Temperatur og luftkvalitet

Grupper: 
  • Leie av eiendom
Kategori: 
  • Inneklima
  • Miljø
  • Bygg

Minimum

Krav- og kriterietyper: 
  • Teknisk spesifikasjon (Kravspesifikasjon)

Hovedformål: 

Dette kriteriet skal sikre godt inneklima i henhold til forskrifter og standarder. God temperaturregulering og opprettholdelse av luftkvalitet er viktig for trivsel og arbeidsmiljø.  

Kravformulering: 

Inneklimakvalitet skal tilfredsstille kategori 3 i NS-EN 15251:2007+NA2014, samt NS-EN 7730.

Med unntak av perioder med brukerstyrt vinduslufting, skal grenseverdier for innetemperatur og lufthastigheter alltid overholdes. Høye grenseverdier for innetemperatur aksepteres i varme sommerperioder ved utelufttemperatur over 22 °C. Overskridelsen bør ikke utgjøre mer enn 50 timer pr. år i lokalenes brukstid.

Dokumentasjon av kravet: 

Inneklimakvaliteten kan dokumenteres med beregninger som viser temperaturer ved spesifiserte driftsbetingelser for lokalene og standardiserte klimadata. Alternativt kan kvaliteten dokumenters med historisk logg fra SD-anlegg eller annet loggutstyr.

Om det kreves medvirkning fra leietaker/bruker (for eksempel manuell bruk av solavskjerming eller lufting med åpningsvindu) for å nå et tilfredsstillende inneklima, skal det foreligge en brukerveileder som instruerer brukeren i optimal bruk og drift.

Informasjon om kravet: 

Krav til inneklima og helse er i hovedsak regulert av gjeldende teknisk forskrift, med henvisning til: Norsk inneklimastandard NS-EN 15251, supplert med krav i NS-EN ISO 7730 (krav til lokalt termisk ubehag, kaldras, temperaturgradient m.m.).

Norsk inneklimastandard NS-EN 15251, definerer 4 ulike inneklimakvaliteter, og det anbefales at disse benyttes som grunnlag for kvalitetskrav i kravspesifikasjoner mellom leietaker og utleier/ gårdeier.

Det er mulig å velge ulike klimaklasser for forskjellige deler av bygningen.

Kategori 1

Der en leietaker krever inneklima i kategori 1, må det gjøres en vurdering av om bygget klarer å tilfredsstille dette kravet. Generelt er dette nivået krevende og kravet er over hva som normalt kreves i leiearealer.

Kategori 2

Kategori 2 kan vanligvis tilfredsstilles i de fleste bygg med vanlig ventilasjon med/uten kjøling, gode vindu med U-verdi på maksimalt 1,6 W/m2, med mulighet for solavskjerming, manuell eller automatisk, og med moderate interne belastninger, se senere avsnitt. Forenklede tekniske systemer vil normalt også kunne tilfredsstille kravene i denne kategorien.

Kategori 3

Kategori 3 kan brukes for eksisterende bygg der bygget generelt ikke er i tilfredsstillende stand (tilfredsstiller gjeldende TEK-krav). Det kan være utilstrekkelig ventilasjon eller manglende mulighet for brukerstyringer.

Kategori 4

Kategori 4 bør kun aksepteres i kortvarige perioder, og det må foreligge brukerveiledninger og instrukser for kompenserende tiltak i disse periodene.

Kategori 3 og 4 oppfyller ikke Veiledning til teknisk forskrift. Det anbefales derfor som hovedregel ikke at de benyttes som krav for større rehabiliteringer og nye bygg, der det er mulig å velge en løsning som tilfredsstiller kategori 2.

Brukerens vurdering av inneklima er en subjektiv vurdering. Det vil avhenge av mange faktorer. Mulighet for brukermedvirkning og styring, åpning av vinduer, tilpasning av avskjermning m.m., kan i noen grad kompensere for mindre kapasitet på tekniske systemer. Dette er innarbeidet i krav til romtemperaturer i NS 15251 (Norsk Inneklimastandard).

Norsk Inneklimastandard krever at inneklimaet dokumenteres ved beregninger, alternativt ved måling eller spørreundersøkelser.

Luftkvalitet

Dimensjonerende luftmengder i bygget dimensjoneres utfra krav til ventilering av forurensninger fra personer, materialer, inventar mm, og slik at inneluften oppfattes som frisk og behagelig.

Luftkvalitet oppleves ikke likt av alle personer. Noen personer opplever tidligere enn andre at luftkvaliteten ikke er tilfredsstillende, og i praksis er det ikke mulig å gjøre alle tilfredse. Teoretisk forventes det at 15 % er misfornøyd med luftkvaliteten (i beste innklimaklasse 1), bedømt av et førstegangsinntrykk umiddelbart etter at en person går inn i et lokale.

Inneklimakategori 2, betyr at maksimalt 20 % er misfornøyd med luftkvaliteten, bedømt av et førstegangsinntrykk umiddelbart etter at en person går inn i et lokale.

For å sikre godt inneklima og lave emisjoner av skadelige stoffer til inneklimaet, skal det velges bygningsmaterialer og inventar som har lav eller ingen forurensning til inneluften. Teknisk forskrift (TEK) stiller krav til valg av lavemitterende materialer for nybygg, men det kan også velges for eksisterende bygg. Overflatematerialer som har vært i bygget i mer enn 2 år avgir ikke mer forurensning.

Inneklimakategori 2 for luftkvalitet tilsvarer en maksimal CO2-konsentrasjon på 500 ppm høyere enn utendørs konsentrasjon, som gir en innendørs konsentrasjon under 1000 ppm. Tilsvarende verdier for kategori 1 og 3 er 750 ppm, og 1200 ppm.

 

Med vanlig dimensjonerende luftmengder i nye- og rehabiliterte kontorbygg, vil 750 ppm oftest nås. Dette er en følge av at luftmengden bestemmes utfra krav til emisjoner fra personer + materialer (som ikke avgir CO2). Dermed nås inneklimakategori 1 med vanlige dimensjonerende luftmengder på 26 m3/person + 2,5 m3/m2 h for materialer, og det gir samsvar med krav til kategori 1 (750 ppm)

Bygg med forenklede tekniske systemer kan oppnå samsvar med minimum inneklimakategori 2, der krav vurderes etter ekvivalensmetoden (middel betraktning). Det gjelder videre at kravet gis for samlet luftmengde tilført rommet. Kravet i Teknisk forskrift er, at «Frisklufttilførsel på grunn av forurensninger fra personer med lett aktivitet skal være minimum 26 m3 per time per person. Ved annet aktivitetsnivå enn lett aktivitet, skal frisklufttilførselen tilpasses slik at luftkvaliteten blir tilfredsstillende». Det betyr at der det er en tilfredsstillende kvalitet på uteluften, kan uteluften gjennom ventiler i vindu eller vinduer bidra helt eller delvis til å tilfredsstille kravet.

Resultater fra pågående forskningsprosjekt «Naturligvis – passiv klimatisering av fremtidens energieffektive bygg», indikerer at der en holder lufttemperatur lav og luftfuktighet mellom 20 % og 35 %, kan lave ventilasjonsluftmengder ned til 13 m3/h gi meget god opplevd luftkvalitet (antall misfornøyde vil være 10% og tilsvare inneklimaklasse 1), mot vanlig krav på 26 m3/h per person + 2,5 m3/m2. Dette tilsvarer vesentlig reduksjon sammenlignet med normale krav til inneklimaklasse 1. Samme undersøkelse viser også at der en øker luftmengden til 36 m3/h og øker temperatur til 23oC og RF til 50%, øker antall misfornøyde til 20% (Inneklimaklasse 2).

Videre viser samme undersøkelse at det er fornuftig å holde RF på vinteren over 15% RF (det vil øke arbeidseffektiviteten), hvilken også krever at det aksepteres litt høyre CO2 verdier (Lassen, N, et. Al, 2018, Naturligvis – passiv klimatisering av fremtidens energieffektive bygg/, /Fanger et. al/).

Disse resultatene er interessant for å nå tilfredsstillende inneklima i eksisterende bygg og i bygg med forenklede tekniske systemer i vinterperioder med tørr uteluft. Det bør være en del av diskusjonen av innklimakrav om det i kalde perioder kan aksepteres litt lavere luftmengder og med det litt høyere CO2 verdier for å sikre at luften ikke blir for «tørr».

Det anbefales å lage en avtale der utleier som har bedre kjennskap til lokalene samarbeider med leietaker i forbindelse med kjøp av utstyr. Utstyrsvalg vil påvirke energiforbruk og inneklima og kan også være relevant i forhold til materialbruk. I motsatt fall risikerer man å fylle et miljøriktig bygg med energisløsende utstyr, eller at man bygger inn komponenter og materialer som har store emisjoner og som gir et dårlig inneklima.

Lufttemperaturer

Termisk inneklima dimensjoneres for anerkjente komforttemperaturer for sommer- og vintersituasjoner. I dimensjoneringen forutsettes vanligvis at byggets brukere har en bekledning som er tilpasset årstiden og et aktivitetsnivå som tilsvarer vanlig stillesittende kontorarbeid. I sommerperioder forutsettes det at brukerne har vanlige sommerklær (teknisk clo verdi på 0,5), og i vinterperioder forutsettes det at brukerne har vanlige vinterklær (teknisk clo verdi på 1,0). De tilsvarende komforttemperaturer er for sommer for kategori 2, 23–26° C, og for vinter, 20-24 °C.

Det er ikke mulig å etablere et romklima som tilfredsstiller alle. Beregninger og teori kan forutsi den prosentvise andelen av en gruppe personer som vil være misfornøyd med et gitt termisk inneklima med gitt bekledning og aktivitet. I et kontorlandskap vil det alltid være forskjellige preferanser for det som oppfattes som et tilfredsstillende termisk inneklima, og i praksis er det ikke mulig å gjøre alle fornøyd. Teoretisk er der alltid 6 % som er misfornøyd med det termiske inneklima.

Er byggets inneklima i samsvar med krav til inneklimakategori 2, er kravet at maksimalt 10 % av medarbeiderne er misfornøyd med det termiske inneklima (temperaturnivået i arbeidslokalene). Har medarbeiderne forskjellig bekledning og aktivitetsnivå, vil antallet av misfornøyde øke, og flere vil foretrekke litt lavere eller litt høyere temperatur. 

I dimensjoneringen av tekniske systemer bør det legges til grunn at optimale temperaturgrenser kan overskrides (i arbeidstiden fra 08.00 – 17.00), i særlig varme perioder. Dette er i samsvar med veiledning i TEK og krav i NS 15251. Vanlig nivå for aksepterte overskridelse av temperaturgrenser er 50 timer. Simuleringen bør baseres på en bruksprofil som samsvarer med lokalene i reell bruk, eksempler på brukerprofiler finnes i SN/TS 3031:2016.

 

Basis

Krav- og kriterietyper: 
  • Teknisk spesifikasjon (Kravspesifikasjon)

Hovedformål: 

Dette kriteriet skal sikre godt inneklima i henhold til forskrifter og standarder. God temperaturregulering og opprettholdelse av luftkvalitet er viktig for trivsel og arbeidsmiljø.  

Kravformulering: 

Inneklimakvalitet skal tilfredsstille kategori 2 i NS-EN 15251:2007+NA2014, samt NS-EN 7730.

Med unntak av perioder med brukerstyrt vinduslufting, skal grenseverdier for innetemperatur og lufthastigheter alltid overholdes. Høye grenseverdier for innetemperatur aksepteres i varme sommerperioder ved utelufttemperatur over 22 °C. Overskridelsen bør ikke utgjøre mer enn 50 timer pr. år i lokalenes brukstid.

Dokumentasjon av kravet: 

Alternativer for dokumentasjon:

  1. Dokumentasjon med beregning, eller måling (eksisterende bygg).
  2. Dokument som viser samsvar med kriterier fra NS 15251:2007+NA2014.
  3. Dokument som tilsvarer samsvarsnotat i BREEAM-NOR 2016, Hea 2. og Hea 3.
Informasjon om kravet: 

Krav til inneklima og helse er i hovedsak regulert av gjeldende teknisk forskrift, med henvisning til: Norsk inneklimastandard NS-EN 15251, supplert med krav i NS-EN ISO 7730 (krav til lokalt termisk ubehag, kaldras, temperaturgradient m.m.).

Norsk inneklimastandard NS-EN 15251, definerer 4 ulike inneklimakvaliteter, og det anbefales at disse benyttes som grunnlag for kvalitetskrav i kravspesifikasjoner mellom leietaker og utleier/ gårdeier.

Det er mulig å velge ulike klimaklasser for forskjellige deler av bygningen.

Kategori 1

Der en leietaker krever inneklima i kategori 1, må det gjøres en vurdering av om bygget klarer å tilfredsstille dette kravet. Generelt er dette nivået krevende og kravet er over hva som normalt kreves i leiearealer.

Kategori 2

Kategori 2 kan vanligvis tilfredsstilles i de fleste bygg med vanlig ventilasjon med/uten kjøling, gode vindu med U-verdi på maksimalt 1,6 W/m2, med mulighet for solavskjerming, manuell eller automatisk, og med moderate interne belastninger, se senere avsnitt. Forenklede tekniske systemer vil normalt også kunne tilfredsstille kravene i denne kategorien.

Kategori 3

Kategori 3 kan brukes for eksisterende bygg der bygget generelt ikke er i tilfredsstillende stand (tilfredsstiller gjeldende TEK-krav). Det kan være utilstrekkelig ventilasjon eller manglende mulighet for brukerstyringer.

Kategori 4

Kategori 4 bør kun aksepteres i kortvarige perioder, og det må foreligge brukerveiledninger og instrukser for kompenserende tiltak i disse periodene.

Kategori 3 og 4 oppfyller ikke Veiledning til teknisk forskrift. Det anbefales derfor som hovedregel ikke at de benyttes som krav for større rehabiliteringer og nye bygg, der det er mulig å velge en løsning som tilfredsstiller kategori 2.

Brukerens vurdering av inneklima er en subjektiv vurdering. Det vil avhenge av mange faktorer. Mulighet for brukermedvirkning og styring, åpning av vinduer, tilpasning av avskjermning m.m., kan i noen grad kompensere for mindre kapasitet på tekniske systemer. Dette er innarbeidet i krav til romtemperaturer i NS 15251 (Norsk Inneklimastandard).

Norsk Inneklimastandard krever at inneklimaet dokumenteres ved beregninger, alternativt ved måling eller spørreundersøkelser.

Luftkvalitet

Dimensjonerende luftmengder i bygget dimensjoneres utfra krav til ventilering av forurensninger fra personer, materialer, inventar mm, og slik at inneluften oppfattes som frisk og behagelig.

Luftkvalitet oppleves ikke likt av alle personer. Noen personer opplever tidligere enn andre at luftkvaliteten ikke er tilfredsstillende, og i praksis er det ikke mulig å gjøre alle tilfredse. Teoretisk forventes det at 15 % er misfornøyd med luftkvaliteten (i beste innklimaklasse 1), bedømt av et førstegangsinntrykk umiddelbart etter at en person går inn i et lokale.

Inneklimakategori 2, betyr at maksimalt 20 % er misfornøyd med luftkvaliteten, bedømt av et førstegangsinntrykk umiddelbart etter at en person går inn i et lokale.

For å sikre godt inneklima og lave emisjoner av skadelige stoffer til inneklimaet, skal det velges bygningsmaterialer og inventar som har lav eller ingen forurensning til inneluften. Teknisk forskrift (TEK) stiller krav til valg av lavemitterende materialer for nybygg, men det kan også velges for eksisterende bygg. Overflatematerialer som har vært i bygget i mer enn 2 år avgir ikke mer forurensning.

Inneklimakategori 2 for luftkvalitet tilsvarer en maksimal CO2-konsentrasjon på 500 ppm høyere enn utendørs konsentrasjon, som gir en innendørs konsentrasjon under 1000 ppm. Tilsvarende verdier for kategori 1 og 3 er 750 ppm, og 1200 ppm.

 

Med vanlig dimensjonerende luftmengder i nye- og rehabiliterte kontorbygg, vil 750 ppm oftest nås. Dette er en følge av at luftmengden bestemmes utfra krav til emisjoner fra personer + materialer (som ikke avgir CO2). Dermed nås inneklimakategori 1 med vanlige dimensjonerende luftmengder på 26 m3/person + 2,5 m3/m2 h for materialer, og det gir samsvar med krav til kategori 1 (750 ppm)

Bygg med forenklede tekniske systemer kan oppnå samsvar med minimum inneklimakategori 2, der krav vurderes etter ekvivalensmetoden (middel betraktning). Det gjelder videre at kravet gis for samlet luftmengde tilført rommet. Kravet i Teknisk forskrift er, at «Frisklufttilførsel på grunn av forurensninger fra personer med lett aktivitet skal være minimum 26 m3 per time per person. Ved annet aktivitetsnivå enn lett aktivitet, skal frisklufttilførselen tilpasses slik at luftkvaliteten blir tilfredsstillende». Det betyr at der det er en tilfredsstillende kvalitet på uteluften, kan uteluften gjennom ventiler i vindu eller vinduer bidra helt eller delvis til å tilfredsstille kravet.

Resultater fra pågående forskningsprosjekt «Naturligvis – passiv klimatisering av fremtidens energieffektive bygg», indikerer at der en holder lufttemperatur lav og luftfuktighet mellom 20 % og 35 %, kan lave ventilasjonsluftmengder ned til 13 m3/h gi meget god opplevd luftkvalitet (antall misfornøyde vil være 10% og tilsvare inneklimaklasse 1), mot vanlig krav på 26 m3/h per person + 2,5 m3/m2. Dette tilsvarer vesentlig reduksjon sammenlignet med normale krav til inneklimaklasse 1. Samme undersøkelse viser også at der en øker luftmengden til 36 m3/h og øker temperatur til 23oC og RF til 50%, øker antall misfornøyde til 20% (Inneklimaklasse 2).

Videre viser samme undersøkelse at det er fornuftig å holde RF på vinteren over 15% RF (det vil øke arbeidseffektiviteten), hvilken også krever at det aksepteres litt høyre CO2 verdier (Lassen, N, et. Al, 2018, Naturligvis – passiv klimatisering av fremtidens energieffektive bygg/, /Fanger et. al/).

Disse resultatene er interessant for å nå tilfredsstillende inneklima i eksisterende bygg og i bygg med forenklede tekniske systemer i vinterperioder med tørr uteluft. Det bør være en del av diskusjonen av innklimakrav om det i kalde perioder kan aksepteres litt lavere luftmengder og med det litt høyere CO2 verdier for å sikre at luften ikke blir for «tørr».

Det anbefales å lage en avtale der utleier som har bedre kjennskap til lokalene samarbeider med leietaker i forbindelse med kjøp av utstyr. Utstyrsvalg vil påvirke energiforbruk og inneklima og kan også være relevant i forhold til materialbruk. I motsatt fall risikerer man å fylle et miljøriktig bygg med energisløsende utstyr, eller at man bygger inn komponenter og materialer som har store emisjoner og som gir et dårlig inneklima.

Lufttemperaturer

Termisk inneklima dimensjoneres for anerkjente komforttemperaturer for sommer- og vintersituasjoner. I dimensjoneringen forutsettes vanligvis at byggets brukere har en bekledning som er tilpasset årstiden og et aktivitetsnivå som tilsvarer vanlig stillesittende kontorarbeid. I sommerperioder forutsettes det at brukerne har vanlige sommerklær (teknisk clo verdi på 0,5), og i vinterperioder forutsettes det at brukerne har vanlige vinterklær (teknisk clo verdi på 1,0). De tilsvarende komforttemperaturer er for sommer for kategori 2, 23–26° C, og for vinter, 20-24 °C.

Det er ikke mulig å etablere et romklima som tilfredsstiller alle. Beregninger og teori kan forutsi den prosentvise andelen av en gruppe personer som vil være misfornøyd med et gitt termisk inneklima med gitt bekledning og aktivitet. I et kontorlandskap vil det alltid være forskjellige preferanser for det som oppfattes som et tilfredsstillende termisk inneklima, og i praksis er det ikke mulig å gjøre alle fornøyd. Teoretisk er der alltid 6 % som er misfornøyd med det termiske inneklima.

Er byggets inneklima i samsvar med krav til inneklimakategori 2, er kravet at maksimalt 10 % av medarbeiderne er misfornøyd med det termiske inneklima (temperaturnivået i arbeidslokalene). Har medarbeiderne forskjellig bekledning og aktivitetsnivå, vil antallet av misfornøyde øke, og flere vil foretrekke litt lavere eller litt høyere temperatur. 

I dimensjoneringen av tekniske systemer bør det legges til grunn at optimale temperaturgrenser kan overskrides (i arbeidstiden fra 08.00 – 17.00), i særlig varme perioder. Dette er i samsvar med veiledning i TEK og krav i NS 15251. Vanlig nivå for aksepterte overskridelse av temperaturgrenser er 50 timer. Simuleringen bør baseres på en bruksprofil som samsvarer med lokalene i reell bruk, eksempler på brukerprofiler finnes i SN/TS 3031:2016.

Avansert

Krav- og kriterietyper: 
  • Teknisk spesifikasjon (Kravspesifikasjon)

Hovedformål: 

Dette kriteriet skal sikre godt inneklima i henhold til forskrifter og standarder. God temperaturregulering og opprettholdelse av luftkvalitet er viktig for trivsel og arbeidsmiljø.  

Kravformulering: 

Inneklimakvalitet skal tilfredsstille kategori 2 i NS-EN 15251:2007+NA2014, samt NS-EN 7730.

Med unntak av perioder med brukerstyrt vinduslufting, skal grenseverdier for innetemperatur og lufthastigheter alltid overholdes. Høye grenseverdier for innetemperatur aksepteres i varme sommerperioder ved utelufttemperatur over 22 °C. Overskridelsen bør ikke utgjøre mer enn 50 timer pr. år i lokalenes brukstid.

Bygget skal tilfredsstille krav til 2 poeng i BREEAM-NOR 2016, Hea 2 - inneluftkvalitet.

1 poeng i BREEAM-NOR 2016, Hea 3 – termisk miljø.

Dokumentasjon av kravet: 

Alternativer for dokumentasjon:

  1. Dokumentasjon med beregning, eller måling (eksisterende bygg).
  2. Dokument som viser samsvar med kriterier fra NS 15251:2007+NA2014.
  3. Dokument som tilsvarer samsvarsnotat i BREEAM-NOR 2016, Hea 2. og Hea 3.
Informasjon om kravet: 

Krav til inneklima og helse er i hovedsak regulert av gjeldende teknisk forskrift, med henvisning til: Norsk inneklimastandard NS-EN 15251, supplert med krav i NS-EN ISO 7730 (krav til lokalt termisk ubehag, kaldras, temperaturgradient m.m.).

Norsk inneklimastandard NS-EN 15251, definerer 4 ulike inneklimakvaliteter, og det anbefales at disse benyttes som grunnlag for kvalitetskrav i kravspesifikasjoner mellom leietaker og utleier/ gårdeier.

Det er mulig å velge ulike klimaklasser for forskjellige deler av bygningen.

Kategori 1

Der en leietaker krever inneklima i kategori 1, må det gjøres en vurdering av om bygget klarer å tilfredsstille dette kravet. Generelt er dette nivået krevende og kravet er over hva som normalt kreves i leiearealer.

Kategori 2

Kategori 2 kan vanligvis tilfredsstilles i de fleste bygg med vanlig ventilasjon med/uten kjøling, gode vindu med U-verdi på maksimalt 1,6 W/m2, med mulighet for solavskjerming, manuell eller automatisk, og med moderate interne belastninger, se senere avsnitt. Forenklede tekniske systemer vil normalt også kunne tilfredsstille kravene i denne kategorien.

Kategori 3

Kategori 3 kan brukes for eksisterende bygg der bygget generelt ikke er i tilfredsstillende stand (tilfredsstiller gjeldende TEK-krav). Det kan være utilstrekkelig ventilasjon eller manglende mulighet for brukerstyringer.

Kategori 4

Kategori 4 bør kun aksepteres i kortvarige perioder, og det må foreligge brukerveiledninger og instrukser for kompenserende tiltak i disse periodene.

Kategori 3 og 4 oppfyller ikke Veiledning til teknisk forskrift. Det anbefales derfor som hovedregel ikke at de benyttes som krav for større rehabiliteringer og nye bygg, der det er mulig å velge en løsning som tilfredsstiller kategori 2.

Brukerens vurdering av inneklima er en subjektiv vurdering. Det vil avhenge av mange faktorer. Mulighet for brukermedvirkning og styring, åpning av vinduer, tilpasning av avskjermning m.m., kan i noen grad kompensere for mindre kapasitet på tekniske systemer. Dette er innarbeidet i krav til romtemperaturer i NS 15251 (Norsk Inneklimastandard).

Norsk Inneklimastandard krever at inneklimaet dokumenteres ved beregninger, alternativt ved måling eller spørreundersøkelser.

Luftkvalitet

Dimensjonerende luftmengder i bygget dimensjoneres utfra krav til ventilering av forurensninger fra personer, materialer, inventar mm, og slik at inneluften oppfattes som frisk og behagelig.

Luftkvalitet oppleves ikke likt av alle personer. Noen personer opplever tidligere enn andre at luftkvaliteten ikke er tilfredsstillende, og i praksis er det ikke mulig å gjøre alle tilfredse. Teoretisk forventes det at 15 % er misfornøyd med luftkvaliteten (i beste innklimaklasse 1), bedømt av et førstegangsinntrykk umiddelbart etter at en person går inn i et lokale.

Inneklimakategori 2, betyr at maksimalt 20 % er misfornøyd med luftkvaliteten, bedømt av et førstegangsinntrykk umiddelbart etter at en person går inn i et lokale.

For å sikre godt inneklima og lave emisjoner av skadelige stoffer til inneklimaet, skal det velges bygningsmaterialer og inventar som har lav eller ingen forurensning til inneluften. Teknisk forskrift (TEK) stiller krav til valg av lavemitterende materialer for nybygg, men det kan også velges for eksisterende bygg. Overflatematerialer som har vært i bygget i mer enn 2 år avgir ikke mer forurensning.

Inneklimakategori 2 for luftkvalitet tilsvarer en maksimal CO2-konsentrasjon på 500 ppm høyere enn utendørs konsentrasjon, som gir en innendørs konsentrasjon under 1000 ppm. Tilsvarende verdier for kategori 1 og 3 er 750 ppm, og 1200 ppm.

 

Med vanlig dimensjonerende luftmengder i nye- og rehabiliterte kontorbygg, vil 750 ppm oftest nås. Dette er en følge av at luftmengden bestemmes utfra krav til emisjoner fra personer + materialer (som ikke avgir CO2). Dermed nås inneklimakategori 1 med vanlige dimensjonerende luftmengder på 26 m3/person + 2,5 m3/m2 h for materialer, og det gir samsvar med krav til kategori 1 (750 ppm)

Bygg med forenklede tekniske systemer kan oppnå samsvar med minimum inneklimakategori 2, der krav vurderes etter ekvivalensmetoden (middel betraktning). Det gjelder videre at kravet gis for samlet luftmengde tilført rommet. Kravet i Teknisk forskrift er, at «Frisklufttilførsel på grunn av forurensninger fra personer med lett aktivitet skal være minimum 26 m3 per time per person. Ved annet aktivitetsnivå enn lett aktivitet, skal frisklufttilførselen tilpasses slik at luftkvaliteten blir tilfredsstillende». Det betyr at der det er en tilfredsstillende kvalitet på uteluften, kan uteluften gjennom ventiler i vindu eller vinduer bidra helt eller delvis til å tilfredsstille kravet.

Resultater fra pågående forskningsprosjekt «Naturligvis – passiv klimatisering av fremtidens energieffektive bygg», indikerer at der en holder lufttemperatur lav og luftfuktighet mellom 20 % og 35 %, kan lave ventilasjonsluftmengder ned til 13 m3/h gi meget god opplevd luftkvalitet (antall misfornøyde vil være 10% og tilsvare inneklimaklasse 1), mot vanlig krav på 26 m3/h per person + 2,5 m3/m2. Dette tilsvarer vesentlig reduksjon sammenlignet med normale krav til inneklimaklasse 1. Samme undersøkelse viser også at der en øker luftmengden til 36 m3/h og øker temperatur til 23oC og RF til 50%, øker antall misfornøyde til 20% (Inneklimaklasse 2).

Videre viser samme undersøkelse at det er fornuftig å holde RF på vinteren over 15% RF (det vil øke arbeidseffektiviteten), hvilken også krever at det aksepteres litt høyre CO2 verdier (Lassen, N, et. Al, 2018, Naturligvis – passiv klimatisering av fremtidens energieffektive bygg/, /Fanger et. al/).

Disse resultatene er interessant for å nå tilfredsstillende inneklima i eksisterende bygg og i bygg med forenklede tekniske systemer i vinterperioder med tørr uteluft. Det bør være en del av diskusjonen av innklimakrav om det i kalde perioder kan aksepteres litt lavere luftmengder og med det litt høyere CO2 verdier for å sikre at luften ikke blir for «tørr».

Det anbefales å lage en avtale der utleier som har bedre kjennskap til lokalene samarbeider med leietaker i forbindelse med kjøp av utstyr. Utstyrsvalg vil påvirke energiforbruk og inneklima og kan også være relevant i forhold til materialbruk. I motsatt fall risikerer man å fylle et miljøriktig bygg med energisløsende utstyr, eller at man bygger inn komponenter og materialer som har store emisjoner og som gir et dårlig inneklima.

Lufttemperaturer

Termisk inneklima dimensjoneres for anerkjente komforttemperaturer for sommer- og vintersituasjoner. I dimensjoneringen forutsettes vanligvis at byggets brukere har en bekledning som er tilpasset årstiden og et aktivitetsnivå som tilsvarer vanlig stillesittende kontorarbeid. I sommerperioder forutsettes det at brukerne har vanlige sommerklær (teknisk clo verdi på 0,5), og i vinterperioder forutsettes det at brukerne har vanlige vinterklær (teknisk clo verdi på 1,0). De tilsvarende komforttemperaturer er for sommer for kategori 2, 23–26° C, og for vinter, 20-24 °C.

Det er ikke mulig å etablere et romklima som tilfredsstiller alle. Beregninger og teori kan forutsi den prosentvise andelen av en gruppe personer som vil være misfornøyd med et gitt termisk inneklima med gitt bekledning og aktivitet. I et kontorlandskap vil det alltid være forskjellige preferanser for det som oppfattes som et tilfredsstillende termisk inneklima, og i praksis er det ikke mulig å gjøre alle fornøyd. Teoretisk er der alltid 6 % som er misfornøyd med det termiske inneklima.

Er byggets inneklima i samsvar med krav til inneklimakategori 2, er kravet at maksimalt 10 % av medarbeiderne er misfornøyd med det termiske inneklima (temperaturnivået i arbeidslokalene). Har medarbeiderne forskjellig bekledning og aktivitetsnivå, vil antallet av misfornøyde øke, og flere vil foretrekke litt lavere eller litt høyere temperatur. 

I dimensjoneringen av tekniske systemer bør det legges til grunn at optimale temperaturgrenser kan overskrides (i arbeidstiden fra 08.00 – 17.00), i særlig varme perioder. Dette er i samsvar med veiledning i TEK og krav i NS 15251. Vanlig nivå for aksepterte overskridelse av temperaturgrenser er 50 timer. Simuleringen bør baseres på en bruksprofil som samsvarer med lokalene i reell bruk, eksempler på brukerprofiler finnes i SN/TS 3031:2016.

Spydspiss

Krav- og kriterietyper: 
  • Teknisk spesifikasjon (Kravspesifikasjon)

Hovedformål: 

Dette kriteriet skal sikre godt inneklima i henhold til forskrifter og standarder. God temperaturregulering og opprettholdelse av luftkvalitet er viktig for trivsel og arbeidsmiljø.  

Kravformulering: 

Inneklimakvalitet skal tilfredsstille kategori 2 i NS-EN 15251:2007+NA2014, samt NS-EN 7730.

Med unntak av perioder med brukerstyrt vinduslufting, skal grenseverdier for innetemperatur og lufthastigheter alltid overholdes. Høye grenseverdier for innetemperatur aksepteres i varme sommerperioder ved utelufttemperatur over 22 °C. Overskridelsen bør ikke utgjøre mer enn 50 timer pr. år i lokalenes brukstid.

Bygget skal tilfredsstille krav til 5 poeng i BREEAM-NOR 2016, Hea 2 - inneluftkvalitet.

2 poeng i BREEAM-NOR 2016, Hea 3 - inneluftkvalitet.

Dokumentasjon av kravet: 

Alternativer for dokumentasjon:

  1. Dokumentasjon med beregning, eller måling (eksisterende bygg).
  2. Dokument som viser samsvar med kriterier fra NS 15251:2007+NA2014.
  3. Dokument som tilsvarer samsvarsnotat i BREEAM-NOR 2016, Hea 2. og Hea 3.
Informasjon om kravet: 

Krav til inneklima og helse er i hovedsak regulert av gjeldende teknisk forskrift, med henvisning til: Norsk inneklimastandard NS-EN 15251, supplert med krav i NS-EN ISO 7730 (krav til lokalt termisk ubehag, kaldras, temperaturgradient m.m.).

Norsk inneklimastandard NS-EN 15251, definerer 4 ulike inneklimakvaliteter, og det anbefales at disse benyttes som grunnlag for kvalitetskrav i kravspesifikasjoner mellom leietaker og utleier/ gårdeier.

Det er mulig å velge ulike klimaklasser for forskjellige deler av bygningen.

Kategori 1

Der en leietaker krever inneklima i kategori 1, må det gjøres en vurdering av om bygget klarer å tilfredsstille dette kravet. Generelt er dette nivået krevende og kravet er over hva som normalt kreves i leiearealer.

Kategori 2

Kategori 2 kan vanligvis tilfredsstilles i de fleste bygg med vanlig ventilasjon med/uten kjøling, gode vindu med U-verdi på maksimalt 1,6 W/m2, med mulighet for solavskjerming, manuell eller automatisk, og med moderate interne belastninger, se senere avsnitt. Forenklede tekniske systemer vil normalt også kunne tilfredsstille kravene i denne kategorien.

Kategori 3

Kategori 3 kan brukes for eksisterende bygg der bygget generelt ikke er i tilfredsstillende stand (tilfredsstiller gjeldende TEK-krav). Det kan være utilstrekkelig ventilasjon eller manglende mulighet for brukerstyringer.

Kategori 4

Kategori 4 bør kun aksepteres i kortvarige perioder, og det må foreligge brukerveiledninger og instrukser for kompenserende tiltak i disse periodene.

Kategori 3 og 4 oppfyller ikke Veiledning til teknisk forskrift. Det anbefales derfor som hovedregel ikke at de benyttes som krav for større rehabiliteringer og nye bygg, der det er mulig å velge en løsning som tilfredsstiller kategori 2.

Brukerens vurdering av inneklima er en subjektiv vurdering. Det vil avhenge av mange faktorer. Mulighet for brukermedvirkning og styring, åpning av vinduer, tilpasning av avskjermning m.m., kan i noen grad kompensere for mindre kapasitet på tekniske systemer. Dette er innarbeidet i krav til romtemperaturer i NS 15251 (Norsk Inneklimastandard).

Norsk Inneklimastandard krever at inneklimaet dokumenteres ved beregninger, alternativt ved måling eller spørreundersøkelser.

Luftkvalitet

Dimensjonerende luftmengder i bygget dimensjoneres utfra krav til ventilering av forurensninger fra personer, materialer, inventar mm, og slik at inneluften oppfattes som frisk og behagelig.

Luftkvalitet oppleves ikke likt av alle personer. Noen personer opplever tidligere enn andre at luftkvaliteten ikke er tilfredsstillende, og i praksis er det ikke mulig å gjøre alle tilfredse. Teoretisk forventes det at 15 % er misfornøyd med luftkvaliteten (i beste innklimaklasse 1), bedømt av et førstegangsinntrykk umiddelbart etter at en person går inn i et lokale.

Inneklimakategori 2, betyr at maksimalt 20 % er misfornøyd med luftkvaliteten, bedømt av et førstegangsinntrykk umiddelbart etter at en person går inn i et lokale.

For å sikre godt inneklima og lave emisjoner av skadelige stoffer til inneklimaet, skal det velges bygningsmaterialer og inventar som har lav eller ingen forurensning til inneluften. Teknisk forskrift (TEK) stiller krav til valg av lavemitterende materialer for nybygg, men det kan også velges for eksisterende bygg. Overflatematerialer som har vært i bygget i mer enn 2 år avgir ikke mer forurensning.

Inneklimakategori 2 for luftkvalitet tilsvarer en maksimal CO2-konsentrasjon på 500 ppm høyere enn utendørs konsentrasjon, som gir en innendørs konsentrasjon under 1000 ppm. Tilsvarende verdier for kategori 1 og 3 er 750 ppm, og 1200 ppm.

 

Med vanlig dimensjonerende luftmengder i nye- og rehabiliterte kontorbygg, vil 750 ppm oftest nås. Dette er en følge av at luftmengden bestemmes utfra krav til emisjoner fra personer + materialer (som ikke avgir CO2). Dermed nås inneklimakategori 1 med vanlige dimensjonerende luftmengder på 26 m3/person + 2,5 m3/m2 h for materialer, og det gir samsvar med krav til kategori 1 (750 ppm)

Bygg med forenklede tekniske systemer kan oppnå samsvar med minimum inneklimakategori 2, der krav vurderes etter ekvivalensmetoden (middel betraktning). Det gjelder videre at kravet gis for samlet luftmengde tilført rommet. Kravet i Teknisk forskrift er, at «Frisklufttilførsel på grunn av forurensninger fra personer med lett aktivitet skal være minimum 26 m3 per time per person. Ved annet aktivitetsnivå enn lett aktivitet, skal frisklufttilførselen tilpasses slik at luftkvaliteten blir tilfredsstillende». Det betyr at der det er en tilfredsstillende kvalitet på uteluften, kan uteluften gjennom ventiler i vindu eller vinduer bidra helt eller delvis til å tilfredsstille kravet.

Resultater fra pågående forskningsprosjekt «Naturligvis – passiv klimatisering av fremtidens energieffektive bygg», indikerer at der en holder lufttemperatur lav og luftfuktighet mellom 20 % og 35 %, kan lave ventilasjonsluftmengder ned til 13 m3/h gi meget god opplevd luftkvalitet (antall misfornøyde vil være 10% og tilsvare inneklimaklasse 1), mot vanlig krav på 26 m3/h per person + 2,5 m3/m2. Dette tilsvarer vesentlig reduksjon sammenlignet med normale krav til inneklimaklasse 1. Samme undersøkelse viser også at der en øker luftmengden til 36 m3/h og øker temperatur til 23oC og RF til 50%, øker antall misfornøyde til 20% (Inneklimaklasse 2).

Videre viser samme undersøkelse at det er fornuftig å holde RF på vinteren over 15% RF (det vil øke arbeidseffektiviteten), hvilken også krever at det aksepteres litt høyre CO2 verdier (Lassen, N, et. Al, 2018, Naturligvis – passiv klimatisering av fremtidens energieffektive bygg/, /Fanger et. al/).

Disse resultatene er interessant for å nå tilfredsstillende inneklima i eksisterende bygg og i bygg med forenklede tekniske systemer i vinterperioder med tørr uteluft. Det bør være en del av diskusjonen av innklimakrav om det i kalde perioder kan aksepteres litt lavere luftmengder og med det litt høyere CO2 verdier for å sikre at luften ikke blir for «tørr».

Det anbefales å lage en avtale der utleier som har bedre kjennskap til lokalene samarbeider med leietaker i forbindelse med kjøp av utstyr. Utstyrsvalg vil påvirke energiforbruk og inneklima og kan også være relevant i forhold til materialbruk. I motsatt fall risikerer man å fylle et miljøriktig bygg med energisløsende utstyr, eller at man bygger inn komponenter og materialer som har store emisjoner og som gir et dårlig inneklima.

Lufttemperaturer

Termisk inneklima dimensjoneres for anerkjente komforttemperaturer for sommer- og vintersituasjoner. I dimensjoneringen forutsettes vanligvis at byggets brukere har en bekledning som er tilpasset årstiden og et aktivitetsnivå som tilsvarer vanlig stillesittende kontorarbeid. I sommerperioder forutsettes det at brukerne har vanlige sommerklær (teknisk clo verdi på 0,5), og i vinterperioder forutsettes det at brukerne har vanlige vinterklær (teknisk clo verdi på 1,0). De tilsvarende komforttemperaturer er for sommer for kategori 2, 23–26° C, og for vinter, 20-24 °C.

Det er ikke mulig å etablere et romklima som tilfredsstiller alle. Beregninger og teori kan forutsi den prosentvise andelen av en gruppe personer som vil være misfornøyd med et gitt termisk inneklima med gitt bekledning og aktivitet. I et kontorlandskap vil det alltid være forskjellige preferanser for det som oppfattes som et tilfredsstillende termisk inneklima, og i praksis er det ikke mulig å gjøre alle fornøyd. Teoretisk er der alltid 6 % som er misfornøyd med det termiske inneklima.

Er byggets inneklima i samsvar med krav til inneklimakategori 2, er kravet at maksimalt 10 % av medarbeiderne er misfornøyd med det termiske inneklima (temperaturnivået i arbeidslokalene). Har medarbeiderne forskjellig bekledning og aktivitetsnivå, vil antallet av misfornøyde øke, og flere vil foretrekke litt lavere eller litt høyere temperatur. 

I dimensjoneringen av tekniske systemer bør det legges til grunn at optimale temperaturgrenser kan overskrides (i arbeidstiden fra 08.00 – 17.00), i særlig varme perioder. Dette er i samsvar med veiledning i TEK og krav i NS 15251. Vanlig nivå for aksepterte overskridelse av temperaturgrenser er 50 timer. Simuleringen bør baseres på en bruksprofil som samsvarer med lokalene i reell bruk, eksempler på brukerprofiler finnes i SN/TS 3031:2016.

Publisert: 13. des 2018, Sist endret: 03. Jan 2019