Klimagassberegninger for utvalgte bygningsdeler

Grupper: 
  • Totalentreprise
Kategori: 
  • Materialer

Basis

Krav- og kriterietyper: 
  • Teknisk spesifikasjon (Kravspesifikasjon)

Hovedformål: 

Motiv

Den norske bygg- og anleggssektoren bidrar med et klimafotavtrykk tilsvarende 13,1 millioner tonn CO2 årlig. Dette inkluderer eksport til bygg og anlegg i utlandet; energibruk til drift av bygg i Norge; og klimagasser knyttet til import av varer som kan tilskrives bygg- og anleggsbransjen. Dette omfatter utslipp fra materialproduksjon, transport av råvarer og byggematerialer, og tjenester tilknyttet bygg.

Argument

Produksjon av byggematerialer utgjør en stor del av klimafotavtrykket til bygg, så det er viktig å ha fokus på materialer med lave klimagassutslipp. Sammenlikning av ulike konsepter og løsninger for materialvalg i bygget kan gi informasjon for å hjelpe deg med å ta valg for å redusere klimafotavtrykket til bygget.

Kravformulering: 

Entreprenør skal gjøre klimagassberegninger for alternative løsninger for bygningsdeler i tabellen: 

Tabell 1: bygningsdeler som skal inkluderes i klimagassberegningene.

Bygningsdeler for alternativsvurderinger

Komponenter som skal medregnes

22 Bæresystemer

  • Søyler
  • Bjelker
  • Eventuelle bærende eller avstivende vegger (innvendig og utvendig)

23 Yttervegger

  • Vinduer, glassfasade og ytterdører
  • Utvendig fasadekledning
  • Isolasjon
  • Innvendig kledning
  • Bindingsverk

25 Dekker

  • Konstruktive materialer
  • Tiltak for å sikre at øvrige funksjonskrav er tilfredsstilt

Beregningene skal utføres i henhold til NS 3720 – Metode for klimagassberegninger i bygninger, og skal minst omfatte følgende livsløpsfaser for materialer:

  • Produksjon (A1-A3)
  • Transport til byggeplass (A4)
  • Utskifting (B4/B5)

Klimagassberegningene skal gjøres tidlig i detaljprosjektet. Hvis det i forprosjektet er valgt hovedmaterialer eller konsepter, skal beregningene vurdere ulike alternative materialtyper eller oppbygging.

Når materialer og leverandører er valgt, skal klimagassberegningene oppdateres med prosjektspesifikke EPD-er eller tilsvarende miljødeklarasjon type III iht. ISO 14025, senest ved endt detaljprosjekt.

Entreprenør skal vise hvordan klimagassberegningene har påvirket valget av løsninger og materialer.

Det skal legges frem en rapport som presenterer:

  1. En sammenlikning av minst to ulike alternativer for hver enkelt bygningsdel
  2. Beregnede klimagassutslipp for valgte løsninger

Dokumentasjon av kravet: 

Klimagassberegningene skal ha vedlagt:

  • Materialliste som viser mengder og utslippsfaktorer for materialene som ble benyttet i prosjektet
  • EPD eller tilsvarende miljødeklarasjon type III utført i henhold til EN 15804 for materialer og produkter, der dette finnes
  • Transportavstander og levetider for de ulike materialene

Informasjon om kravet: 

Dersom det er gjennomført prosjektering og klimagassberegninger tidligere må disse legges ved konkurransegrunnlaget.

  • Alternativvurderinger på konseptnivå kan for eksempel være sammenlikning av ulike bygningsgeometrier; ulik plassering på tomta; sammenlikne bæresystem og dekker i tre eller betong; vegger med trestendere eller stålstendere; massivtrevegger mot betongvegger; ulikt vindusareal i glassfasader osv.
  • Alternativene som sammenliknes må oppfylle nødvendig funksjon mtp. akustikk, brann, bæreevne o.l. Det vil si at dersom et av alternativene for eksempel trenger mer isolasjon, gips e.l. for å oppfylle lydkrav, må dette medregnes.
  • Alternativvurderinger på produktnivå kan for eksempel være å sammenlikne ulike massivtreprodusenter hvis det er valgt massivtre; ulike stålprodukter hvis det er valgt bæresystem i stål osv.

Vi anbefaler å stille krav til klimagassberegninger for hele bygget for å finne gode og innovative totalløsninger, men dersom dette blir for omfattende kan du be om å få klimagassberegninger for utvalgte bygningsdeler. Dette kravet omfatter bygningsdelene som har størst påvirkning på klimagassutslippene.

 

Avansert

Krav- og kriterietyper: 
  • Teknisk spesifikasjon (Kravspesifikasjon)

Hovedformål: 

Motiv

Den norske bygg- og anleggssektoren bidrar med et klimafotavtrykk tilsvarende 13,1 millioner tonn CO2 årlig. Dette inkluderer eksport til bygg og anlegg i utlandet; energibruk til drift av bygg i Norge; og klimagasser knyttet til import av varer som kan tilskrives bygg- og anleggsbransjen. Dette omfatter utslipp fra materialproduksjon, transport av råvarer og byggematerialer, og tjenester tilknyttet bygg.

Argument

Produksjon av byggematerialer utgjør en stor del av klimafotavtrykket til bygg, så det er viktig å ha fokus på materialer med lave klimagassutslipp. Sammenlikning av ulike konsepter og løsninger for materialvalg i bygget kan gi informasjon for å hjelpe deg med å ta valg for å redusere klimafotavtrykket til bygget.

Kravformulering: 

Entreprenør skal utføre klimagassberegninger for alternative løsninger for bygningsdeler i tabellen: 

Tabell 2: Bygningsdeler som skal inngå i klimagassberegningene

Bygningsdel for alternativsvurderinger

Komponenter som skal medregnes

22 Bæresystemer

  • Søyler
  • Bjelker
  • Eventuelle bærende eller avstivende vegger (innvendig og utvendig)

23 Yttervegger

  • Vinduer, glassfasade og ytterdører
  • Utvendig fasadekledning
  • Isolasjon
  • Innvendig kledning
  • Bindingsverk
  • Eventuelle solceller

24 Innervegger

  • Bindingsverk
  • Isolasjon
  • Bygningsplater
  • Systemvegger og glassfelter
  • Innvendige dører

25 Dekker

  • Konstruktive materialer
  • Tiltak for å sikre at øvrige funksjonskrav er tilfredsstilt

26 Yttertak

  • Konstruktive materialer
  • Isolasjon
  • Taktekking
  • Eventuelle solceller

Beregningene skal utføres i henhold til NS 3720 – Metode for klimagassberegninger i bygninger, og skal minst omfatte følgende livsløpsfaser for materialer:

  • Produksjon (A1-A3)
  • Transport til byggeplass (A4)
  • Utskifting (B4/B5)

Klimagassberegningene skal gjøres på konseptnivå tidlig i detaljprosjektet. Hvis det i forprosjektet er valgt hovedmaterialer eller konsepter, skal beregningene vurdere ulike alternative materialtyper eller oppbygging.

Når materialer og leverandører er valgt, skal klimagassberegningene oppdateres med prosjektspesifikke EPD-er eller tilsvarende miljødeklarasjon type III iht. ISO 14025, senest ved endt detaljprosjekt.

Entreprenør skal vise hvordan klimagassberegningene har påvirket valget av løsninger og materialer.

Det skal legges frem en rapport som presenterer:

  1. En sammenlikning av minst to ulike alternativer for hver enkelt bygningsdel
  2. Beregnede klimagassutslipp for valgte løsninger

Dokumentasjon av kravet: 

Klimagassberegningene skal ha vedlagt:

  • Materialliste som viser mengder og utslippsfaktorer for materialene som ble benyttet i prosjektet
  • EPD eller tilsvarende miljødeklarasjon type III utført i henhold til ISO 14025, ISO 21930 og/eller EN 15804 for materialer og produkter, der dette finnes
  • Transportavstander og levetider for de ulike materialene

Informasjon om kravet: 

Dersom det er gjennomført prosjektering og klimagassberegninger tidligere må disse legges ved konkurransegrunnlaget.

  • Alternativvurderinger på konseptnivå kan for eksempel være sammenlikning av ulike bygningsgeometrier; ulik plassering på tomta; sammenlikne bæresystem og dekker i tre eller betong; vegger med trestendere eller stålstendere; massivtrevegger mot betongvegger; ulikt vindusareal i glassfasader osv.
  • Alternativene som sammenliknes må oppfylle nødvendig funksjon mtp. akustikk, brann, bæreevne o.l. Det vil si at dersom et av alternativene for eksempel trenger mer isolasjon, gips e.l. for å oppfylle lydkrav, må dette medregnes.
  • Alternativvurderinger på produktnivå kan for eksempel være å sammenlikne ulike massivtreprodusenter hvis det er valgt massivtre; ulike stålprodukter hvis det er valgt bæresystem i stål osv.

Vi anbefaler å stille krav til klimagassberegninger for hele bygget for å finne gode og innovative totalløsninger, men dersom dette blir for omfattende kan du be om å få klimagassberegninger for utvalgte bygningsdeler. Dette kravet omfatter bygningsdelene som har størst påvirkning på klimagassutslippene.

 

Relaterte lenker: 

Publisert: 07. Feb 2018, Sist endret: 09. sep 2021