Naturinngrep

Grupper: 
  • Prosjektering
Kategori: 
  • Økologi og overvann

Basis

Krav- og kriterietyper: 
  • Teknisk spesifikasjon (Kravspesifikasjon)

Hovedformål: 

Inngrep i naturen påvirker biodiversitet og den økologiske verdien til et område. Ved større endringer kan arter eller naturtyper forsvinne.

For å redusere miljøpåkjenningen i anleggsområder så må det i størst mulig grad unngås unødvendige terrenginngrep, og utførelsen av anleggsarbeidet bør planlegges slik at belastningen på området minimeres.

Kravformulering: 

Anleggsarbeidet skal planlegges på en måte som minimerer natur- og terrenginngrep i utførelsen.

Dersom det er behov for å sikre eksisterende vegetasjon og andre naturmiljøer skal det utarbeides marksikringsplaner som angir inngrepsgrenser, hensynssoner for bevaring av vegetasjon og naturgrunnlag i anleggsområdet.

Dokumentasjon av kravet: 

Anleggets størrelse og vanskelighetsgrad avgjør hvor detaljert planen og kartgrunnlaget bør være, men marksikringsplanen bør inneholde.:

  • planens begrensning
  • nytt og gammelt terreng med koter (ikke bare i snitt)
  • plassering av bygg og garasjer, inkludert høydesetting av sokkel
  • veianlegg med målsatt regulert bredde, asfaltert bredde og høyder i kryss
  • grøftetraseer for vann, avløp og kabler, samt plassering av kummer og dimensjoner på ledninger
  • kabelanlegg og transformatorer
  • traseer for flomvann og flombekker
  • områder som skal beskyttes med inngjerding samt krav til slikt gjerde
  • riggplass, lagerplass og deponier for stein og jordmasser
  • grense for bevart terreng
  • fyllings- og skjæringssoner
  • sprengings- eller raseringssoner der naturmark ikke kan bevares
  • murer og terrengtrappper
  • bevart vegetasjon
  • områder for mellomlagring/deponering av matjord
  • inntegning av eventuelle bevarte steinblokker og liknende

Informasjon om kravet: 

Med viktige naturtyper menes det at lokaliteten er vurdert som svært viktige (A), viktige (B) og lokalt viktige (C) for biologisk mangfold i henhold til Miljødirektoratets Håndbok 13, Kartlegging av naturtyper- verdsetting av biologisk mangfold, Miljødirektoratet

Marksikringsplanen beskriver i detalj organisering og tiltak for bevaring av vegetasjon og naturgrunnlag i et bygge- og anleggsområde. Det er tiltakshavers ansvar at marksikringsplanen blir etablert, fulgt og kontrollert. Brudd på planen bør medføre sanksjoner, for eksempel bøter.

Dersom området har utredningsplikt, skal det vurderes påkjenning på:

  • artsmangfold
  • vernet natur
  • viktige naturtyper, også til sjøs (i prosjekt der dette er relevant)
  • landskapets økologiske funksjon
  • dyreliv (storvilt, småvilt, fugleliv, krypdyr m.m.)
  • vannforekomst
  • kantvegetasjon
  • hensynsoner

Dette vil resultere i bestemmelser for det konkrete område som skal videreføres i prosjektet. Dersom det ikke er utredningsplikt, kan det likevel være relevant å legge inn krav til naturmiljø.

Kompenserende tiltak er sett på som siste utvei for å unngå uønskede virkninger av inngrep i naturen. Dette er mer omfattende tiltak enn de skadereduserende tiltakene som minimerer negative virkninger i prosjektgjennomføringen. Det bør først vurderes å unngå, begrense eller istandsette lokaliteten/miljøet.

Avansert

Krav- og kriterietyper: 
  • Teknisk spesifikasjon (Kravspesifikasjon)

Hovedformål: 

Inngrep i naturen påvirker biodiversitet og den økologiske verdien til et område. Ved større endringer kan arter eller naturtyper forsvinne.

For å redusere miljøpåkjenningen i anleggsområder så må det i størst mulig grad unngås unødvendige terrenginngrep, og utførelsen av anleggsarbeidet bør planlegges slik at belastningen på området minimeres.

Kravformulering: 

Anleggsarbeidet skal planlegges på en måte som minimerer natur- og terrenginngrep i utførelsen, og i størst mulig grad ivaretar eksisterende vegetasjon. Det skal legges vekt på å redusere inngrepets areal.

Dersom det er behov for å sikre eksisterende vegetasjon og andre naturmiljøer skal det utarbeides marksikringsplaner som angir inngrepsgrenser, hensynssoner for bevaring av vegetasjon og naturgrunnlag i anleggsområdet.

Skjæringer, fyllinger og øvrige berørte areal/ anlegg skal formes slik at de er godt tilpasset omkringliggende terreng/ område. Terrenginngrepene formes slik at de permanente visuelle og miljømessige virkningene av inngrepet blir minst mulig.

Dokumentasjon av kravet: 

Anleggets størrelse og vanskelighetsgrad avgjør hvor detaljert planen og kartgrunnlaget bør være, men marksikringsplanen bør inneholde.:

  • planens begrensning
  • nytt og gammelt terreng med koter (ikke bare i snitt)
  • plassering av bygg og garasjer, inkludert høydesetting av sokkel
  • veianlegg med målsatt regulert bredde, asfaltert bredde og høyder i kryss
  • grøftetraseer for vann, avløp og kabler, samt plassering av kummer og dimensjoner på ledninger
  • kabelanlegg og transformatorer
  • traseer for flomvann og flombekker
  • områder som skal beskyttes med inngjerding samt krav til slikt gjerde
  • riggplass, lagerplass og deponier for stein og jordmasser
  • grense for bevart terreng
  • fyllings- og skjæringssoner
  • sprengings- eller raseringssoner der naturmark ikke kan bevares
  • murer og terrengtrappper
  • bevart vegetasjon
  • områder for mellomlagring/deponering av matjord
  • inntegning av eventuelle bevarte steinblokker og liknende

Informasjon om kravet: 

Med viktige naturtyper menes det at lokaliteten er vurdert som svært viktige (A), viktige (B) og lokalt viktige (C) for biologisk mangfold i henhold til Miljødirektoratets Håndbok 13, Kartlegging av naturtyper- verdsetting av biologisk mangfold, Miljødirektoratet

Marksikringsplanen beskriver i detalj organisering og tiltak for bevaring av vegetasjon og naturgrunnlag i et bygge- og anleggsområde. Det er tiltakshavers ansvar at marksikringsplanen blir etablert, fulgt og kontrollert. Brudd på planen bør medføre sanksjoner, for eksempel bøter.

Dersom området har utredningsplikt, skal det vurderes påkjenning på:

  • artsmangfold
  • vernet natur
  • viktige naturtyper, også til sjøs (i prosjekt der dette er relevant)
  • landskapets økologiske funksjon
  • dyreliv (storvilt, småvilt, fugleliv, krypdyr m.m.)
  • vannforekomst
  • kantvegetasjon
  • hensynsoner

Dette vil resultere i bestemmelser for det konkrete område som skal videreføres i prosjektet. Dersom det ikke er utredningsplikt, kan det likevel være relevant å legge inn krav til naturmiljø.

Kompenserende tiltak er sett på som siste utvei for å unngå uønskede virkninger av inngrep i naturen. Dette er mer omfattende tiltak enn de skadereduserende tiltakene som minimerer negative virkninger i prosjektgjennomføringen. Det bør først vurderes å unngå, begrense eller istandsette lokaliteten/miljøet.

Relaterte lenker: 

Publisert: 25. nov 2020, Sist endret: 26. nov 2020