Driftskostnader

Grupper: 
  • Leie
Kategori: 
  • Inneklima
  • Miljø
  • Bygg

Minimum

Krav- og kriterietyper: 
  • Teknisk spesifikasjon (Kravspesifikasjon)

Hovedformål: 

Ved å sette krav til driftskostnader, får en utleier til å ivareta tekniske installasjoner og tilpasse bygget til leietagers behov, slik at uforutsette utgifter minimeres. Systemer for styring og kontroll av innemiljø optimaliserer energibruken.

Kravformulering: 

Maksimalt årlig energikostnad skal være kr 160 kr/ m2 eks mva. (Gitt en energipris på kr. 0,70- inkl. nettleie og avgifter.) Energiprisen er fast i to år, og senere endringer i energiprisen vil ta utgangspunkt i et årlig energibruk på maksimalt 200 +/- 20 kWh/m2 år.

Som del av leiekontrakten skal det avtales hvilke forutsetninger, driftstider, romtemperaturer og møblerings-/persontetthet som ligger til grunn for energibruken.

Dokumentasjon av kravet: 

Kravet gjelder som snittkrav for det leide arealet. Når leieobjektet ikke omfatter hele bygget, og der det ikke finnes egen delmåling for det leide arealet, er kravet snittkrav for hele bygget. Kravet dokumenteres med beregning eller med energilogg fra de siste 1-3 årene. 

Informasjon om kravet: 

Det skal avtales en maksimal årlig energikostnad, og det skal avtales et maksimalt årlig energibruk for det leide arealet.

Årlig energibruk vil variere avhengig av uteklima og brukerens bruk av lokalene, brukstider, ønskede innetemperatur nivåer, luftmengder m.m.

Det anbefales derfor at avtalen baseres på en sannsynlig verdi for årlig energibruk, og at den sannsynlige verdi har et tillatt variasjonsintervall som aksepteres som et normalt energibruk uten avvik.

Videre anbefales det at det avtales hvilke forutsetninger for driftstider, romtemperaturer og møblerings- /persontetthet som ligger til grunn for energibruken. Avtales det ikke forutsetninger for det budsjetterte energibruk, er det svært vanskelig å plassere et ansvar når det er sprik mellom budsjett og bruk.

Der bygget ikke har delmåling av energibruk for alle arealer, bør (kan) det vurderes systemer for fordeling av samlet energibruk på ulike leietakere.

Bruken av lokalene kan dokumenteres gjennom logg fra SD anlegg, men det finnes også en rekke webbaserte løsninger som måler sentrale inneklimaparametere, temperatur, fuktighet, CO2-nivå m.m. Data fra målingene oppsamles i «Skyen» og kan brukes til å dokumentere bruken av lokalene og fastlegge eventuelle avvik. Eksempler på avvik er lavere/ høyere romtemperaturer på sommer og vinter, og driftstider for lokalene.

Slike løsninger er effektive verktøy til å dokumentere brukernes bruk av lokalene. Systemet kan også brukes til en løpende optimering av driften som del av avtaler i «Miljøavtale» eller tilsvarende ordninger. Løsningen kan brukes til en fordeling av energibruken mellom ulike leietakere. Prinsippet er da at forbruket fordeles etter krav til temperaturer, driftstider mm. for hver enkelt leietaker.

Basis

Krav- og kriterietyper: 
  • Teknisk spesifikasjon (Kravspesifikasjon)

Hovedformål: 

Ved å sette krav til driftskostnader, får en utleier til å ivareta tekniske installasjoner og tilpasse bygget til leietagers behov, slik at uforutsette utgifter minimeres. Systemer for styring og kontroll av innemiljø optimaliserer energibruken.

Kravformulering: 

Maksimalt årlig energikostnad skal være kr 120 kr/ m2 eks mva. (Gitt en energipris på kr. 0,70- inkl. nettleie og avgifter.) Energiprisen er fast i to år, og senere endringer i energiprisen vil ta utgangspunkt i et årlig energibruk på maksimalt 150 +/-20 kWh/m2 år.

Som del av leiekontrakten skal det avtales hvilke forutsetninger, driftstider, romtemperaturer og møblerings-/persontetthet som ligger til grunn for energibruken.

Dokumentasjon av kravet: 

Kravet gjelder som snittkrav for det leide arealet. Når leieobjektet ikke omfatter hele bygget, og der det ikke finnes egen delmåling for det leide arealet, er kravet snittkrav for hele bygget. Kravet dokumenteres med beregning eller med energilogg fra de siste 1-3 årene.

Informasjon om kravet: 

Det skal avtales en maksimal årlig energikostnad, og det skal avtales et maksimalt årlig energibruk for det leide arealet.

Årlig energibruk vil variere avhengig av uteklima og brukerens bruk av lokalene, brukstider, ønskede innetemperatur nivåer, luftmengder m.m.

Det anbefales derfor at avtalen baseres på en sannsynlig verdi for årlig energibruk, og at den sannsynlige verdi har et tillatt variasjonsintervall som aksepteres som et normalt energibruk uten avvik.

Videre anbefales det at det avtales hvilke forutsetninger for driftstider, romtemperaturer og møblerings- /persontetthet som ligger til grunn for energibruken. Avtales det ikke forutsetninger for det budsjetterte energibruk, er det svært vanskelig å plassere et ansvar når det er sprik mellom budsjett og bruk.

Der bygget ikke har delmåling av energibruk for alle arealer, bør (kan) det vurderes systemer for fordeling av samlet energibruk på ulike leietakere.

Bruken av lokalene kan dokumenteres gjennom logg fra SD anlegg, men det finnes også en rekke webbaserte løsninger som måler sentrale inneklimaparametere, temperatur, fuktighet, CO2-nivå m.m. Data fra målingene oppsamles i «Skyen» og kan brukes til å dokumentere bruken av lokalene og fastlegge eventuelle avvik. Eksempler på avvik er lavere/ høyere romtemperaturer på sommer og vinter, og driftstider for lokalene.

Slike løsninger er effektive verktøy til å dokumentere brukernes bruk av lokalene. Systemet kan også brukes til en løpende optimering av driften som del av avtaler i «Miljøavtale» eller tilsvarende ordninger. Løsningen kan brukes til en fordeling av energibruken mellom ulike leietakere. Prinsippet er da at forbruket fordeles etter krav til temperaturer, driftstider mm. for hver enkelt leietaker.

Avansert

Krav- og kriterietyper: 
  • Teknisk spesifikasjon (Kravspesifikasjon)

Hovedformål: 

Ved å sette krav til driftskostnader, får en utleier til å ivareta tekniske installasjoner og tilpasse bygget til leietagers behov, slik at uforutsette utgifter minimeres. Systemer for styring og kontroll av innemiljø optimaliserer energibruken.

Kravformulering: 

Maksimalt årlig energikostnad skal være kr 85 kr/ m2 eks mva. (Gitt en energipris på kr. 0,70- inkl. nettleie og avgifter.) Energiprisen er fast i to år, og senere endringer i energiprisen vil ta utgangspunkt i et årlig energibruk på maksimalt 100 +/- 20 kWh/m2 år.

Som del av leiekontrakten skal det avtales hvilke forutsetninger, driftstider, romtemperaturer og møblerings-/persontetthet som ligger til grunn for energibruken.

Dokumentasjon av kravet: 

For energibruk til oppvarming og kjøling gjelder kravet som snittkrav for det leide arealet. Når leieobjektet ikke omfatter hele bygget, og der det ikke finnes egen delmåling for det leide arealet, er kravet snittkrav for hele bygget.

For energiforbruk gjelder kravet for delmåling av forbruk i det leide arealet. Delmåling av energiforbruk skal dekke hele forbruket i det leide arealet.

Kravet dokumenteres med beregning eller med energilogg fra de siste 1-3 årene.

Informasjon om kravet: 

Det skal avtales en maksimal årlig energikostnad, og det skal avtales et maksimalt årlig energibruk for det leide arealet.

Årlig energibruk vil variere avhengig av uteklima og brukerens bruk av lokalene, brukstider, ønskede innetemperatur nivåer, luftmengder m.m.

Det anbefales derfor at avtalen baseres på en sannsynlig verdi for årlig energibruk, og at den sannsynlige verdi har et tillatt variasjonsintervall som aksepteres som et normalt energibruk uten avvik.

Videre anbefales det at det avtales hvilke forutsetninger for driftstider, romtemperaturer og møblerings- /persontetthet som ligger til grunn for energibruken. Avtales det ikke forutsetninger for det budsjetterte energibruk, er det svært vanskelig å plassere et ansvar når det er sprik mellom budsjett og bruk.

Der bygget ikke har delmåling av energibruk for alle arealer, bør (kan) det vurderes systemer for fordeling av samlet energibruk på ulike leietakere.

Bruken av lokalene kan dokumenteres gjennom logg fra SD anlegg, men det finnes også en rekke webbaserte løsninger som måler sentrale inneklimaparametere, temperatur, fuktighet, CO2-nivå m.m. Data fra målingene oppsamles i «Skyen» og kan brukes til å dokumentere bruken av lokalene og fastlegge eventuelle avvik. Eksempler på avvik er lavere/ høyere romtemperaturer på sommer og vinter, og driftstider for lokalene.

Slike løsninger er effektive verktøy til å dokumentere brukernes bruk av lokalene. Systemet kan også brukes til en løpende optimering av driften som del av avtaler i «Miljøavtale» eller tilsvarende ordninger. Løsningen kan brukes til en fordeling av energibruken mellom ulike leietakere. Prinsippet er da at forbruket fordeles etter krav til temperaturer, driftstider mm. for hver enkelt leietaker.

Spydspiss

Krav- og kriterietyper: 
  • Teknisk spesifikasjon (Kravspesifikasjon)

Hovedformål: 

Ved å sette krav til driftskostnader, får en utleier til å ivareta tekniske installasjoner og tilpasse bygget til leietagers behov, slik at uforutsette utgifter minimeres. Systemer for styring og kontroll av innemiljø optimaliserer energibruken.

Kravformulering: 

Maksimal årlig energikostnad skal være kr 50 kr/ m2 eks mva. (Gitt en energipris på kr. 0,70- inkl. nettleie og avgifter.) Energiprisen er fast i to år, og senere endringer i energiprisen vil ta utgangspunkt i et årlig energibruk på maksimalt 50 +/- 15 kWh/m2 år.

Som del av leiekontrakten skal det avtales hvilke forutsetninger, driftstider, romtemperaturer og møblerings-/persontetthet som ligger til grunn for energibruken.

Dokumentasjon av kravet: 

For energibruk til oppvarming og kjøling gjelder kravet som snittkrav for det leide arealet. Når leieobjektet ikke omfatter hele bygget.

Der det ikke finnes egen delmåling for det leide arealet, er kravet at det skal monteres system for fordeling av energibruk til oppvarming, kjøling og ventilasjon basert på et objektivt fordelingsprinsipp. Som system kan det brukes fordeling etter ønsket og levert romtemperatur på vinter (oppvarming), ønsket og levert romtemperatur på sommer (kjøling) og ønsket og levert CO2 nivå i snitt over året (ventilasjon). Konferer noter under for forklaring av prinsipp.

For energiforbruk gjelder kravet for delmåling av forbruk i det leide arealet. Delmåling av energiforbruk skal dekke hele forbruket i det leide arealet.

Kravet dokumenteres med beregning eller med energilogg fra de siste 1-3 årene. 

Informasjon om kravet: 

Det skal avtales en maksimal årlig energikostnad, og det skal avtales et maksimalt årlig energibruk for det leide arealet.

Årlig energibruk vil variere avhengig av uteklima og brukerens bruk av lokalene, brukstider, ønskede innetemperatur nivåer, luftmengder m.m.

Det anbefales derfor at avtalen baseres på en sannsynlig verdi for årlig energibruk, og at den sannsynlige verdi har et tillatt variasjonsintervall som aksepteres som et normalt energibruk uten avvik.

Videre anbefales det at det avtales hvilke forutsetninger for driftstider, romtemperaturer og møblerings- /persontetthet som ligger til grunn for energibruken. Avtales det ikke forutsetninger for det budsjetterte energibruk, er det svært vanskelig å plassere et ansvar når det er sprik mellom budsjett og bruk.

Der bygget ikke har delmåling av energibruk for alle arealer, bør (kan) det vurderes systemer for fordeling av samlet energibruk på ulike leietakere.

Bruken av lokalene kan dokumenteres gjennom logg fra SD anlegg, men det finnes også en rekke webbaserte løsninger som måler sentrale inneklimaparametere, temperatur, fuktighet, CO2-nivå m.m. Data fra målingene oppsamles i «Skyen» og kan brukes til å dokumentere bruken av lokalene og fastlegge eventuelle avvik. Eksempler på avvik er lavere/ høyere romtemperaturer på sommer og vinter, og driftstider for lokalene.

Slike løsninger er effektive verktøy til å dokumentere brukernes bruk av lokalene. Systemet kan også brukes til en løpende optimering av driften som del av avtaler i «Miljøavtale» eller tilsvarende ordninger. Løsningen kan brukes til en fordeling av energibruken mellom ulike leietakere. Prinsippet er da at forbruket fordeles etter krav til temperaturer, driftstider mm. for hver enkelt leietaker.

Publisert: 13. des 2018, Sist endret: 04. Jan 2019