonomien beskriver hvor stor del av året som rommet vil ha tilstrekkelig belysning fra dagslys gjennom fasade/vinduer. Daglysautonomi er derfor generelt et bedre måltall enn DF til å måle dagslyskvalitet i et rom. Per i dag er dagslysautonomi ikke vanlig for dokumentasjon av dagslyskvaliteter, men om en ønsker å ta i bruk alternative solavskjermings teknologier, for eksempel Microshade, må en bruke dagslysautonomi for å dokumentere kvaliteten.

For eksisterende bygg er dette ikke mulig og derfor er det foreslått et alternativt krav for «Minimumsnivå» i denne veilederen. Kravet for «Minimumsnivå» er basert på et krav til dagslys som vurderes å tilfredsstille «Arbeidsplassforskriftens» krav til dagslys og utsyn (forskriften har ikke et tallfestet mål).

Det er en klar sammenheng mellom vinduets lystransmittans (LT-verdi), og vinduets egenskaper i forhold til soltransmisjon (g-verdi). Lavere LT-verdi, gir lavere g-verdi, og omvendt. I rom med kjølekrav er det hensiktsmessig å velge et vindu med lav g-verdi. Samtidig bør det sikres gode dagslysforhold. Det krever høy LT verdi (LT>0,7), og valget er derfor et kompromiss mellom et ønske om lav g-verdi og et ønske om høy LT verdi og høyt dagslysinnslipp. Det er vanskelig å gi noen generelle regler for anbefalte LT og g-verdier, men i rom med høyere vindusandel (vindusareal > 20% av BRA) kan det trolig velges vindu med lavere LT verdi, og dermed lavere g-verdi, men i rom med mindre vindusareal må det velges høy LT verdi.

Basis

Krav- og kriterietyper: 
  • Teknisk spesifikasjon (Kravspesifikasjon)

Hovedformål: 

Formålet med kriteriet er å oppnå tilstrekkelig med dagslys og utsyn på arbeidsplassen. Dagslys har stor betydning for menneskets helse og trivsel, og er avgjørende for effektivitet og sikkerhet i arbeidsoperasjoner.

Kravformulering: 

Alle arealer med faste arbeidsplasser skal tilfredsstille krav i teknisk forskrift, § 13-7 og 8.

Lysanleggene skal følge retningslinjene i Norsk Lyskulturs publikasjoner og dimensjoneres etter Norsk Lyskulturs siste utgave av lux-tabellen.

 

Dokumentasjon av kravet: 

Krav til dagslys er oppfylt dersom enten a, eller b er oppfylt.

a) Gjennomsnittlig dagslysfaktor i rommet er minimum 2 %.

b) I rom der ikke hele arealet er tiltenkt som oppholdssone, holder det at oppholdssonen(e) har en beregnet gjennomsnittlig dagslysfaktor på minimum 2 %. 

Samsvar dokumenteres med beregninger av mest kritiske rom i forhold til dagslysforhold. Beregninger utføres med simuleringsverktøy validert etter CIE 171:2006 og forutsetninger gitt i NS-EN 12464-1:2011 kapittel 4.4.

Informasjon om kravet: 

Alle arealer med faste arbeidsplasser skal ha dagslys og utsyn. For nye bygg er det i veiledning til teknisk forskrift gitt veiledning og føringer for løsninger som tilfredsstiller krav. Kravet kan per i dag dokumenteres ved at middeldagslysfaktor i arbeidsarealene er minst DF = 2%. Middeldagslysfaktor bør som hovedregel benyttes til vurderinger i nye og totalrehabiliterte bygg, hvor det er mulig å påvirke vindusutformingen i bygget.

Kravet til minimum middeldagslysfaktor kan alternativt dokumenteres med beregning av rommets dagslysautonomi. Dagslysautonomien beskriver hvor stor del av året som rommet vil ha tilstrekkelig belysning fra dagslys gjennom fasade/vinduer. Daglysautonomi er derfor generelt et bedre måltall enn DF til å måle dagslyskvalitet i et rom. Per i dag er dagslysautonomi ikke vanlig for dokumentasjon av dagslyskvaliteter, men om en ønsker å ta i bruk alternative solavskjermings teknologier, for eksempel Microshade, må en bruke dagslysautonomi for å dokumentere kvaliteten.

For eksisterende bygg er dette ikke mulig og derfor er det foreslått et alternativt krav for «Minimumsnivå» i denne veilederen. Kravet for «Minimumsnivå» er basert på et krav til dagslys som vurderes å tilfredsstille «Arbeidsplassforskriftens» krav til dagslys og utsyn (forskriften har ikke et tallfestet mål).

Det er en klar sammenheng mellom vinduets lystransmittans (LT-verdi), og vinduets egenskaper i forhold til soltransmisjon (g-verdi). Lavere LT-verdi, gir lavere g-verdi, og omvendt. I rom med kjølekrav er det hensiktsmessig å velge et vindu med lav g-verdi. Samtidig bør det sikres gode dagslysforhold. Det krever høy LT verdi (LT>0,7), og valget er derfor et kompromiss mellom et ønske om lav g-verdi og et ønske om høy LT verdi og høyt dagslysinnslipp. Det er vanskelig å gi noen generelle regler for anbefalte LT og g-verdier, men i rom med høyere vindusandel (vindusareal > 20% av BRA) kan det trolig velges vindu med lavere LT verdi, og dermed lavere g-verdi, men i rom med mindre vindusareal må det velges høy LT verdi.

Avansert

Krav- og kriterietyper: 
  • Teknisk spesifikasjon (Kravspesifikasjon)

Hovedformål: 

Formålet med kriteriet er å oppnå tilstrekkelig med dagslys og utsyn på arbeidsplassen. Dagslys har stor betydning for menneskets helse og trivsel, og er avgjørende for effektivitet og sikkerhet i arbeidsoperasjoner.

Kravformulering: 

Alle arealer med faste arbeidsplasser skal tilfredsstille krav i teknisk forskrift, § 13-7 og 8.

Lysanleggene skal følge retningslinjene i Norsk Lyskulturs publikasjoner og dimensjoneres etter Norsk Lyskulturs siste utgave av lux-tabellen

Skal tilfredsstille krav til 2 poeng i BREEAM-NOR 2016, Hea 1 - visuell komfort.

Dokumentasjon av kravet: 

Dokument som tilsvarer samsvarsnotat i BREEAM-NOR 2016 Hea 1 - visuell komfort, punkt 1-2 og 5-8.

Informasjon om kravet: 

Alle arealer med faste arbeidsplasser skal ha dagslys og utsyn. For nye bygg er det i veiledning til teknisk forskrift gitt veiledning og føringer for løsninger som tilfredsstiller krav. Kravet kan per i dag dokumenteres ved at middeldagslysfaktor i arbeidsarealene er minst DF = 2%. Middeldagslysfaktor bør som hovedregel benyttes til vurderinger i nye og totalrehabiliterte bygg, hvor det er mulig å påvirke vindusutformingen i bygget.

Kravet til minimum middeldagslysfaktor kan alternativt dokumenteres med beregning av rommets dagslysautonomi. Dagslysautonomien beskriver hvor stor del av året som rommet vil ha tilstrekkelig belysning fra dagslys gjennom fasade/vinduer. Daglysautonomi er derfor generelt et bedre måltall enn DF til å måle dagslyskvalitet i et rom. Per i dag er dagslysautonomi ikke vanlig for dokumentasjon av dagslyskvaliteter, men om en ønsker å ta i bruk alternative solavskjermings teknologier, for eksempel Microshade, må en bruke dagslysautonomi for å dokumentere kvaliteten.

For eksisterende bygg er dette ikke mulig og derfor er det foreslått et alternativt krav for «Minimumsnivå» i denne veilederen. Kravet for «Minimumsnivå» er basert på et krav til dagslys som vurderes å tilfredsstille «Arbeidsplassforskriftens» krav til dagslys og utsyn (forskriften har ikke et tallfestet mål).

Det er en klar sammenheng mellom vinduets lystransmittans (LT-verdi), og vinduets egenskaper i forhold til soltransmisjon (g-verdi). Lavere LT-verdi, gir lavere g-verdi, og omvendt. I rom med kjølekrav er det hensiktsmessig å velge et vindu med lav g-verdi. Samtidig bør det sikres gode dagslysforhold. Det krever høy LT verdi (LT>0,7), og valget er derfor et kompromiss mellom et ønske om lav g-verdi og et ønske om høy LT verdi og høyt dagslysinnslipp. Det er vanskelig å gi noen generelle regler for anbefalte LT og g-verdier, men i rom med høyere vindusandel (vindusareal > 20% av BRA) kan det trolig velges vindu med lavere LT verdi, og dermed lavere g-verdi, men i rom med mindre vindusareal må det velges høy LT verdi.

Spydspiss

Krav- og kriterietyper: 
  • Teknisk spesifikasjon (Kravspesifikasjon)

Hovedformål: 

Formålet med kriteriet er å oppnå tilstrekkelig med dagslys og utsyn på arbeidsplassen. Dagslys har stor betydning for menneskets helse og trivsel, og er avgjørende for effektivitet og sikkerhet i arbeidsoperasjoner.

Kravformulering: 

Alle arealer med faste arbeidsplasser skal tilfredsstille krav i Teknisk forskrift, § 13-7 og 8.

Lysanleggene skal følge retningslinjene i Norsk Lyskulturs publikasjoner og dimensjoneres etter Norsk Lyskulturs siste utgave av lux-tabellen

Skal tilfredsstille krav til 4 poeng i BREEAM-NOR 2016, Hea 1 - visuell komfort.

Dokumentasjon av kravet: 

Dokument som tilsvarer samsvarsnotat i BREEAM-NOR 2016 Hea 1 - visuell komfort, punkt 1-2 og 5-8.

Informasjon om kravet: 

Alle arealer med faste arbeidsplasser skal ha dagslys og utsyn. For nye bygg er det i veiledning til teknisk forskrift gitt veiledning og føringer for løsninger som tilfredsstiller krav. Kravet kan per i dag dokumenteres ved at middeldagslysfaktor i arbeidsarealene er minst DF = 2%. Middeldagslysfaktor bør som hovedregel benyttes til vurderinger i nye og totalrehabiliterte bygg, hvor det er mulig å påvirke vindusutformingen i bygget.

Kravet til minimum middeldagslysfaktor kan alternativt dokumenteres med beregning av rommets dagslysautonomi. Dagslysautonomien beskriver hvor stor del av året som rommet vil ha tilstrekkelig belysning fra dagslys gjennom fasade/vinduer. Daglysautonomi er derfor generelt et bedre måltall enn DF til å måle dagslyskvalitet i et rom. Per i dag er dagslysautonomi ikke vanlig for dokumentasjon av dagslyskvaliteter, men om en ønsker å ta i bruk alternative solavskjermings teknologier, for eksempel Microshade, må en bruke dagslysautonomi for å dokumentere kvaliteten.

For eksisterende bygg er dette ikke mulig og derfor er det foreslått et alternativt krav for «Minimumsnivå» i denne veilederen. Kravet for «Minimumsnivå» er basert på et krav til dagslys som vurderes å tilfredsstille «Arbeidsplassforskriftens» krav til dagslys og utsyn (forskriften har ikke et tallfestet mål).

Det er en klar sammenheng mellom vinduets lystransmittans (LT-verdi), og vinduets egenskaper i forhold til soltransmisjon (g-verdi). Lavere LT-verdi, gir lavere g-verdi, og omvendt. I rom med kjølekrav er det hensiktsmessig å velge et vindu med lav g-verdi. Samtidig bør det sikres gode dagslysforhold. Det krever høy LT verdi (LT>0,7), og valget er derfor et kompromiss mellom et ønske om lav g-verdi og et ønske om høy LT verdi og høyt dagslysinnslipp. Det er vanskelig å gi noen generelle regler for anbefalte LT og g-verdier, men i rom med høyere vindusandel (vindusareal > 20% av BRA) kan det trolig velges vindu med lavere LT verdi, og dermed lavere g-verdi, men i rom med mindre vindusareal må det velges høy LT verdi.

Publisert: 13. des 2018, Sist endret: 03. Jan 2019