Klimagassberegninger for hele bygget

Grupper: 
  • Prosjektering
Kategori: 
  • Materialer

Basis

Krav- og kriterietyper: 
  • Teknisk spesifikasjon (Kravspesifikasjon)

Hovedformål: 

Motiv

Den norske bygg- og anleggssektoren bidrar med et klimafotavtrykk tilsvarende 13,1 millioner tonn CO2 årlig. Dette inkluderer eksport til bygg og anlegg i utlandet; energibruk til drift av bygg i Norge; og klimagasser knyttet til import av varer som kan tilskrives bygg- og anleggsbransjen. Dette omfatter utslipp fra materialproduksjon, transport av råvarer og byggematerialer, og tjenester tilknyttet bygg.

Produksjon av byggematerialer utgjør en stor del av klimafotavtrykket til bygg, så det er viktig å ha fokus på materialer med lave klimagassutslipp.

Argument

Krav til klimagassutslipp fra materialbruk kan bidra til å redusere klimafotavtrykket fra byggesektoren, og bidra til innovative løsninger. Klimagassberegninger som et styringsverktøy i byggeprosjekter, kan vise gode løsninger for å redusere byggets klimafotavtrykk.

 

Kravformulering: 

Leverandør skal ved endt forprosjekt levere et klimagassbudsjett for materialene i bygget i henhold til NS 3720 – Metode for klimagassberegninger for bygninger.

Klimagassbudsjettet skal vise at prosjektet ikke vil overstige utslippsrammen på x kg CO2e/m2 BTA [utslippsramme for basis nivå hentes fra verktøyet og limes inn her].

Utslippsrammen omfatter følgende:

  • Livsløpsfaser: produksjon (A1-A3), transport til byggeplass (A4) og utskifting av materialer med kortere levetid enn bygget (B4/B5). Opptak av biogent karbon skal iht. NS 3720 ikke inkluderes i beregningene.
  • Bygningsdeler: 22, 23, 24, 25, 26, og 28 i NS 3451. Materialer som inngår i beregningene fremgår av Vedlegg 1– Oversikt over omfang for bygningsdeler, som bygger på NS3451.

I tillegg skal leverandør gjøre klimagassberegninger iht. NS 3720 for grunn og fundamenter, bygningsdel 21, i NS 3451. og rapportere dette separat. Leverandøren skal ut fra beregningene velge løsninger med lave klimagassutslipp.

Klimagassberegningene skal vise utslippene for bygningsdeler og livsløpsfaser hver for seg og samlet.

 

Vedlegg 1– Oversikt over omfang for bygningsdeler

Oversikt over bygningsdeler og materialer som er inkludert for modellbyggene for referansenivåene, og dermed må inkluderes i klimagassberegningene i prosjektene. Listen er ikke uttømmende: Dersom det inngår komponenter/materialer i prosjektet som ikke nevnes i tabellen må det inkluderes i beregningene med mindre det utgjør en liten andel av byggets totale materialbruk. Dersom noen materialer skal utelates må gjøres en vurdering av relativ betydning for total mengde iht. NS 3720.

Tabellen er basert på NS 3451 - bygningsdelstabellen.

Bygningsdel

Bygningsdeler/komponenter

Materialer/sjikt som medregnes

22

Bæresystemer

  • Søyler
  • Bjelker og dragere
  • Fagverk

 

  • Betong, armeringsstål
  • Konstruksjonsstål
  • Limtre, konstruksjonsvirke o.l.

23

Yttervegger

  • Bærende yttervegger
  • Ikke-bærende yttervegger
  • Vinduer og ytterdører
  • Glassfasader
  • Utvendig kledning og overflate
  • Innvendig overflate
  • Konstruktive materialer (betong, armering, massivtre, trebindingsverk osv)
  • Stenderverk i hovedvegg og i utforinger
  • Isolasjon
  • Utvendig kledning
  • Vinduer og dører inkl. karm
  • Innfestingssystem (festesystemer for fasade og solceller)

24

Innervegger

  • Bærende innervegger
  • Ikke-bærende innervegger
  • Systemvegger og glassfelt
  • Innvendige dører og vinduer
  • Overflatematerialer
  • Konstruktive materialer (Betong, armering, massivtre  osv)
  • Stenderverk i vegger og utforinger
  • Isolasjon
  • Innvendige kledningsmaterialer og maling
  • Keramisk flis inkl. flislim/mørtel
  • Våtromsmembran

25

Dekker

  • Gulv på grunn
  • Etasjeskiller
  • Oppforet gulv, påstøp
  • Gulvsystemer
  • Gulvoverflate
  • Himlinger

 

 

  • Konstruktive materialer (Betong, armering, massivtre, trebjelkelag osv)
  • Ev. påstøp/avretting
  • Materialer til lyddemping og isolasjon
  • Gulvbelegg inkl. lim
  • Keramisk flis inkl. flislim/mørtelVåtromsmembran
  • Himlinger, inkludert opphengsystem

26

Yttertak

  • Primærkonstruksjon
  • Taktekking
  • Glasstak, overlys, takluker

 

  • Konstruktive materialer (Betong, armering, massivtre, trebjelkelag, stålplater, stålprofiler, fagverk osv.)
  • Isolasjon
  • Taktekking

28

Trapper og balkonger

  • Innvendige trapper
  • Utvendige trapper
  • Balkonger
  • Konstruktive materialer (Betong, armering, massivtre, trebjelkelag osv)
  • Terrasse/balkongdekker

 

Inngår ikke i utslippsrammen

21

Grunn og fundamenter

  • Pelefundamenter
  • Stripefundamenter og punktfundamenter
  • Grunnmur
  • Evt. ekstra bunnplate som kommer i tillegg til gulv på grunn
  • Betong, armeringsstål
  • Stålpeler, betongpeler, stålkjernepeler osv.
  • Isolasjon

 

 

Dokumentasjon av kravet: 

Klimagassbudsjettet skal ha vedlagt:

  • Materialliste som viser mengder og utslippsfaktorer benyttet i beregningene
  • Transportavstander og levetider for de ulike materialene
  • Navn på analyseverktøy

 

Eksempelmal for dokumentasjon av klimagassberegningene:

 

Bygingsdeler

Klimagassutslipp [kg CO2e/m2 BTA/år]

A1-A3

Klimagassutslipp [kg CO2e/m2 BTA/år]

A4

Klimagassutslipp [kg CO2e/m2 BTA/år]

B4-B5

Sum

22

    

23

    

24

    

25

    

26

    

28

    

Sum

    
kg CO2 e/m2 BRA/år    
kg CO2-ekv/pbt/år    

 

Informasjon om kravet: 

Klimagassberegningene skal utarbeides etter kontraktsinngåelse, og ikke leveres i tilbud. Forslag til utslippsramme finner du ved bruk av verktøy for utslippsrammer, for nivåene basis, avansert og spydspiss. Utslippsrammene varierer med nivå og ulike bygningskategorier. Når utslippsramme er valgt, limes den inn i teksten i kravformuleringen. Se utfyllende informasjon om verktøyet og om oppfølging av kravet i veilederen.

Fundamentering bidrar med store utslipp, men er ikke inkludert i utslippsrammen da grunnforholdene vil variere fra prosjekt til prosjekt slik at det er vanskelig å definere en referanse for dette. Du kan vurdere å stille utslippskrav til disse materialene i tillegg, se kravet «miljødokumentasjon». Du kan også inkludere flere livsløpsfaser og bygningsdeler i klimagassberegningene, men disse må holdes utenfor utslippsrammen og dokumenteres separat.

For spydspissnivået skal det beregnes klimagassutslipp fra materialbruk i tekniske installasjoner og utendørs. Omfanget av produkter det skal kreves dokumentasjon for må vurderes i hvert prosjekt da det tidligere har vært begrenset med miljødokumentasjon på produkter i tekniske installasjoner. Det kommer stadig flere produkter med miljødeklarasjoner, så vi anbefaler å undersøke med markedet hvilke produktgrupper som kan inkluderes i beregningene.

Kravet må følges godt opp av prosjekteringsgruppen for å sikre at prosjektet ikke legger føringer som gjør det vanskelig for entreprenør å innfri utslippsrammen.

Vi anbefaler å stille krav til kompetanse på klimagassberegninger for de som skal utføre regnskapet, for eksempel krav til erfaring med klimagassberegninger, relevant utdannelse eller gjennomført kurs. Du finner relevante krav under kategorien ledelse i Kriterieveiviseren; se «Miljøkompetanse hos tilbudt personell», «Miljøkoordinator» eller «Miljøkoordinators egnethet for prosjektet».

Informasjon til leverandør

Klimagassberegningene skal baseres på EPD-er eller tilsvarende tredjepartsverifiserte miljødeklarasjoner som er representative for valgte materialtyper i prosjekteringen. EPD-er som benyttes i klimagassberegningene skal representere samme funksjonelle krav (isolasjonsevne, brann, lyd etc.) som materialene det prosjekteres med. EPD-ene må i tillegg representere riktig produksjonsland så langt det lar seg gjøre. Dersom det ikke finnes en representativ EPD, kan representative utslippsfaktorer fra databaser som Ecoinvent e.l. benyttes. For betong kan utslippsfaktorer for riktig lavkarbonklasse og fasthetsklasse fra Norsk Betongforenings Publikasjon 37 (2020) benyttes.

Klimagassberegningene kan utføres med ulike verktøy, men dersom beregningene gjøres med One Click LCA skal det gjøres noen justeringer:

Lokal kompensasjon

Funksjonen for lokal kompensasjon skrus av. Denne skrus av ved å gå inn på «LCA Parametere» for prosjektet. For mer informasjon se vedlegg 2 i «Bakgrunnsinformasjon til verktøyet».

VinduerBruke utslippstall fra EPD for faktiske vindusprodukter, og ikke de generiske utslippsfaktorene for vindu som ligger som standard i programmet. Dette fordi de generiske faktorene kun omfatter tre lag med planglass og trekarmer med aluminium, men mangler andre viktige bestanddeler som påvirker utslipp, bl.a. beslag, avstandsprofil, argongass m.m.
Transportavstand i A4

Erstatte foreslåtte transportdistanser med representative transportdistanser i hvert prosjekt, iht. distanse fra materialenes produksjonssted, dvs. transportdistanse som representerer fabrikkport til byggeplass. Dersom type transportmiddel og utslippsfaktor er ukjent, velges transportmiddel «Transport, heavy delivery lorry, 50 % load, urban» for alle materialer utenom plasstøpt betong. Utslippsfaktoren for denne er nærmest faktoren som ligger til grunn for beregningene av referansenivået som er utgangspunkt for utslippsrammen.

Dersom A4 ikke er deklarert, benytt transportkalkulator (for eks. fra LCA.no) for å beregne A4.

 

Avansert

Krav- og kriterietyper: 
  • Teknisk spesifikasjon (Kravspesifikasjon)

Hovedformål: 

Motiv

Den norske bygg- og anleggssektoren bidrar med et klimafotavtrykk tilsvarende 13,1 millioner tonn CO2 årlig. Dette inkluderer eksport til bygg og anlegg i utlandet; energibruk til drift av bygg i Norge; og klimagasser knyttet til import av varer som kan tilskrives bygg- og anleggsbransjen. Dette omfatter utslipp fra materialproduksjon, transport av råvarer og byggematerialer, og tjenester tilknyttet bygg.

Produksjon av byggematerialer utgjør en stor del av klimafotavtrykket til bygg, så det er viktig å ha fokus på materialer med lave klimagassutslipp.

Argument

Krav til klimagassutslipp fra materialbruk kan bidra til å redusere klimafotavtrykket fra byggesektoren, og bidra til innovative løsninger. Klimagassberegninger som et styringsverktøy i byggeprosjekter, kan vise gode løsninger for å redusere byggets klimafotavtrykk.

Kravformulering: 

Leverandør skal ved endt forprosjekt levere et klimagassbudsjett for materialene i bygget i henhold til NS 3720 – Metode for klimagassberegninger for bygninger.

Klimagassbudsjettet skal vise at prosjektet ikke vil overstige utslippsrammen på x kg CO2e/m2 BTA [utslippsramme for avansert nivå hentes fra verktøyet og limes inn her].

Utslippsrammen omfatter følgende:

  • Livsløpsfaser: produksjon (A1-A3), transport til byggeplass (A4) og utskifting av materialer med kortere levetid enn bygget (B4/B5). Opptak av biogent karbon skal iht. NS 3720 ikke inkluderes i beregningene.
  • Bygningsdeler: 22, 23, 24, 25, 26, og 28 i NS 3451. Materialer som inngår i beregningene fremgår av Vedlegg 1– Oversikt over omfang for bygningsdeler, som bygger på NS3451.

I tillegg skal leverandør gjøre klimagassberegninger iht. NS 3720 for grunn og fundamenter, bygningsdel 21, og <sett inn bygningsdeler du har fått innspill på i markedsdialogen din > i NS 3451 og rapportere dette separat. Leverandøren skal ut fra beregningene velge løsninger med lave klimagassutslipp, særlig for grunn og fundamenter.

Klimagassberegningene skal vise utslippene for bygningsdeler og livsløpsfaser hver for seg og samlet.

 

Vedlegg 1– Oversikt over omfang for bygningsdeler

Oversikt over bygningsdeler og materialer som er inkludert for modellbyggene for referansenivåene, og dermed må inkluderes i klimagassberegningene i prosjektene. Listen er ikke uttømmende: Dersom det inngår komponenter/materialer i prosjektet som ikke nevnes i tabellen må det inkluderes i beregningene med mindre det utgjør en liten andel av byggets totale materialbruk. Dersom noen materialer skal utelates må gjøres en vurdering av relativ betydning for total mengde iht. NS 3720.

Tabellen er basert på NS 3451 - bygningsdelstabellen.

Bygningsdel

Bygningsdeler/komponenter

Materialer/sjikt som medregnes

22

Bæresystemer

  • Søyler
  • Bjelker og dragere
  • Fagverk

 

  • Betong, armeringsstål
  • Konstruksjonsstål
  • Limtre, konstruksjonsvirke o.l.

23

Yttervegger

  • Bærende yttervegger
  • Ikke-bærende yttervegger
  • Vinduer og ytterdører
  • Glassfasader
  • Utvendig kledning og overflate
  • Innvendig overflate
  • Konstruktive materialer (betong, armering, massivtre, trebindingsverk osv)
  • Stenderverk i hovedvegg og i utforinger
  • Isolasjon
  • Utvendig kledning
  • Vinduer og dører inkl. karm
  • Innfestingssystem (festesystemer for fasade og solceller)

24

Innervegger

  • Bærende innervegger
  • Ikke-bærende innervegger
  • Systemvegger og glassfelt
  • Innvendige dører og vinduer
  • Overflatematerialer
  • Konstruktive materialer (Betong, armering, massivtre  osv)
  • Stenderverk i vegger og utforinger
  • Isolasjon
  • Innvendige kledningsmaterialer og maling
  • Keramisk flis inkl. flislim/mørtel
  • Våtromsmembran

25

Dekker

  • Gulv på grunn
  • Etasjeskiller
  • Oppforet gulv, påstøp
  • Gulvsystemer
  • Gulvoverflate
  • Himlinger

 

 

  • Konstruktive materialer (Betong, armering, massivtre, trebjelkelag osv)
  • Ev. påstøp/avretting
  • Materialer til lyddemping og isolasjon
  • Gulvbelegg inkl. lim
  • Keramisk flis inkl. flislim/mørtelVåtromsmembran
  • Himlinger, inkludert opphengsystem

26

Yttertak

  • Primærkonstruksjon
  • Taktekking
  • Glasstak, overlys, takluker

 

  • Konstruktive materialer (Betong, armering, massivtre, trebjelkelag, stålplater, stålprofiler, fagverk osv.)
  • Isolasjon
  • Taktekking

28

Trapper og balkonger

  • Innvendige trapper
  • Utvendige trapper
  • Balkonger
  • Konstruktive materialer (Betong, armering, massivtre, trebjelkelag osv)
  • Terrasse/balkongdekker

 

Inngår ikke i utslippsrammen

21

Grunn og fundamenter

  • Pelefundamenter
  • Stripefundamenter og punktfundamenter
  • Grunnmur
  • Evt. ekstra bunnplate som kommer i tillegg til gulv på grunn
  • Betong, armeringsstål
  • Stålpeler, betongpeler, stålkjernepeler osv.
  • Isolasjon

 

 

Dokumentasjon av kravet: 

 Klimagassbudsjettet skal ha vedlagt:

  • Materialliste som viser mengder og utslippsfaktorer benyttet i beregningene
  • Transportavstander og levetider for de ulike materialene
  • Navn på analyseverktøy

 

Eksempelmal for dokumentasjon av klimagassberegningene:

 

Bygingsdeler

Klimagassutslipp [kg CO2e/m2 BTA/år]

A1-A3

Klimagassutslipp [kg CO2e/m2 BTA/år]

A4

Klimagassutslipp [kg CO2e/m2 BTA/år]

B4-B5

Sum

22

    

23

    

24

    

25

    

26

    

28

    

Sum

    
kg CO2 e/m2 BRA/år    
kg CO2-ekv/pbt/år    

 

Informasjon om kravet: 

 Klimagassberegningene skal utarbeides etter kontraktsinngåelse, og ikke leveres i tilbud. Forslag til utslippsramme finner du ved bruk av verktøy for utslippsrammer, for nivåene basis, avansert og spydspiss. Utslippsrammene varierer med nivå og ulike bygningskategorier. Når utslippsramme er valgt, limes den inn i teksten i kravformuleringen. Se utfyllende informasjon om verktøyet og om oppfølging av kravet i veilederen.

Fundamentering bidrar med store utslipp, men er ikke inkludert i utslippsrammen da grunnforholdene vil variere fra prosjekt til prosjekt slik at det er vanskelig å definere en referanse for dette. Du kan vurdere å stille utslippskrav til disse materialene i tillegg, se kravet «miljødokumentasjon». Du kan også inkludere flere livsløpsfaser og bygningsdeler i klimagassberegningene, men disse må holdes utenfor utslippsrammen og dokumenteres separat.

For spydspissnivået skal det beregnes klimagassutslipp fra materialbruk i tekniske installasjoner og utendørs. Omfanget av produkter det skal kreves dokumentasjon for må vurderes i hvert prosjekt da det tidligere har vært begrenset med miljødokumentasjon på produkter i tekniske installasjoner. Det kommer stadig flere produkter med miljødeklarasjoner, så vi anbefaler å undersøke med markedet hvilke produktgrupper som kan inkluderes i beregningene.

Kravet må følges godt opp av prosjekteringsgruppen for å sikre at prosjektet ikke legger føringer som gjør det vanskelig for entreprenør å innfri utslippsrammen.

Vi anbefaler å stille krav til kompetanse på klimagassberegninger for de som skal utføre regnskapet, for eksempel krav til erfaring med klimagassberegninger, relevant utdannelse eller gjennomført kurs. Du finner relevante krav under kategorien ledelse i Kriterieveiviseren; se «Miljøkompetanse hos tilbudt personell», «Miljøkoordinator» eller «Miljøkoordinators egnethet for prosjektet».

Informasjon til leverandør

Klimagassberegningene skal baseres på EPD-er eller tilsvarende tredjepartsverifiserte miljødeklarasjoner som er representative for valgte materialtyper i prosjekteringen. EPD-er som benyttes i klimagassberegningene skal representere samme funksjonelle krav (isolasjonsevne, brann, lyd etc.) som materialene det prosjekteres med. EPD-ene må i tillegg representere riktig produksjonsland så langt det lar seg gjøre. Dersom det ikke finnes en representativ EPD, kan representative utslippsfaktorer fra databaser som Ecoinvent e.l. benyttes. For betong kan utslippsfaktorer for riktig lavkarbonklasse og fasthetsklasse fra Norsk Betongforenings Publikasjon 37 (2020) benyttes.

Klimagassberegningene kan utføres med ulike verktøy, men dersom beregningene gjøres med One Click LCA skal det gjøres noen justeringer:

Lokal kompensasjon

Funksjonen for lokal kompensasjon skrus av. Denne skrus av ved å gå inn på «LCA Parametere» for prosjektet. For mer informasjon se vedlegg 2 i «Bakgrunnsinformasjon til verktøyet».

VinduerBruke utslippstall fra EPD for faktiske vindusprodukter, og ikke de generiske utslippsfaktorene for vindu som ligger som standard i programmet. Dette fordi de generiske faktorene kun omfatter tre lag med planglass og trekarmer med aluminium, men mangler andre viktige bestanddeler som påvirker utslipp, bl.a. beslag, avstandsprofil, argongass m.m.
Transportavstand i A4

Erstatte foreslåtte transportdistanser med representative transportdistanser i hvert prosjekt, iht. distanse fra materialenes produksjonssted, dvs. transportdistanse som representerer fabrikkport til byggeplass. Dersom type transportmiddel og utslippsfaktor er ukjent, velges transportmiddel «Transport, heavy delivery lorry, 50 % load, urban» for alle materialer utenom plasstøpt betong. Utslippsfaktoren for denne er nærmest faktoren som ligger til grunn for beregningene av referansenivået som er utgangspunkt for utslippsrammen.

Dersom A4 ikke er deklarert, benytt transportkalkulator (for eks. fra LCA.no) for å beregne A4.

 

Spydspiss

Krav- og kriterietyper: 
  • Teknisk spesifikasjon (Kravspesifikasjon)

Hovedformål: 

Motiv

Den norske bygg- og anleggssektoren bidrar med et klimafotavtrykk tilsvarende 13,1 millioner tonn CO2 årlig. Dette inkluderer eksport til bygg og anlegg i utlandet; energibruk til drift av bygg i Norge; og klimagasser knyttet til import av varer som kan tilskrives bygg- og anleggsbransjen. Dette omfatter utslipp fra materialproduksjon, transport av råvarer og byggematerialer, og tjenester tilknyttet bygg.

Produksjon av byggematerialer utgjør en stor del av klimafotavtrykket til bygg, så det er viktig å ha fokus på materialer med lave klimagassutslipp.

Argument

Krav til klimagassutslipp fra materialbruk kan bidra til å redusere klimafotavtrykket fra byggesektoren, og bidra til innovative løsninger. Klimagassberegninger som et styringsverktøy i byggeprosjekter, kan vise gode løsninger for å redusere byggets klimafotavtrykk.

Kravformulering: 

Leverandør skal ved endt forprosjekt levere et klimagassbudsjett for materialene i bygget i henhold til NS 3720 – Metode for klimagassberegninger for bygninger.

Klimagassbudsjettet skal vise at prosjektet ikke vil overstige utslippsrammen på x kg CO2e/m2 BTA [utslippsramme for spydspiss nivå hentes fra verktøyet og limes inn her].

Utslippsrammen omfatter følgende:

  • Livsløpsfaser: produksjon (A1-A3), transport til byggeplass (A4) og utskifting av materialer med kortere levetid enn bygget (B4/B5). Opptak av biogent karbon skal iht. NS 3720 ikke inkluderes i beregningene.
  • Bygningsdeler: 22, 23, 24, 25, 26, og 28 i NS 3451. Materialer som inngår i beregningene fremgår av Vedlegg 1– Oversikt over omfang for bygningsdeler, som bygger på NS3451.

I tillegg skal leverandør gjøre klimagassberegninger iht. NS 3720 for følgende hoveddeler i NS 3451:

  • 21 Grunn og fundamenter
  • 3 VVS-installasjoner
  • 4 Elkraft
  • 6 Andre installasjoner
  • 7 Utendørs

Disse skal rapporteres separat og holdes utenfor utslippsrammen. Leverandøren skal ut fra beregningene velge løsninger med lave klimagassutslipp, særlig for grunn og fundamenter. 

Klimagassberegningene skal vise utslippene for alle bygningsdeler og livsløpsfaser hver for seg og samlet.

Vedlegg 1– Oversikt over omfang for bygningsdeler

Oversikt over bygningsdeler og materialer som er inkludert for modellbyggene for referansenivåene, og dermed må inkluderes i klimagassberegningene i prosjektene. Listen er ikke uttømmende: Dersom det inngår komponenter/materialer i prosjektet som ikke nevnes i tabellen må det inkluderes i beregningene med mindre det utgjør en liten andel av byggets totale materialbruk. Dersom noen materialer skal utelates må gjøres en vurdering av relativ betydning for total mengde iht. NS 3720.

Tabellen er basert på NS 3451 - bygningsdelstabellen.

Bygningsdel

Bygningsdeler/komponenter

Materialer/sjikt som medregnes

22

Bæresystemer

  • Søyler
  • Bjelker og dragere
  • Fagverk

 

  • Betong, armeringsstål
  • Konstruksjonsstål
  • Limtre, konstruksjonsvirke o.l.

23

Yttervegger

  • Bærende yttervegger
  • Ikke-bærende yttervegger
  • Vinduer og ytterdører
  • Glassfasader
  • Utvendig kledning og overflate
  • Innvendig overflate
  • Konstruktive materialer (betong, armering, massivtre, trebindingsverk osv)
  • Stenderverk i hovedvegg og i utforinger
  • Isolasjon
  • Utvendig kledning
  • Vinduer og dører inkl. karm
  • Innfestingssystem (festesystemer for fasade og solceller)

24

Innervegger

  • Bærende innervegger
  • Ikke-bærende innervegger
  • Systemvegger og glassfelt
  • Innvendige dører og vinduer
  • Overflatematerialer
  • Konstruktive materialer (Betong, armering, massivtre  osv)
  • Stenderverk i vegger og utforinger
  • Isolasjon
  • Innvendige kledningsmaterialer og maling
  • Keramisk flis inkl. flislim/mørtel
  • Våtromsmembran

25

Dekker

  • Gulv på grunn
  • Etasjeskiller
  • Oppforet gulv, påstøp
  • Gulvsystemer
  • Gulvoverflate
  • Himlinger

 

 

  • Konstruktive materialer (Betong, armering, massivtre, trebjelkelag osv)
  • Ev. påstøp/avretting
  • Materialer til lyddemping og isolasjon
  • Gulvbelegg inkl. lim
  • Keramisk flis inkl. flislim/mørtelVåtromsmembran
  • Himlinger, inkludert opphengsystem

26

Yttertak

  • Primærkonstruksjon
  • Taktekking
  • Glasstak, overlys, takluker

 

  • Konstruktive materialer (Betong, armering, massivtre, trebjelkelag, stålplater, stålprofiler, fagverk osv.)
  • Isolasjon
  • Taktekking

28

Trapper og balkonger

  • Innvendige trapper
  • Utvendige trapper
  • Balkonger
  • Konstruktive materialer (Betong, armering, massivtre, trebjelkelag osv)
  • Terrasse/balkongdekker

 

Inngår ikke i utslippsrammen

21

Grunn og fundamenter

  • Pelefundamenter
  • Stripefundamenter og punktfundamenter
  • Grunnmur
  • Evt. ekstra bunnplate som kommer i tillegg til gulv på grunn
  • Betong, armeringsstål
  • Stålpeler, betongpeler, stålkjernepeler osv.
  • Isolasjon

 

3

VVS-installasjoner
  • Utstyr for sanitærinstallasjoner
  • Sanitærrør
  • Ventilasjonsaggregater og -kanaler
  • Varmepumper
  • Komfortkjøling
  • Installasjoner for brannslokking med sprinkler
 

4

Elkraft
  • Kabelbroer og kabler
  • Belysningsutstyr
  • Sprinkler
  • Varmeovner
  • Varmeelementer for innebygging,
  • Vannvarmere og elektrokjeler
 

6

Andre installasjoner
  • Solcellepaneler
  • Heiser
 

7

Utendørs
  • Amfier
  • Asfalterte veier og plasser
  • Murer
  • Møbler
  • Belysning  
  • Annet (busskur, levegger, tak, etc.)
 

 

 

Dokumentasjon av kravet: 

 Klimagassbudsjettet skal ha vedlagt:

  • Materialliste som viser mengder og utslippsfaktorer benyttet i beregningene
  • Transportavstander og levetider for de ulike materialene
  • Navn på analyseverktøy

 

Eksempelmal for dokumentasjon av klimagassberegningene:

 

Bygingsdeler

Klimagassutslipp [kg CO2e/m2 BTA/år]

A1-A3

Klimagassutslipp [kg CO2e/m2 BTA/år]

A4

Klimagassutslipp [kg CO2e/m2 BTA/år]

B4-B5

Sum

22

    

23

    

24

    

25

    

26

    

28

    

Sum

    
kg CO2 e/m2 BRA/år    
kg CO2-ekv/pbt/år    

 

Informasjon om kravet: 

 Klimagassberegningene skal utarbeides etter kontraktsinngåelse, og ikke leveres i tilbud. Forslag til utslippsramme finner du ved bruk av verktøy for utslippsrammer, for nivåene basis, avansert og spydspiss. Utslippsrammene varierer med nivå og ulike bygningskategorier. Når utslippsramme er valgt, limes den inn i teksten i kravformuleringen. Se utfyllende informasjon om verktøyet og om oppfølging av kravet i veilederen.

Fundamentering bidrar med store utslipp, men er ikke inkludert i utslippsrammen da grunnforholdene vil variere fra prosjekt til prosjekt slik at det er vanskelig å definere en referanse for dette. Du kan vurdere å stille utslippskrav til disse materialene i tillegg, se kravet «miljødokumentasjon». Du kan også inkludere flere livsløpsfaser og bygningsdeler i klimagassberegningene, men disse må holdes utenfor utslippsrammen og dokumenteres separat.

For spydspissnivået skal det beregnes klimagassutslipp fra materialbruk i tekniske installasjoner og utendørs. Omfanget av produkter det skal kreves dokumentasjon for må vurderes i hvert prosjekt da det tidligere har vært begrenset med miljødokumentasjon på produkter i tekniske installasjoner. Det kommer stadig flere produkter med miljødeklarasjoner, så vi anbefaler å undersøke med markedet hvilke produktgrupper som kan inkluderes i beregningene.

Kravet må følges godt opp av prosjekteringsgruppen for å sikre at prosjektet ikke legger føringer som gjør det vanskelig for entreprenør å innfri utslippsrammen.

Vi anbefaler å stille krav til kompetanse på klimagassberegninger for de som skal utføre regnskapet, for eksempel krav til erfaring med klimagassberegninger, relevant utdannelse eller gjennomført kurs. Du finner relevante krav under kategorien ledelse i Kriterieveiviseren; se «Miljøkompetanse hos tilbudt personell», «Miljøkoordinator» eller «Miljøkoordinators egnethet for prosjektet».

Informasjon til leverandør

Klimagassberegningene skal baseres på EPD-er eller tilsvarende tredjepartsverifiserte miljødeklarasjoner som er representative for valgte materialtyper i prosjekteringen. EPD-er som benyttes i klimagassberegningene skal representere samme funksjonelle krav (isolasjonsevne, brann, lyd etc.) som materialene det prosjekteres med. EPD-ene må i tillegg representere riktig produksjonsland så langt det lar seg gjøre. Dersom det ikke finnes en representativ EPD, kan representative utslippsfaktorer fra databaser som Ecoinvent e.l. benyttes. For betong kan utslippsfaktorer for riktig lavkarbonklasse og fasthetsklasse fra Norsk Betongforenings Publikasjon 37 (2020) benyttes.

Klimagassberegningene kan utføres med ulike verktøy, men dersom beregningene gjøres med One Click LCA skal det gjøres noen justeringer:

Lokal kompensasjon

Funksjonen for lokal kompensasjon skrus av. Denne skrus av ved å gå inn på «LCA Parametere» for prosjektet. For mer informasjon se vedlegg 2 i «Bakgrunnsinformasjon til verktøyet».

VinduerBruke utslippstall fra EPD for faktiske vindusprodukter, og ikke de generiske utslippsfaktorene for vindu som ligger som standard i programmet. Dette fordi de generiske faktorene kun omfatter tre lag med planglass og trekarmer med aluminium, men mangler andre viktige bestanddeler som påvirker utslipp, bl.a. beslag, avstandsprofil, argongass m.m.
Transportavstand i A4

Erstatte foreslåtte transportdistanser med representative transportdistanser i hvert prosjekt, iht. distanse fra materialenes produksjonssted, dvs. transportdistanse som representerer fabrikkport til byggeplass. Dersom type transportmiddel og utslippsfaktor er ukjent, velges transportmiddel «Transport, heavy delivery lorry, 50 % load, urban» for alle materialer utenom plasstøpt betong. Utslippsfaktoren for denne er nærmest faktoren som ligger til grunn for beregningene av referansenivået som er utgangspunkt for utslippsrammen.

Dersom A4 ikke er deklarert, benytt transportkalkulator (for eks. fra LCA.no) for å beregne A4.

 

Relaterte lenker: 

Publisert: 06. Feb 2018, Sist endret: 07. sep 2021