Ivaretagelse av grunnleggende menneskerettigheter i leverandørkjeder for nettbrett

Grupper: 
  • Nettbrett
Kategori: 
  • Menneskerettigheter

Basis

Krav- og kriterietyper: 
  • Særskilte kontraktsvilkår

Hovedformål: 

Hovedformålet er at IT-utstyr som anskaffes er produsert under arbeidsforhold som ivaretar grunnleggende menneskerettigheter for arbeiderne.  

Kravformulering: 

Leverandøren skal under hele kontraktsperioden overholde punkt 1-4 i dette kontraktsvilkåret. 

Kontraktsvilkåret bygger på FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv med aktsomhetsvurderinger som metode. Begge rammeverkene anbefaler aktsomhetsvurderinger som foretrukket metode for å kartlegge, forebygge, begrense og gjøre rede for hvordan virksomheter håndterer eventuell negativ påvirkning på arbeidstaker- og menneskerettigheter i egen virksomhet og i leverandørkjeden. 

Dersom leverandøren bruker underleverandører for å oppfylle denne kontrakt, er leverandøren forpliktet til å videreføre og bidra til etterlevelse av kravene i leverandørkjeden.

1. Overholdelse av internasjonale konvensjoner og arbeidsmiljølovgivningen i produksjonsland

Varene og tjenestene som leveres i denne kontrakt skal være fremstilt under forhold som er i overenstemmelse med kravene i konvensjonene og lovgivningen angitt nedenfor. Kravene gjelder i leverandørens egen virksomhet og i leverandørkjeden og omfatter: 

  • ILOs kjernekonvensjoner om tvangsarbeid, barnearbeid, diskriminering, fagforeningsrettigheter og retten til kollektive forhandlinger: nr. 29, 87, 98, 100, 105, 111, 138 og 182. 
    • Der hvor konvensjon 87 og 98 er begrenset ved nasjonal lov skal arbeidsgiveren legge til rette for, og ikke hindre alternative mekanismer for fri og uavhengig organisering og forhandling.
  • FNs barnekonvensjon, artikkel 32. 
  • Arbeidsmiljølovgivningen i produksjonsland[1]. Av særlige relevante forhold fremheves 1) lønns- og arbeidstidsbestemmelser, 2) helse, miljø og sikkerhet, 3) regulære ansettelsesforhold, inklusive arbeidskontrakter, samt 4) lovfestede forsikringer og sosiale ordninger.  

Der hvor internasjonale konvensjoner og nasjonal lovgivning omhandler samme tema, skal den høyeste standarden alltid gjelde.  

2. Policys og rutiner for aktsomhetsvurderinger

For å sikre etterlevelse av kravene i punkt 1, samt for å forebygge og håndtere eventuelle avvik fra kravene, skal leverandøren senest innen 6 måneder etter kontraktsstart, ha policys og rutiner på plass for aktsomhetsvurdering. Virksomheter som er omfattet av åpenhetsloven skal ha dette på plass ved kontraktsstart.

Det betyr at leverandøren skal kartlegge, forebygge, begrense og gjøre rede for hvordan de håndterer risiko for negativ påvirkning på kravene i punkt 1, og retter opp skade.  I tråd med metoden for aktsomhetsvurderinger skal interessenter, særlig berørte rettighetshavere, involveres. Alvorligst risiko, uavhengig av hvor i leverandørkjeden risikoen er, prioriteres først.

Leverandørens aktsomhetsvurderinger skal omfatte:

2.1 En eller flere offentlig tilgjengelige policys, vedtatt av styret. Innholdet skal som minimum omfatte en forpliktelse om å etterleve kravene i punkt 1, i egen virksomhet og i leverandørkjeden. En eller flere ansatte på ledelsesnivå skal ha ansvar for etterlevelse og rapportering om arbeidet med aktsomhetsvurderinger til styret. Leverandøren skal ha rutiner for formidling og regelmessig oppfølgning av slik policy i egen virksomhet og i leverandørkjeden.

2.2 Rutiner for å utføre regelmessige risikoanalyser i egen virksomhet og i leverandørkjeden. Det innebærer å kartlegge og vurdere risiko for brudd på kravene i punkt 1.

2.3 Rutinen(e) skal beskrive hvilke tiltak leverandøren vil iverksette for å stanse, forebygge eller redusere negativ påvirkning og skade på kravene i punkt 1.

2.4 Leverandøren skal redegjøre for rutiner for å overvåke at tiltakene blir gjennomført og har effekt. 

2.5 Leverandøren skal kunne vise til offentlig tilgjengelig informasjon om arbeidet med aktsomhetsvurderinger i egen virksomhet og i leverandørkjeden. Dette omfatter hvordan risiko for brudd på kravene i punkt 1, og eventuell skade i egen virksomhet og i leverandørkjeden, er håndtert. 

2.6 Dersom leverandøren har forårsaket, eller medvirket til skade, skal dette håndteres ved å sørge for eller samarbeide om å rette opp skaden og yte erstatning til skadelidende.

3. Kontraktsoppfølging 

Leverandøren skal sikre at kravene i punkt 1 og 2 etterleves i egen virksomhet og i leverandørkjeden.

Dersom leverandøren blir klar over forhold i strid med punkt 1 og 2 i leverandørkjeden, skal leverandøren rapportere dette til oppdragsgiver uten ugrunnet opphold.

Oppdragsgiver kan kreve at etterlevelse dokumenteres ved en eller flere av følgende tiltak:

3.1 Fremvise vedtatte policys og rutiner, jf. punkt 2.

3.2 Fremvise en oversikt over produksjonsenheter i leverandørkjeden, inkludert kontaktopplysninger, for utvalgte produkter, og/eller komponenter og/eller råvarer. Oppdragsgiver angir hvilke produkter og hvilken del av leverandørkjeden. 

3.3 Besvare egenrapportering senest seks uker etter utsendelse fra oppdragsgiver, med mindre oppdragsgiver har satt en annen frist.

3.4 Fremvise gjennomført risikoanalyse, og rapportere om oppfølging og håndtering av funnene.

3.5 Delta i oppfølgingssamtale(r) med oppdragsgiver og eventuelt andre relevante interessenter.

3.6 Fremvise rapport(er)relevant(e) for kravene i punkt 1 og 2.

3.7 Kontroll og revisjon av kravene i punkt 1 og 2 hos leverandøren.

3.8 Kontroll og revisjon av kravene i punkt 1 og 2 i leverandørkjeden.

Kontraktsoppfølgingen kan gjennomføres av oppdragsgiver eller av offentlig enhet som oppdragsgiver samarbeider med.

Oppdragsgiver forbeholder seg retten til å dele revisjonsrapporter og annen kontraktsoppfølgingsinformasjon med andre offentlige virksomheter. De offentlige virksomhetene omfattes av taushetsplikten.

4. Sanksjoner

Ved brudd på punkt 1-3, eller om det foreligger mangler i dokumentasjonen, gjelder sanksjonsbestemmelser i hovedkontrakten med følgende tillegg og presiseringer. Oppdragsgiver kan:
4.1 Kreve retting: Leverandøren skal fremlegge en tiltaksplan for når og hvordan kontraktsbruddene skal rettes. Tiltakene skal være rimelige sett i forhold til bruddenes art og omfang. Tiltaksplanen skal fremlegges innen fire uker. Ved vesentlige kontraktsbrudd kan oppdragsgiver sette en kortere frist. Oppdragsgiver skal godkjenne tiltaksplanen og dokumentasjon av rettelser.

4.2 Iverksette midlertidig stans i hele eller deler av leveransen når leverandøren ikke oppfyller kravet om å fremlegge tiltaksplan eller tiltaksplanen ikke blir overholdt. Under stans vil ikke erstatningskjøp som foretas hos annen leverandør anses som kontraktsbrudd.

4.3 Kreve at leverandøren bytter underleverandør ved vesentlige kontraktsbrudd, gjentakende alvorlige brudd eller hvis tiltaksplanen ikke blir overholdt. Dette skal skje uten kostnad for oppdragsgiver.

4.4 Heve kontrakten: Ved vesentlige kontraktsbrudd, gjentagende alvorlige brudd eller hvis tiltaksplanen ikke blir overholdt

[1] Her menes alle produksjonsland i leverandørkjeden der utvinning og produksjon av råvare og/eller komponent/halvfabrikata og/eller ferdigvare, inklusive distribusjon og transport, skjer.

Dokumentasjon av kravet: 

Sjå Kontraktsvilkår for ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter i leverandørkjeden som ligg på DFØ sine nettsider.

Informasjon om kravet: 

Kravformuleringen er utarbeidet av DFØ og Etisk Handel Norge i fellesskap, og er en revidert versjon av kontraktsvilkåret fra 2021. Kravformuleringen kan gjelde uavhengig av typeprodukt. Difi har for IT-utstyr utarbeidet forlsag til måter kravet kan dokumenteres på for IT-utstyr spesifikt. Det som står under dokumentasjonskrav er derfor spesielt tilpasset for anskaffelse av IT-utstyr. 

Kontraktsvilkåret er avgrenset til å omhandle menneske- og arbeidstakerrettigheter. Aktsomhetsvurderinger i kontraktsvilkåret er derfor avgrenset til å omhandle disse områdene. OECD har utarbeidet en veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv. Denne omhandler også andre tema, som blant annet miljø, antikorrupsjon og forbrukerinteresser. 

I leverandørkjeden til IT-utstyr, som PCer, skjermer og nettbrett er det påvist brudd på grunnleggende menneskerettigheter, hvilket tilsier at det bør stilles krav som omhandler ivaretagelse av grunnleggende menneskerettigheter ved produksjon. Ved vurdering av om oppdragsgiver skal stille slike krav i sin anskaffelse bør det gjøres en forholdsmessighetsvurdering av kontraktens verdi og varighet. For eksempel tilsier høy verdi (over terskelverdi) og lang varighet (rammeavtale) på avtalen, i tillegg til at IT-utstyr i utgangspunktet har risiko for menneskerettighetsbrudd, at det bør stilles krav til ivaretagelse av grunnleggende menneskerettigheter i anskaffelse av IT-utstyret.

 

Oppfølging av kravet:

Kravet kan følges opp gjennom bruk av egenrapporteringsskjema, oppfølgingssamtaler, ved å be om dokumentasjon over produksjonssteder og/eller kontroll av arbeidsforhold ved leverandøren hovedkontor eller på produksjonssted eller lignende.

For å forenkle arbeidet med oppfølgingen for både oppdragsgiver og leverandør kan leverandør som dokumentasjon for oppfyllelse av deler av kravet vise til medlemskap i RBA og/eller at de har TCO-sertifiserte produkter, eller produkter sertifisert gjennom andre tredjepartsertifiserte merkeordninger som oppfyller kravene. Kravene kan selvsagt også dokumenteres på andre måter. Det mest hensiktsmessige er da at oppdragsgiver benytter egenrapporteringsskjema som inneholder spørsmål relatert til de ulike punktene i vilkårene, eller tar det opp på en oppfølgingssamtale med leverandør. Difi vil oppdatere sitt eksisterende egenrapporteringsskjema slik at det samsvarer med nye kontraktsvilkår som Difi og Etisk handel Norge har utarbeidet. 

Om RBA:

RBA er ikke et miljømerke, men dokumentasjon på medlemskap i RBA, i kategorien «regular member» eller «full member», kan brukes som dokumentasjon på enkelte punkter i krav til Ivaretagelse av grunnleggende menneskerettigheter i leverandørkjeder for PCer, skjermer og nettbrett.

RBA, tidligere Electronic Industry Citizenship Coalition (EICC), er en medlemsorganisasjon bestående av virksomheter fra elektronikkbransjen, bilindustrien og fra leke- og varehandelbransjen. Alliansens fokusområde er arbeidsrettigheter og vilkår for arbeidere i globale leverandørkjeder. Som medlem i RBA, avhengig av medlemsnivå, forplikter man seg til å overholde ulike medlemsforplikter. Blant disse er overholdelse og etterlevelse av en Code of Conduct i sin leverandørkjede. RBA sin Code of Conduct inneholder en rekke ulike elementer, om menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter, miljø, krav til ledelsessystem, etikk, med mer.

Relaterte lenker: 

Publisert: 30. sep 2019, Sist endret: 15. Feb 2022