Motiv

Anskaffelser av bygg med gode miljøegenskaper krever at du kartlegger aktuelle miljøkrav tidlig i prosjektet, fastsetter ambisjoner for det konkrete prosjektet, og har en systematikk for å følge opp kravene.

Argument

Jo tidligere i planleggingen energiambisjonene er lagt, naturmangfoldet på tomta og materialprodukter med risiko for miljøgifter er kartlagt, jo enklere er det å øke miljøytelsen innenfor kostnadsrammen, og få en vellykket anskaffelse.

Miljøoppfølgingsplanen brukes som et verktøy for å følge opp kontrakten ved å dokumentere hvordan miljømålene i miljøprogrammet følges opp. Miljøprogrammet som er laget i tidligere faser i prosjektet, detaljeres videre i miljøoppfølgingsplanen (MOP) som viser hvordan entreprenør skal ivareta miljøkrav helt frem til overtakelse.

Leverandør skal basert på prosjektets miljøprogram utarbeide en miljøoppfølgingsplan (MOP) i henhold til NS 3466 eller tilsvarende for å følge opp miljømålene i prosjektet. MOP skal inneholde følgende:

• Prosjekt, delprosjekter og faser miljøoppfølgingsplanen gjelder for
• Forholdet mellom miljøoppfølgingsplanen og prosjektets øvrige dokumenter
• Roller og ansvar
• Tiltak som ivaretar miljømålene
• Korrigerende og supplerende tiltak
• Vurdering av måloppnåelse
• Oppfølging av miljømålene

Første utkast til MOP og hvordan leverandør vil følge opp arbeidet med MOP videre i prosjektet skal legges frem på første byggemøte. 

MOP skal oppdateres jevnlig i prosjektperioden, minimum hver måned eller ved endringer i prosjektet som påvirker miljømål eller tiltak. MOP skal være et fast punkt på agendaen for alle byggemøter, med redegjørelse for hvordan miljø påvirkes av endringer etter forrige møte.

NS 3466 med miljøprogram og miljøoppfølgingsplan gir nyttige definisjoner og angir hva som skal inkluderes i miljøprogram og -plan.

Byggherre skal legge ved et miljøprogram i konkurransedokumentene, slik at tilbyder kan bygge videre på dette. Det er viktig at miljøprogrammet er godt forankret hos ledelsen i prosjektet.

Miljøoppfølgingsplanen skal oppdateres og gjennomgås i første byggemøte.

Hvis leverandøren involveres veldig tidlig, kan det være riktig at leverandøren lager miljøprogram. Hvis dette er tilfelle, og det ikke finnes et miljøprogram for prosjektet, bør du som byggherre minimum opplyse om de miljømålene som gjelder for prosjektet, slik at entreprenøren først kan lage et miljøprogram basert på mål og krav som er valgt i dette kriteriesettet, bruk da Miljøprogram som tillegg til dette kriteriet. Deretter lager entreprenøren en MOP basert på miljøprogrammet.

MOP bør inkludere miljøkriteriene oppdragsgiver har valgt for prosjektet fra Difis kriteriesett, og eventuelle andre miljøkriterier. Hvert kriterium blir da lik et krav i MOP med opplysninger om hvem som skal ha ansvar for å følge opp disse.

Motiv

Investerings- og driftsbudsjetter sees ofte ikke i sammenheng. Hvis for eksempel budsjettansvaret hos innkjøper er delt mellom et investeringsmiljø og et driftsmiljø, kan de to miljøene ofte ha ulike incentiver, f.eks. vil investeringsmiljøet ha mål om lavest mulig investeringskostnad, mens driftsmiljøet ønsker lavest mulig driftskostnader. Denne motsetningen har ofte gitt suboptimale tekniske og økonomiske kvaliteter og løsninger for de som skal forvalte, drifte og vedlikeholde løsningen, som ofte får høyere utgifter enn om de hadde lagt livsløpsperspektiv til grunn.

Anskaffelseskostnadene (investeringskostnadene) utgjør ca. 50 prosent av de samlede kostnadene for bygningen i hele levetiden. Øvrige kostnader er knyttet til forvaltning, drift og utvikling. Dette er i sum livssykluskostnader (LCC) over levetiden og per år, uttrykt i årskostnader. Hvis du legger ensidig fokus på investeringskostnadene og ikke foretar alternativsvurderinger av livssykluskostnader, risikerer du å få unødvendige drifts- og vedlikeholdsutgifter. Beregning av livssykluskostnader gir oversikt over når i bruksperioden vedlikehold, utskiftninger og kostnader kommer slik at du blir kjent med den faktiske kostnaden av prosjektet, og får større forutsigbarhet for fremtidige kostnader.

Argument

Det er ønskelig å finne den mest kostnadseffektive balansen mellom forvaltnings-, drifts- og utvikling, investeringskostnader og driftskostnader. Ved å stille krav til beregninger av livssykluskostnader sikres langsiktige beslutninger og riktig kvalitet. De totale kostnader forbundet med å bygge, forvalte, drifte og vedlikeholde bygningen blir synliggjort. Derfor er det krav til å vurdere LCC i loven om offentlige anskaffelser. Bruk av LCC er derfor god forvaltning av skattebetalernes penger. Denne kravspesifikasjonen konkretiserer hvordan du kan bruke LCC som en del av beslutningsunderlag i utførelsen.

Leverandøren skal beregne 2 ulike alternativer basert på livssykluskostnader etter NS 3454:2013 for

• Klimaskjerm (tak og fasadeløsning)
• Drift og renholdskonsept
• Energikonsept
• Bygningsform

Det skal ved avslutning av detaljprosjektet dokumenters hvordan analysen har påvirket beslutningene som er tatt i prosjekt.

LCC er alle kostnader i hele bygningens levetid som definert i NS 3454:2013. Det vil si anskaffelseskostnader og alle kostnader til forvaltning, drift, vedlikehold, utskifting, utvikling, forsyning, renhold og restverdi etter bruksfasen. Verdien ved avhending trekkes fra, slik at restverdien settes til null.

Der oppdragsgiver har erfaringstall fra FDVU oppgis disse i konkurransegrunnlaget. Hvis ikke du har slike tall, må du hente inn tall. Det er viktig at tallene er representative for det bygget du skal sette opp. Dette må du ha hjelp til fra leverandør om du ikke har egne erfaringstall. Dette må gjøres før konkurransen, og må fremgå av konkurransegrunnlaget.

(Ettersom det er identifisert behov, kan det utarbeides ulike dokumenter som svarskjemaer, bakgrunnsdokumenter, veiledende materiale eller bilag, f.eks. Excel-kalkyler for LCC)

• LCC i konkurransegjennomføring
• E-læringskurs

Motiv

Investerings- og driftsbudsjetter sees ofte ikke i sammenheng. Hvis for eksempel budsjettansvaret hos innkjøper er delt mellom et investeringsmiljø og et driftsmiljø, kan de to miljøene ofte ha ulike incentiver, f.eks. vil investeringsmiljøet ha mål om lavest mulig investeringskostnad, mens driftsmiljøet ønsker lavest mulig driftskostnader. Denne motsetningen har ofte gitt suboptimale tekniske og økonomiske kvaliteter og løsninger for de som skal forvalte, drifte og vedlikeholde løsningen, som ofte får høyere utgifter enn om de hadde lagt livsløpsperspektiv til grunn.

Anskaffelseskostnadene (investeringskostnadene) utgjør ca. 50 prosent av de samlede kostnadene for bygningen i hele levetiden. Øvrige kostnader er knyttet til forvaltning, drift og utvikling. Dette er i sum livssykluskostnader (LCC) over levetiden og per år, uttrykt i årskostnader. Hvis du legger ensidig fokus på investeringskostnadene og ikke foretar alternativsvurderinger av livssykluskostnader, risikerer du å få unødvendige drifts- og vedlikeholdsutgifter. Beregning av livssykluskostnader gir oversikt over når i bruksperioden vedlikehold, utskiftninger og kostnader kommer slik at du blir kjent med den faktiske kostnaden av prosjektet, og får større forutsigbarhet for fremtidige kostnader.

Argument

Det er ønskelig å finne den mest kostnadseffektive balansen mellom forvaltnings-, drifts- og utvikling, investeringskostnader og driftskostnader. Ved å stille krav til beregninger av livssykluskostnader sikres langsiktige beslutninger og riktig kvalitet. De totale kostnader forbundet med å bygge, forvalte, drifte og vedlikeholde bygningen blir synliggjort. Derfor er det krav til å vurdere LCC i loven om offentlige anskaffelser. Bruk av LCC er derfor god forvaltning av skattebetalernes penger. Denne kravspesifikasjonen konkretiserer hvordan du kan bruke LCC som en del av beslutningsunderlag i utførelsen.

Leverandøren skal beregne ulike alternativer basert på livssykluskostnader etter NS 3454:2013.

I tillegg skal det gjøres en LCC-analyse iht. NS 3454:2013 som dokumenterer forventede årskostnader for hele bygningen ved avslutning av detaljprosjektet og før overlevert bygg.

Det skal ved avslutning av detaljprosjektet dokumenteres hvordan analysen har påvirket beslutningene som er tatt i prosjekt.

LCC er alle kostnader i hele bygningens levetid som definert i NS 3454:2013. Det vil si anskaffelseskostnader og alle kostnader til forvaltning, drift, vedlikehold, utskifting, utvikling, forsyning, renhold og restverdi etter bruksfasen. Verdien ved avhending trekkes fra, slik at restverdien settes til null.

Der oppdragsgiver har erfaringstall fra FDVU oppgis disse i konkurransegrunnlaget. Hvis ikke du har slike tall, må du hente inn tall. Det er viktig at tallene er representative for det bygget du skal sette opp. Dette må du ha hjelp til fra leverandør om du ikke har egne erfaringstall. Dette må gjøres før konkurransen, og må fremgå av konkurransegrunnlaget.

(Ettersom det er identifisert behov, kan det utarbeides ulike dokumenter som svarskjemaer, bakgrunnsdokumenter, veiledende materiale eller bilag, f.eks. Excel-kalkyler for LCC)

• LCC i konkurransegjennomføring
• E-læringskurs

Motiv

Har du som byggherre spesielle ambisjoner innen ett eller flere miljøtema kan det være behov for å få inn riktig kompetanse i prosjektet for å realisere dine målsetninger. Erfaringsvis er det en risiko for at miljøambisjoner tillegges mindre vekt etter hvert som prosjektet utvikles til konkrete løsninger og det totale kostnadsbildet kommer på plass. Tidspress er også en nøkkelfaktor til at oppfølging av miljøambisjoner kan bli neglisjert gjennom prosjektets gang.

Argument

Ved å bruke kvalitet på tilbudt kompetanse som tildelingskriterium, kan du la markedet konkurrere på å tilby deg en nøkkelperson med god kompetanse på utvalgte viktige områder.

En miljøkoordinator er med på å sikre at prosjektets miljømål ivaretas. Miljøkoordinator samordner miljøarbeidet og har et overordnet ansvar for å koordinere og følge opp miljøambisjonene i prosjekteringen. Ved å bruke en miljøkoordinator med ønsket kompetanse, øker sannsynligheten for måloppnåelse og suksess. Miljøkoordinator kompenserer også for manglende kompetanse hos byggherre.

Kvalitet på tilbudt tjeneste i form av tilbudt miljøkoordinators egnethet for prosjektet vektlegges. Minimum tre år med relevant erfaring de siste fem år, og minimum <3 års relevant utdanning (tilsvarende bachelor)> eller <5 års relevant utdanning (tilsvarende master)>. Utdannelse og referanseprosjekter som viser koordinators erfaring innen ulike temaer kan vurderes.

Tilbyder bes fylle ut mal for CV for:

• Formalutdannelse
• Arbeidserfaring
• Miljørelevante sertifiseringer og kurs

Med relevant utdanning menes fullført utdanning for angitt tema. Relevant erfaring og kurs kan kompensere noe for utdanning. Det vil gi mer uttelling om miljøkoordinatoren har kompetanse/erfaring på miljømål i prosjektet enn andre miljømål.

Erfaring:

Relevant erfaring kan for eksempel være prosjekter som har vært ambisiøse på de miljøtemaer som er viktigst for dette prosjektet. Det skal leveres en kort beskrivelse av hvordan miljøhensyn ble ivaretatt i tre relevante referanseprosjekter tilbudt personell har gjennomført de siste fem årene. Erfaringen beskrives slik at den viser en praktisk forståelse av faktorer som påvirker det aktuelle temaet og hvorfor den er relevant for dette oppdraget.

Intervju:

Tilbyder bes om å gjøre miljøkoordinator tilgjengelig for intervju for å vurdere miljøkoordinators egnethet. Intervju av nøkkelpersonell vil brukes for å vurdere deres egnethet, ut fra hvor relevant deres kompetanse og erfaring er for å bidra til å oppnå prosjektmålene, og hvor gode de er til å vurdere ulike risikoer i prosjektet. Dette bør vurderes spesielt for prosjekter med høye miljøambisjoner.

Se også Difi sin veiledning om bruk av tildelingskriterier.  

I tabellen kan du dokumentere relevant erfaring som kan kompensere for manglende utdanning. Antall års erfaring vil maksimum kunne kompensere 3 års utdanning.

For referanseprosjekter oppgi relevante oppdrag som miljøkoordinator/rådgiver miljø siste 5 år. Det skal leveres en kort beskrivelse av hvordan miljøhensyn ble ivaretatt i tre relevante referanseprosjekter med ambisiøse miljømål og hvilken rolle tilbudt personell har hatt i de siste fem årene. Erfaringen skal beskrives slik at den viser en praktisk forståelse av faktorer som påvirker det aktuelle temaet og hvorfor det er relevant for dette oppdraget. 

Tildelingskriteriet og de valgte temaene må knyttes opp mot prosjektets miljømål/ambisjoner og de kriteriene som ellers velges til å være en del av anskaffelsen. Dersom det for eksempel er inkludert i kravspesifikasjonen at det skal være passivhus kan det være lurt å bruke kompetanse på dette som tildelingskriterium hvis du ønsker å la tilbyderne konkurrere på kompetansen. Skal det gjøres LCC-analyser, kan for eksempel konkurranse på kompetanse om LCC være relevant. 

Spesifiser om leverandør kan tilby mer enn en ressurs som miljøkoordinator, og hvordan de vurderes i forhold til hverandre. Dette må vurderes opp mot bredden av tema som skal dekkes. Det er ikke sannsynlig at en person kan dekke alle temaene som er listet opp som forslag her. Vurder om andre roller enn koordinatorrollen kan gi skår dersom tilbudt ressurs har kompetanse/erfaring på miljømålene i prosjektet.

Difi anbefaler at du som byggherre bruker et intervju for å dokumentere tilbudt miljøkoordinators egnethet for prosjektet, se punktet dokumentasjon og evaluering.

Dersom miljøkompetanse er relevant og proporsjonalt å stille krav om, anbefales å bruke det som et kvalifikasjonskrav. Dvs. et krav om at virksomheten skal ha eller råde over kompetanse på miljøområder. Dette kvalifikasjonskravet kan brukes i kombinasjon med et tildelingskriterium der leverandørene konkurrerer på tilbudt nøkkelperson. Her er det lurt å spisse hva man konkret er ute etter.

• Veiledning for kjøp av konsulenttjenester

Motiv

Utslipp av avgasser fra bygge- og anleggsplasser utgjør en vesentlig del av klimagassutslippene. I Oslo har beregninger vist at omtrent en tredjedel av klimagassutslippene fra transport kommer fra anleggsmaskiner. I Trondheim står transport for omtrent halvparten av utslippene i kommunen, fordelt på lettere kjøretøy (28 %), tunge kjøretøy (10 %) og anleggsmaskiner (13 %). Fyring fra bygg og anlegg står i tillegg for ca 15 % av de direkte klimagassutslippene. Lokalklima og arbeidsmiljøet blir forverret ved utslipp av NOx, partikler og støy.

Argument

Ved å stille krav til varme og tørk, anleggsmaskiner og transport til og fra byggeplass, kan vi bidra til reduksjoner i utslipp av klimagasser. Også for lokalklima og arbeidsmiljøet er dette gode tiltak siden det bidrar til reduserte utslipp av NOx, partikler og mindre støy.

Fra 1. januar 2022 blir det forbudt å bruke fossil olje til oppvarming og tørking på byggeplasser.

Det utredes om flytende biodrivstoff til anleggsmaskiner skal inkluderes i omsetningskravet. Fram til dette er avklart har vi forbehold om bruk av biodrivstoff, og oppfordrer til å velge biogass eller nullutslippsløsninger i tråd med Miljødirektoratet sine anbefalinger.

Det skal i tilbudet lages en oversikt som viser hvilke maskiner og utstyr som skal brukes i prosjektet, i hvilken grad de er fossilfrie eller utslippsfrie, og hvilken energibærer de skal bruke.

Det skal gjennomføres tiltak for å redusere CO₂-utslippene fra byggeplass. Dette skal minimum omfatte:

• Det skal være en styrt og planlagt tørkeprosess. Der det er aktuelt, skal det brukes væskebårent distribusjonssystem for varmen. Løsninger som tilfører fukt til bygget skal begrenses.

• Fossilfrie alternativer skal brukes til oppvarming/tørk i byggeperioden. (F.eks. jordvarme, fjernvarme, pellets eller andre fossilfrie alternativer. Eventuelt biobrensel bør være avansert biobrensel og komme fra en sertifisert bærekraftig kilde iht. produktforskriften kapittel 3 og skal tilfredsstille EN15940.

• Alle dieseldrevne maskiner bør bruke avansert biodrivstoff fra en sertifisert bærekraftig kilde iht. produktforskriften kapittel 3. Drivstoffet skal tilfredsstille EN15940.

• Hvordan tørkeprosessen planlegges gjennomført og hvilke energikilder de skal bruke hvis de bruker energi for å tørke ut.

Entreprenøren skal i tilbudet levere en skriftlig kort redegjørelse for hvordan disse punktene håndteres, med beskrivelse av relevante økonomiske og miljømessige risikoer på dette området. Beskrivelsen skal bekrefte at entreprenøren vil overholde de krav som er stilt og synliggjøre hvordan kravene planlegges ivaretatt.

Les om mer om hva utslippsfrie bygg- og anleggsplasser er på Difis temasider.

Difi anbefaler en vurdering i markedet for å se hvilke teknologier du kan stille krav til før kravene stilles. Markedet er umodent, spesielt når det gjelder de største anleggsmaskinene, men bransjen har gjennom dialogmøter med f.eks. Undervisningsbygg signalisert at de ønsker krav fra det offentlige på området.

Du bør som innkjøper presisere hva som skal beskrives; for eksempel hvilke(n) fossilfrie utslippskilde(r) som planlegges brukt, og hvordan tørkeprosessen eller andre relevante prosesser planlegges gjennomført. Dette bør også markedet utfordres på, slik at de kan få litt tid til å undersøke tilgjengelige løsninger dersom dette er nytt for dem. Du må også vurdere om det er bedre egnet å bruke utslipp fra byggeplass som et tildelingskriterium.

For betongherdig finnes det ulike løsninger som entreprenører kan vurdere om er tilstrekkelig nok dvs gir minst mulig negativ miljøeffekt. Eksempler på slike løsninger er bruk av oppvarmet betong, vintermatter, herdeakselerator, støpe inn varmerør m.m.

Dersom en stor andel av anleggsmaskinene skal gå på batteri / strøm/hydrogen etc., så kreves det at det er lagt til rette på byggeplass med bl.a. tilstrekkelig infrastruktur. En tidlig planlegging av kabel og nødvendige nettoppgraderinger som sikrer kapasiteten det ferdige bygget har behov for, vil sikre at det er tilgjengelig effekt på byggeplassen. Byggherre må tidlig ta kontakt med nettleverandør for å få på plass tidlig fremføring av kabel og nødvendige nettoppgraderinger.

• Eksempel på anskaffelse av fossilfri byggeplass
• Interreg, Biogassoslofjord
• Fossilfrie arbeidsmaskiner: Markedsjekk på fossilfrie maskiner, september 2017
• En grønnere byggeplass. Kunnskapsbyen Lillestrøm 29.06.2017
• DFØs temasider om utslippsfrie bygg- og anleggsplasser
• Verktøy for å beregne effekten av ulike klimatiltak
• Podcast om fossilfrie anleggsplasser i Trondheim

Motiv

Utslipp av avgasser fra bygge- og anleggsplasser utgjør en vesentlig del av klimagassutslippene. I Oslo har beregninger vist at omtrent en tredjedel av klimagassutslippene fra transport kommer fra anleggsmaskiner. I Trondheim står transport for omtrent halvparten av utslippene i kommunen, fordelt på lettere kjøretøy (28 %), tunge kjøretøy (10 %) og anleggsmaskiner (13 %). Fyring fra bygg og anlegg står i tillegg for ca 15 % av de direkte klimagassutslippene.Lokalklima og arbeidsmiljøet blir forverret ved utslipp av NOx, partikler og støy.

Argument

Ved å stille krav til varme og tørk, anleggsmaskiner og transport til og fra byggeplass, kan vi bidra til reduksjoner i utslipp av klimagasser. Også for lokalklima og arbeidsmiljøet er dette gode tiltak siden det bidrar til reduserte utslipp av NOx, partikler og mindre støy.

Fra 1. januar 2022 blir det forbudt å bruke fossil olje til oppvarming og tørking på byggeplasser.

Det utredes om flytende biodrivstoff til anleggsmaskiner skal inkluderes i omsetningskravet. Fram til dette er avklart har vi forbehold om bruk av biodrivstoff, og oppfordrer til å velge biogass eller nullutslippsløsninger i tråd med Miljødirektoratet sine anbefalinger.

Det skal i tilbudet lages en oversikt som viser hvilke maskiner og utstyr som skal brukes i prosjektet, i hvilken grad de er fossilfrie eller utslippsfrie, og hvilken energibærer de skal bruke.

Det skal gjennomføres tiltak for å redusere CO₂-utslippene fra byggeplass. Dette skal minimum omfatte:

• Det skal være en styrt og planlagt tørkeprosess. Der det er aktuelt, skal det brukes væskebårent distribusjonssystem for varmen. Løsninger som tilfører fukt til bygget skal begrenses.

• Fossilfrie alternativer skal brukes til oppvarming/tørk i byggeperioden. (F.eks. jordvarme, fjernvarme, pellets eller andre fossilfrie alternativer. Eventuelt biobrensel bør være avansert biobrensel og komme fra en sertifisert bærekraftig kilde iht. produktforskriften kapittel 3, og skal tilfredsstille EN15940.

• Alle dieseldrevne maskiner bør bruke avansert biodrivstoff fra en sertifisert bærekraftig kilde iht. produktforskriften kapittel 3. Drivstoffet skal tilfredsstille EN15940.

• Hvordan tørkeprosessen planlegges gjennomført og hvilke energikilder de skal bruke hvis de bruker energi for å tørke ut.

• Alle maskiner som <sett inn maskiner du har fått innspill på i markedsdialogen din at kan gå på utslippsfri teknologi> skal være utslippsfrie.

• All transport til og fra byggeplass <sett inn teknologi/fraktmåte du har fått innspill på i markedsdialogen din at kan gå på utslippsfri teknologi> som kan være utslippsfri skal være utslippsfri, dette gjelder blant annet transport av byggematerialer, masser og avfall.

• Alle dieseldrevne transportkjøretøy bør bruke avansert biodrivstoff fra en sertifisert bærekraftig kilde iht. produktforskriften kapittel 3. Drivstoffet skal tilfredsstille EN15940.

Entreprenøren skal i tilbudet levere en skriftlig kort redegjørelse for hvordan disse punktene håndteres, med beskrivelse av relevante økonomiske og miljømessige risikoer på dette området. Beskrivelsen skal bekrefte at entreprenøren vil overholde de krav som er stilt og synliggjøre hvordan kravene planlegges ivaretatt.

Les om mer om hva utslippsfrie bygg- og anleggsplasser er på Difis temasider.

Difi anbefaler en vurdering i markedet for å se hvilke teknologier du kan stille krav til før kravene stilles. Markedet er umodent, spesielt når det gjelder de største anleggsmaskinene, men bransjen har gjennom dialogmøter med f.eks. Undervisningsbygg signalisert at de ønsker krav fra det offentlige på området. Hvis det er noe markedet ikke kan levere under temaene i kravet bør du bruke det som et tildelingskriterium, hvis du skal vektlegge det i konkurransen Eventuelt kan du bruke det som et kontraktskrav.

Du bør som innkjøper presisere hva som skal beskrives; for eksempel hvilke(n) fossilfrie utslippskilde(r) som planlegges brukt, og hvordan tørkeprosessen eller andre relevante prosesser planlegges gjennomført. Dette bør også markedet utfordres på, slik at de kan få litt tid til å undersøke tilgjengelige løsninger dersom dette er nytt for dem. Du må også vurdere om det er bedre egnet å bruke utslipp fra byggeplass som et tildelingskriterium.

For betongherdig finnes det ulike løsninger som entreprenører kan vurdere om er tilstrekkelig nok dvs gir minst mulig negativ miljøeffekt. Eksempler på slike løsninger er bruk av oppvarmet betong, vintermatter, herdeakselerator, støpe inn varmerør m.m.

Dersom en stor andel av anleggsmaskinene skal gå på batteri / strøm/hydrogen etc., så kreves det at det er lagt til rette på byggeplass med bl.a. tilstrekkelig infrastruktur. En tidlig planlegging av kabel og nødvendige nettoppgraderinger som sikrer kapasiteten det ferdige bygget har behov for, vil sikre at det er tilgjengelig effekt på byggeplassen. Byggherre må tidlig ta kontakt med nettleverandør for å få på plass tidlig fremføring av kabel og nødvendige nettoppgraderinger.

• Eksempel på anskaffelse av fossilfri byggeplass
• Interreg, Biogassoslofjord
• Fossilfrie arbeidsmaskiner: Markedsjekk på fossilfrie maskiner, september 2017
• En grønnere byggeplass. Kunnskapsbyen Lillestrøm 29.06.2017
• DFØs temasider om utslippsfrie bygg- og anleggsplasser
• Verktøy for å beregne effekten av ulike klimatiltak
• Podcast om fossilfrie anleggsplasser i Trondheim

Motiv

Aktiviteter på byggeplass kan gi relativt store miljøbelastninger over en kort periode. Dette kan være utslipp av blant annet klimagasser, produsert avfall, bruk av kjemikalier, påvirkning på lokalt økosystem, støv, støy, ressursbruk og annet utslipp til luft, grunn og vann. Enkelte utslipp kan ha større konsekvenser i byer enn mer landlige områder.

Argument

Dersom prosjektet har en ambisjon om å redusere miljøbelastningene fra byggeperioden, kan det være fornuftig at entreprenører konkurrerer på dette. Da lar du entreprenørene komme med sine gode løsninger. Dette kan medføre at entreprenørene utvikler seg innen dette området og finner nye produkter, løsninger eller metode.

Leverandørens målsetting og redegjørelse for å ivareta miljø på byggeplass vil bli evaluert ut fra redegjørelse for følgende problemstillinger:

1. Hvordan miljøhensyn vil bli ivaretatt ved tidspress i byggeprosjektet. Det er stort tidspress i byggeprosjektet og det er lett at miljøhensyn ikke blir ivaretatt

2. Utslipp av klimagasser fra byggeplass, og reduksjoner av dette

3. Byggavfall er ressurser på avveie – hvordan vil ombruk og materialgjenvinning bli håndtert

Tilbyder bes fylle ut tabell 2.41.1 om miljøkvaliteter i prosjekt og på byggeplass

Tilbyder bes fylle inn tabell 2.41.1 som dokumentasjon på hvordan aktuelt miljøtema vil ivaretas på byggeplassen.

Dokumentasjon på måloppnåelse skal leveres før overtakelse og skal inneholde følgende:

1. Dokumentasjon på hvordan ansvaret for miljø har vært i varetatt av signerte stillingsinstrukser som dekker hele prosjektperioden, gjennomførte risikovurderinger, hvilken opplæring som har vært gjennomført på prosjektet med signert deltakerliste, fremdriftsplan som viser hvordan miljø er ivaretatt og rapporterte miljørelaterte avvik.

2. Sammenstilling av mengde fossil brensel brukt til ulikt formål, dokumentert med kvittering fra drivstoffleverandør.

3. Utfylt avfallsplan som viser planlagte mengder og reelle mengder byggavfall i de ulike fraksjonene, samt bekreftelse fra renovatør på mottak.

Brukes dette tildelingskriteriet med tanke på å vurdere reduksjon av utslipp fra byggeplass for en entreprise er det viktig at byggherre på forhånd har undersøkt, planlagt og tilrettelagt for å optimalisere infrastruktur, for eksempel fjernvarme, eller annen energibærer som planlegges. Det er da behov for dialog med markedet på forhånd, slik at de er forberedt og kan planlegge å få tilgang til tilgjengelig teknologi som for eksempel elektrisitet, hydrogen etc. Resultatene av dialogen skal hensynas i konkurransegrunnlaget, slik at tilbyderen kjenner disse forutsetningene . Les om mer om hva utslippsfrie bygg- og anleggsplasser er på Difi temasider.

For å dokumentere avfall, må det veiledes på hvordan dette skal dokumenteres i kontraktoppfølgingen, hva er praksis der ute? Rapporterer de en gang i uka? I måneden? Ved milepæler? Hva er god veiledning her? F. eks. som avfallsseddel, og hvordan rapporteringer av det skal gjøres. I hvilken grad er det mulig å knytte til fjernvarme, mobile trafostasjoner mm. Hvis du ikke kjenner praksis i ditt marked, må du ha dialog med markedet.

Evaluering av leverandør baseres på leverandørens målsetting for prosjektet for de ulike problemstillingene og besvart i tabell 2.41.1.

• Veiledning for dialog med markedet
• Utslippsfrie bygg- og anleggsplasser

Motiv

Aktiviteter på byggeplass kan gi relativt store miljøbelastninger over en kort periode. Dette kan være utslipp av blant annet klimagasser, produsert avfall, bruk av kjemikalier, påvirkning på lokalt økosystem, støv, støy, ressursbruk og annet utslipp til luft, grunn og vann. Enkelte utslipp kan ha større konsekvenser i byer enn mer landlige områder.

Argument

Dersom prosjektet har en ambisjon om å redusere miljøbelastningene fra byggeperioden, kan det være fornuftig at entreprenører konkurrerer på dette. Da lar du entreprenørene komme med sine gode løsninger. Dette kan medføre at entreprenørene utvikler seg innen dette området og finner nye produkter, løsninger eller metoder.

Leverandørens målsetting og redegjørelse for å ivareta miljø på byggeplass vil bli evaluert ut fra redegjørelse for følgende problemstillinger:

1. Hvordan miljøhensyn vil bli ivaretatt ved tidspress i byggeprosjektet. Det er stort tidspress i byggeprosjektet og det er lett at miljøhensyn ikke blir ivaretatt

2. Utslipp av klimagasser fra byggeplass, og reduksjoner av dette

3. Byggavfall er ressurser på avveie – hvordan vil ombruk og materialgjenvinning bli håndtert.

Leverandørens målsetting og redegjørelse for ivaretakelse av miljø på byggeplass vil bli evaluert på grunnlag av at helse og miljøfarlige kjemikalier på byggeplass utgjør en fare både for arbeidstakere på byggeplass under bygging og for brukerne i det ferdige byggverket.

Tilbyder bes fylle ut tabell 2.41.1 om miljøkvaliteter i prosjekt og på byggeplass

Tilbyder bes fylle inn tabell 2.41.1 som dokumentasjon på hvordan aktuelt miljøtema vil ivaretas på byggeplassen.

Dokumentasjon på måloppnåelse skal leveres før overtakelse og skal inneholde følgende:

1. Dokumentasjon på hvordan ansvaret for miljø har vært i varetatt av signerte stillingsinstrukser som dekker hele prosjektperioden, gjennomførte risikovurderinger, hvilken opplæring som har vært gjennomført på prosjektet med signert deltakerliste, fremdriftsplan som viser hvordan miljø er ivaretatt og rapporterte miljørelaterte avvik.

2. Sammenstilling av mengde fossil brensel brukt til ulikt formål, dokumentert med kvittering fra drivstoffleverandør.

3. Utfylt avfallsplan som viser planlagte mengder og reelle mengder byggavfall i de ulike fraksjonene, samt bekreftelse fra renovatør på mottak.

4. Oversikt over produkter brukt på byggeplass som inneholder helse- og eller miljøskadelige stoffer samt dokumentasjon på utført substitusjonsvurdering.

Brukes dette tildelingskriteriet med tanke på å vurdere reduksjon av utslipp fra byggeplass for en entreprise er det viktig at byggherre på forhånd har undersøkt, planlagt og tilrettelagt for å optimalisere infrastruktur, for eksempel fjernvarme, eller annen energibærer som planlegges. Det er da behov for dialog med markedet på forhånd, slik at de er forberedt og kan planlegge å få tilgang til tilgjengelig teknologi som for eksempel elektrisitet, hydrogen etc. Resultatene av dialogen skal hensynas i konkurransegrunnlaget, slik at tilbyderen kjenner disse forutsetningene . Les om mer om hva utslippsfrie bygg- og anleggsplasser er på Difi temasider.

For å dokumentere avfall, må det veiledes på hvordan dette skal dokumenteres i kontraktoppfølgingen, hva er praksis der ute? Rapporterer de en gang i uka? I måneden? Ved milepæler? Hva er god veiledning her? F. eks. som avfallsseddel, og hvordan rapporteringer av det skal gjøres. I hvilken grad er det mulig å knytte til fjernvarme, mobile trafostasjoner mm. Hvis du ikke kjenner praksis i ditt marked, må du ha dialog med markedet.

Evaluering av leverandør baseres på leverandørens målsetting for prosjektet for de ulike problemstillingene besvart i tabell 2.41.1.

• Veiledning for dialog med markedet
• Utslippsfrie bygg- og anleggsplasser

Motiv

Har byggherre høye miljøambisjoner og vil oppnå resultater er det viktig at byggeplassledelsen er rigget for å ivareta miljø i prosjektene. Har byggherren høye ambisjoner i ett eller flere miljøtema, kan det derfor være behov for at leverandør har særskilt kompetanse, for å realisere målsetningene på en god og effektiv måte.

Argument

Å stille krav til at leverandøren har kompetanse innen et eller flere miljøtema vil bidra til at leverandøren har bedre forståelse for miljøambisjonene i prosjektet, og det er dermed større sannsynlighet for at miljøambisjonene ivaretas bedre i gjennomføringen.

Byggeplassledelsen omfatter minimum rollene entreprenørens prosjektleder, anleggsleder og prosjekteringsgruppeledelse (PGL).

Leverandøren skal ha kompetanse og erfaring hos byggeplassledelse i å ivareta følgende miljøtema i relevante byggeprosjekter.

Leverandør skal levere en kort beskrivelse av kompetanse og erfaring hos byggeplassledelsen med hvordan miljøhensyn ble ivaretatt i 1-3 relevante prosjekter som leverandør har gjennomført de siste 5 årene, og hvorfor disse er relevante, se mal.

Kravene for å bli kvalifisert vurderes. Difi anbefaler at du sjekker med markedet hvor høyt krav du kan ha, for å få en god konkurranse. Tildelingskriterier med miljøkompetanse hos tilbudt personell kan brukes for å få konkurranse på den rette miljøkompetansen i de ressursenes som tilbys i tilbudet

Hvis markedet er umodent på et område kan det for eksempel være hensiktsmessig å la leverandøren få innhente ønsket kompetanse i et eller flere miljøtema i form av utdanning/kurs etter konkurransen som et kontraktskrav. Om du ikke kjenner til om markedet kan levere deg denne kompetansen, bør du sjekke dette ved markedsdialog. Er det tilstrekkelig kompetanse i markedet kan dette gjøres i tildelingskriterier eller kvalifikasjonskrav. Hvis du gjennom dialog med det aktuelle markedet finner ut at det ikke er bygget et eneste passivhus i området og det ikke finnes firma i nærheten som innehar denne kompetansen, kan det være fornuftig å ta dette som et kontraktskrav.

Kravet og de valgte temaene må knyttes opp mot prosjektets miljømål/ambisjoner. Dette er føringer som legges i tidligfase i prosjektet og bør foreligge senest under skisseprosjektfasen.

Valgte emner må også henge sammen med de kriterier som ellers stilles i prosjektet. Dersom det for eksempel stilles krav om reduksjon av klimagassutslipp bør du vurdere å stille krav til kompetanse og erfaring hos leverandøren på dette.

• Dialog med markedet

Motiv

Byggevarer inneholder en del kjemikalier som har effekter på miljø og helse. Et bygg består av mange ulike produkter og det er mange beslutningstakere involvert, det er derfor er en utfordring å stille krav til materialer i byggverk og oppfølgningen av kravene.

Argument

Det er viktig at entreprenør har system for å ivareta miljøkrav til produkter for å kunne dokumentere at bygget ikke inneholder stoffer med miljø- og helseskadelige egenskaper. Dette gjelder både faste produkter til bygget og kjemiske produkter som brukes i byggeprosessen.

Leverandør skal ved kontraktsignering beskrive og dokumentere at de har et system for registrering og styring av materialvalg, varer og kjemiske produkter slik at alle miljøkrav ivaretas, samt rutiner for hvordan dette følges opp i prosjektet.

En dokumentasjon av systemet og styring av valg, og rutiner for oppfølging må inneholde:

1. En beskrivelse av selve systemet:

   1. Hvordan legges krav til registrering inn i systemet som for eksempel <velg aktuelt tema>

      1. Kjemikalier

      2. avgassing til inneklima (VOC)

      3. tropisk trevirke og ikke bærekraftig trevirke

      4. klimagassutslipp

      5. bruk av miljødeklarasjoner, EPD, eller tilsvarende.

   2. Hvordan håndteres disse kravene videre i prosjektet?

2. Dokumenterte rutiner for oppfølging i prosjektet:

   1. Ansvarlig personell

   2. Rutiner for å avklare og følge opp alle relevante materialvalg i prosjektet, som for eksempel <velg aktuelt tema>

      1. Kjemikalier

      2. avgassing til inneklima (VOC)

      3. tropisk trevirke og ikke bærekraftig trevirke

      4. klimagassutslipp

      5. bruk av miljødeklarasjoner, EPD, eller tilsvarende.

   3. Avvikssystem: Det må være et system som gjør at byggherre varsles så raskt som mulig dersom det planlegges produkter på byggeplass som inneholder stoffer med uønskede egenskapet.

3. Relevant personell har den nødvendige opplæringen i systematikken og rutinene

Dette er et nytt marked så nye tjenesteleverandører kan komme på banen. Dette kan være leverandører innen bygningsinformasjonsmodellering (BIM) som ser på det som en fordel å knytte materialdata på produkter inn i egenskapene til elementene i modellene side. Markedsdialog rundt dette kravet kan være fornuftig.

• ProductXChange, drives av CoBuilder AS

Motiv:

Erfaringsvis er det en risiko for at miljøkrav og ambisjoner som settes tidlig i prosjektet, tillegges mindre vekt når prosjektet utvikles til konkrete løsninger og det totale kostnadsbildet kommer på plass. Tidspress er også en nøkkelfaktor til at oppfølging av miljøkrav kan glippe gjennom prosjektets gang.

Argument:

Krav til miljøkoordinator i prosjektet er med på å sikre at prosjektets miljømål ivaretas. Miljøkoordinator samordner miljøarbeidet og har et overordnet ansvar for å koordinere og følge opp miljøkravene på byggeplassen. Ved å bruke en miljøkoordinator med ønsket kompetanse, øker sannsynligheten for måloppnåelse og suksess. Miljøkoordinator kompenserer også for manglende kompetanse hos byggherre.

Leverandør skal ved kontraktsignering navngi ressurs til prosjektet (navngitt med adresse og telefonnummer) som får ansvar for og myndighet til å følge opp prosjektets miljømål og krav. Denne personen får rollen som miljøkoordinator, og skal ha minimum tre år med relevant erfaring de siste fem år, og/eller minimum <3 års relevant utdanning (tilsvarende bachelor)> eller for de temaer som er viktigst for å bidra til å oppnå prosjektmålene.

Kravet og de valgte temaene må knyttes opp mot prosjektets miljømål/ambisjoner og de andre kriteriene som velges.

Dokumenteres etter angitt frist ved CV og beskrivelse som viser miljøkoordinators oppgaver og rolle i prosjektet. Miljøkoordinator skal ha tilstrekkelig kompetanse til å ivareta samordningen av arbeidet med å følge opp prosjektets miljømål og krav.

Dette kontraktskravet kan brukes om du er usikker på om markedet kan levere den kompetansen du vil ha, men kan få kompetansen på plass etter valg av tilbyder.

Dersom markedet er umodent på et område/tema kan det være hensiktsmessig å la leverandøren få innhente denne kompetansen etter konkurransen. Er det tilstrekkelig kompetanse i markedet kan dette gjøres i tildeling eller kvalifikasjon.

Det må være samsvar mellom miljøambisjonene i prosjektet og koordinatorens kompetanse.

Prosjektets størrelse og kompleksitet avgjør om det skal være en egen person som ivaretar denne rollen eller om den kan tillegges en av de andre rollene i prosjektet. Den personen som ivaretar rollen og ansvaret i prosjektet kan også ha andre oppgaver, som for eksempel HMS, kvalitetsleder, PGL eller anleggsledelse. Det må da dokumenteres at personen har relevant erfaring.

Motiv:

Erfaringsvis er det en risiko for at miljøkrav og ambisjoner som settes tidlig i prosjektet, tillegges mindre vekt når prosjektet utvikles til konkrete løsninger og det totale kostnadsbildet kommer på plass. Tidspress er også en nøkkelfaktor til at oppfølging av miljøkrav kan glippe gjennom prosjektets gang.

Argument:

Krav til miljøkoordinator i prosjektet er med på å sikre at prosjektets miljømål ivaretas. Miljøkoordinator samordner miljøarbeidet og har et overordnet ansvar for å koordinere og følge opp miljøkravene på byggeplassen. Ved å bruke en miljøkoordinator med ønsket kompetanse, øker sannsynligheten for måloppnåelse og suksess. Miljøkoordinator kompenserer også for manglende kompetanse hos byggherre.

Leverandør skal ved kontraktsignering navngi ressurs til prosjektet (navngitt med adresse og telefonnummer) som får ansvar for og myndighet til å følge opp prosjektets miljømål og krav. Denne personen får rollen som miljøkoordinator, og skal ha minimum fem år med relevant erfaring de siste syv årene, og minimum 5 års relevant utdanning (tilsvarende master) for de temaer som er viktigst for å bidra til å oppnå prosjektmålene. 

Personen kan ikke inneha andre roller i prosjektet og får rollen som miljøkoordinator.

Kravet og de valgte temaene må knyttes opp mot prosjektets miljømål/ambisjoner og de andre kriteriene som velges.

Dokumenteres etter angitt frist ved CV og beskrivelse som viser miljøkoordinators oppgaver og rolle i prosjektet. Miljøkoordinator skal ha tilstrekkelig kompetanse til å ivareta samordningen av arbeidet med å følge opp prosjektets miljømål og krav.

Dette kontraktskravet kan brukes om du er usikker på om markedet kan levere den kompetansen du vil ha, men kan få kompetansen på plass etter valg av tilbyder.

Dersom markedet er umodent på et område/tema kan det være hensiktsmessig å la leverandøren få innhente denne kompetansen etter konkurransen. Er det tilstrekkelig kompetanse i markedet kan dette gjøres i tildeling eller kvalifikasjon.

Det må være samsvar mellom miljøambisjonene i prosjektet og koordinatorens kompetanse.

Komplekse prosjekter med ambisiøse miljøkrav bør ha en dedikert person til å ivareta oppfølgingen og koordineringen av miljøkravene.

Motiv

For å lykkes med miljøambisjonene til et prosjekt med ambisjonsnivå som går ut over forskriftskrav er det nødvendig at det i prosjektet finnes tilstrekkelig kompetanse til å ivareta kravene som stilles til miljø.

Argument

I mange prosjekter er det mangel på slik kompetanse, og det er derfor behov for å sikre at du får inn denne kompetansen som bidrar til å realisere disse målsetningene på en god måte.

Leverandør forplikter seg til at krav til kompetanse skal foreligge i prosjektet før <prosjektets oppstart> eller <senest X uker etter kontraktsinngåelse>. Hvilke personer, hvor mange og hvilke roller bør fastsettes av oppdragsgiver før kunngjøring.

Leverandør forplikter seg til å ha prosjektgruppeleder og prosjektleder med minimum tre år med relevant erfaring de siste fem år, og minimum 3 års relevant utdanning (tilsvarende bachelor) for de temaer som er viktigst for å bidra til å oppnå prosjektmålene.

Leverandør forplikter seg til å dokumentere personell med kompetanse innen nevnte tema og lengde innen x uker etter kontraktsinngåelse. Kompetanse dokumenteres med CV’er som dokumenterer utdanning. Relevant erfaring fylles ut i Tabell 1: Mal for kompetanse dokumentasjon.

Det bør kontraktsreguleres at oppdragsgiveren kan nekte å godkjenne tilbudt person dersom det er saklig grunn (særlig manglende kompetanse/erfaring).

Dette kontraktskravet kan brukes om du er usikker på om markedet kan levere den kompetansen du vil ha. Da kan leverandør få kompetansen på plass etter valg av tilbyder. Hvilke personer, hvor mange og hvilke roller bør fastsettes av oppdragsgiver før kunngjøring

Dersom markedet er umodent på et område/tema kan det være hensiktsmessig å la leverandøren få innhente denne kompetansen etter konkurransen. Er det tilstrekkelig kompetanse i markedet kan dette gjøres i tildeling eller kvalifikasjon.

I konkurransegrunnlaget må du fylle inn den tiden markedet trenger for få kontraktsvilkårene på plass. Dette må du ha hatt dialog om på forhånd, det kan være at leverandør må ansette en person for å fylle den rollen, eventuelt øke kompetansen til eksisterende personell.

Kravet og de valgte temaene må knyttes opp mot prosjektets miljømål/ambisjoner og de andre kriteriene som velges, og du bør være sikker på at du ønsker denne kompetansen inn. Du bør dermed unngå å velge alle punktene alltid.

For å lykkes med miljøambisjonene til et prosjekt med ambisjonsnivå som går ut over forskriftskrav er det nødvendig at det i prosjektet finnes tilstrekkelig kompetanse til å ivareta kravene som stilles til miljø.

I mange prosjekter er det mangel på slik kompetanse, og det er derfor behov for å sikre at du får inn denne kompetansen som bidrar til å realisere disse målsetningene på en god måte.

Leverandør forplikter seg til at krav til kompetanse skal foreligge i prosjektet før <prosjektets oppstart> eller <senest X uker etter kontraktsinngåelse>. Hvilke personer, hvor mange og hvilke roller bør fastsettes av oppdragsgiver før kunngjøring.

Leverandør forplikter seg til å ha prosjektgruppeleder og prosjektleder med minimum tre år med relevant erfaring de siste fem år, og minimum 5 års relevant utdanning (tilsvarende master) for de temaer som er viktigst for å bidra til å oppnå prosjektmålene.

Leverandør forplikter seg til å dokumentere personell med kompetanse innen nevnte tema og lengde innen x uker etter kontraktsinngåelse. Kompetanse dokumenteres med CV’er som dokumenterer utdanning. Relevant erfaring fylles ut i Tabell 1: Mal for kompetanse dokumentasjon.

Det bør kontraktsreguleres at oppdragsgiveren kan nekte å godkjenne tilbudt person dersom det er saklig grunn (særlig manglende kompetanse/erfaring), og fastsettes evt. prosedyrer i den forbindelse.

Dette kontraktskravet kan brukes om du er usikker på om markedet kan levere den kompetansen du vil ha. Da kan leverandør få kompetansen på plass etter valg av tilbyder. Hvilke personer, hvor mange og hvilke roller bør fastsettes av oppdragsgiver før kunngjøring

Dersom markedet er umodent på et område/tema kan det være hensiktsmessig å la leverandøren få innhente denne kompetansen etter konkurransen. Er det tilstrekkelig kompetanse i markedet kan dette gjøres i tildeling eller kvalifikasjon.

I konkurransegrunnlaget må du fylle inn den tiden markedet trenger for få kontraktsvilkårene på plass. Dette må du ha hatt dialog om på forhånd, det kan være at leverandør må ansette en person for å fylle den rollen, eventuelt øke kompetansen til eksisterende personell.

Kravet og de valgte temaene må knyttes opp mot prosjektets miljømål/ambisjoner og de andre kriteriene som velges, og du bør være sikker på at du ønsker denne kompetansen inn. Du bør dermed unngå å velge alle punktene alltid.

Motiv

Manglende kompetanse og styring på miljø er en utfordring for å følge opp ambisjoner i et byggeprosjekt. Flere og flere konsulenter jobber med enkeltemner som avfall, energi eller klimagassutslipp, men det er viktig at leverandørene tar et helhetlig grep om de viktigste miljøaspektene knyttet til egen virksomhet og jobber systematisk for å redusere miljøpåvirkningen fra disse.

Argument

Et miljøledelsessystem er med på å sikre en systematisk måte å jobbe på som igjen forebygger uheldig miljøpåvirkning, hjelper leverandør til å overholde forpliktelser, bidrar til bedre miljøprestasjon mm. Et miljøledelsessystem er en del av ledelsessystemet som brukes til å styre de aktivitetene eller produktene leverandøren leverer.

Leverandør skal innen <X uker/måneder> etter kontraktsinngåelse dokumentere et gyldig miljøledelsessystem med rutiner og struktur som viser hvordan leverandøren ivaretar relevante miljøhensyn knyttet til tjenestene som leveres. Systemet må være knyttet til utøvende enhet.

Miljøledelsessystemet skal være dokumentert og åpent for innsyn fra byggherre. Byggherre kan etterspørre mer dokumentasjon, da skal leverandør framvise denne innen <X uker>.

Det skal dokumenteres at bedriften som en del av miljøledelsessystemet

1. har en egen miljøpolitikk og dokumenterte miljømål

2. stiller miljøkrav til underleverandørene

3. har oversikt over de vesentligste miljøpåvirkningene fra virksomheten

4. har de ressurser som er nødvendige for å etablere, implementere, vedlikeholde og kontinuerlig forbedre ledelsessystemet for miljø

5. har beredskap for å håndtere potensielle sitasjoner med risiko for ugunstige miljøpåvirkninger

6. har en ledelse som følger opp systemet regelmessig

7. vurderer miljørisiko knyttet til prosjekter samt har nødvendig beredskap for å håndtere denne

Miljøledelsessystemet skal være dokumentert og åpent for innsyn fra byggherre. Byggherre kan etterspørre mer dokumentasjon, da skal leverandør framvise denne innen <X uker >.

Dette kravet for utførende del hos leverandøren er ivaretatt om de er sertifisert etter Miljøfyrtårn, ISO 14001 eller EMAS eller tilsvarende. Hvis ikke, må det dokumenteres med annen måte, f.eks ved egenerklæring for miljøledelsesystem.

Etter kontraktsinngåelse skal  bedriften fremvise bevis for at de er sertifisert etter miljøfyrtårn, ISO 14001 eller EMAS innen angitt tidsfrist. Hvis de ikke har et sertifiseringssystem, må de vise at de har rutiner og et system som viser at leverandøren har en egen miljøpolitikk og dokumenterte miljømål som oppfyller pkt 1-7.

Her må byggherre vurdere om det er riktig å stille krav til et system som kvalifikasjonskrav eller kontraktsvilkår.

Hvis bedriften skal sertifiseres etter kontraktsignering er det viktig å sette en frist for sertifisering som er oppnåelig for leverandør. Har leverandør et system som er bygd opp etter en standard kan det ta fra 6 mnd. til 1 år før de er ferdig med sertifiseringsprosessen avhengig av blant annet størrelsen på bedriften og sertifiseringssystem. Fordi det her er snakk om et kontraktskrav, må systemet dokumenteres etter kontraktsinngåelse, innen de frister som ellers fremgår. Tidspunktet må fremgå klart i kontraktutkast vedlagt konkurransegrunnlag.

Et miljøledelsessystem består av en systematisk prosess eller metode som beskriver hvordan en virksomhet gjennomfører, leder, måler og kontinuerlig begrenser sin miljøpåvirkning for å sikre høy miljøstandard i virksomheten. Ansvaret for miljøledelsessystemet ligger hos toppledelsen i virksomheten. Miljøledelsessystemet inkluderer virksomhetens miljøpolicy, målsettinger, tiltak og rutiner med kontinuerlig forbedringstiltak.

Egenerklæring vist under støttende dokumenter vil ikke representere hele ledelsessystemet, men gi en dokumentasjon på noen viktige elementer leverandøren må ha kontroll på.

Du må sjekke om markedet kan levere det du krever. Eksempler på ulike miljøledelsessystemer er ISO 14001, EMAS og Miljøfyrtårn.

Motiv

Manglende kompetanse og styring på miljø er en utfordring for å følge opp ambisjoner i et byggeprosjekt. Flere og flere konsulenter jobber med enkeltemner som avfall, energi eller klimagassutslipp, men det er viktig at leverandørene tar et helhetlig grep om de viktigste miljøaspektene knyttet til egen virksomhet og jobber systematisk for å redusere miljøpåvirkningen fra disse.

Argument

Et miljøledelsessystem er med på å sikre en systematisk måte å jobbe på som igjen forebygger uheldig miljøpåvirkning, hjelper leverandør til å overholde forpliktelser, bidrar til bedre miljøprestasjon mm. Et miljøledelsessystem er en del av ledelsessystemet som brukes til å styre de aktivitetene eller produktene leverandøren leverer.

Leverandør skal innen <X uker/måneder> etter kontraktsinngåelse fremvise et miljøledelsessystem som oppfyller kravene i ISO 14001 eller EMAS standard, eller tilsvarende. Systemet må være knyttet til utøvende enhet, og vise hvordan leverandøren ivaretar relevante miljøhensyn knyttet til tjenestene som skal leveres. Det må undersøkes om markedet kan levere slike system før kunngjøring.

Det kan også aksepteres at leverandør legger frem fremdriftsplan for sertifisering og avtale med akkreditert sertifiseringsorgan i henhold til ISO 14001 eller tilsvarende.

Miljøledelsessystemet skal være dokumentert og åpent for innsyn fra byggherre. Byggherre kan etterspørre mer dokumentasjon, da skal leverandør framvise denne innen <X uker >.

Etter kontraktsinngåelse kreves det at bedriften kan fremvise ett av følgende innen angitt tidsfrist:

• Gyldig sertifikat for gjeldene ISO 14001, EMAS standard, eller tilsvarende

• Tilsvarende kan være en tredjeparts godkjent erklæring som angir at leverandørens miljøledelsessystem oppfyller kravene i ISO 14001 eller EMAS.

Her må byggherre vurdere om det er riktig å stille krav til et system som kvalifikasjonskrav eller kontraktsvilkår.

Hvis bedriften skal sertifiseres etter kontraktsignering er det viktig å sette en frist for sertifisering som er oppnåelig for leverandør. Har leverandør et system som er bygd opp etter en standard kan det ta fra 6 mnd. til 1 år før de er ferdig med sertifiseringsprosessen avhengig av blant annet størrelsen på bedriften og sertifiseringssystem. Fordi det her er snakk om et kontraktskrav, må systemet dokumenteres etter kontraktsinngåelse, innen de frister som ellers fremgår. Tidspunktet må fremgå klart i kontraktutkast vedlagt konkurransegrunnlag.

Et miljøledelsessystem består av en systematisk prosess eller metode som beskriver hvordan en virksomhet gjennomfører, leder, måler og kontinuerlig begrenser sin miljøpåvirkning for å sikre høy miljøstandard i virksomheten. Ansvaret for miljøledelsessystemet ligger hos toppledelsen i virksomheten. Miljøledelsessystemet inkluderer virksomhetens miljøpolicy, målsettinger, tiltak og rutiner med kontinuerlig forbedringstiltak.

Egenerklæring vist under støttende dokumenter vil ikke representere hele ledelsessystemet, men gi en dokumentasjon på noen viktige elementer leverandøren må ha kontroll på. Skjemaet skal kun brukes dersom leverandøren ikke er, eller ikke har mulighet til å bli sertifisert, innen fristen.

Du må sjekke om markedet kan levere det du krever. Eksempler på ulike miljøledelsessystemer er ISO 14001, EMAS og Miljøfyrtårn.

Motiv

Kompakte bygningskropper med tykke vegger som ofte er foretrukket for å få energieffektive bygg gjør det vanskeligere å oppnå tilfredsstillende dagslys. Dagslys har stor betydning for menneskets helse og trivsel, og er avgjørende for effektivitet og sikkerhet i arbeidsoperasjoner. Krav til dagslys er regulert i bygningsregelverket, og er ofte lite tilfredsstillende i utførelse, spesielt med tykkere vegger på grunn av økt isolasjonsmengde. Samtidig er det viktig at det som bygges er brukbart med god opplevd kvalitet for brukere.

Argument

Kriterier for dagslys skal øke sikkerheten for at dagslyskrav ivaretas i utførelse og åpne for å stille strengere krav til dagslys enn regelverket krever.

Krav til gjennomsnittlig dagslysfaktor i regelverket TEK17 er minimum 2,0 %. Dette skal dokumenteres med beregninger i hver prosjektfase, dvs ved konseptvalg, konseptbearbeiding, detaljprosjektering, og ferdig bygg før overlevering, som definert i «Neste steg».

Samsvar dokumenteres med beregninger for dagslysforhold. Beregninger utføres med simuleringsverktøy validert etter CIE 171:2006 og forutsetninger gitt i NS-EN 12464-1:2011 kapittel 4.4.

For rom i boenhet kan dagslyskravet alternativt dokumenteres med metode angitt i veiledning til TEK17 § 13-7 2. ledd, preaksepterte ytelser avsnitt 1b.

Romprogram med kommentarer som viser hvilke rom prosjektet har definert som rom for varig opphold og hvilke rom som ikke er definert som rom for varig opphold, basert på definisjon i Veiledning til TEK 17 §13-7, leveres etter forprosjekt.

Unntak som er nevnt i veiledning til forskrift kommenteres i tabell under.

Kravet i TEK sier at dokumentasjonen skal være på plass før overtakelse. Ved å dokumentere dagslys tidligere, i tre faser i prosjektet, øker du sannsynligheten for godt dagslys.

Du finner TEK17 §13-7, med veiledning her

• Sintef Byggforsk 421.621 Metoder for distribusjon av dagslys i bygninger
• Sintef Byggforsk 421.626 Beregning av gjennomsnittlig dagslysfaktor og glassareal
• Dagslys i rum og bygninger SBi vejledning 219.
• Rammeverket Neste Steg
• NS-EN 12464-1:2011 Lys og belysning

Motiv

Kompakte bygningskropper med tykke vegger som ofte er foretrukket for å få energieffektive bygg gjør det vanskeligere å oppnå tilfredsstillende dagslys. Dagslys har stor betydning for menneskets helse og trivsel, og er avgjørende for effektivitet og sikkerhet i arbeidsoperasjoner. Krav til dagslys er regulert i bygningsregelverket, og er ofte lite tilfredsstillende i utførelse, spesielt med tykkere vegger på grunn av økt isolasjonsmengde. Samtidig er det viktig at det som bygges er brukbart med god opplevd kvalitet for brukere.

Argument

Kriterier for dagslys skal øke sikkerheten for at dagslyskrav ivaretas i utførelse og åpne for å stille strengere krav til dagslys enn regelverket krever.

Gjennomsnittlig dagslysfaktor i rom for varig opphold er minimum 2,1 % og skal dokumenteres med beregninger i hver prosjektfase, dvs. ved konseptvalg, konseptbearbeiding, detaljprosjektering, og ferdig bygg før overlevering, som definert i «Neste steg».

Samsvar dokumenteres med beregninger for dagslysforhold. Beregninger utføres med simuleringsverktøy validert etter CIE 171:2006 og forutsetninger gitt i NS-EN 12464-1:2011 kapittel 4.4.

For rom i boenhet kan dagslyskravet alternativt dokumenteres med metode angitt i veiledning til TEK17 § 13-7 2. ledd, preaksepterte ytelser avsnitt 1b.

Romprogram med kommentarer som viser hvilke rom prosjektet har definert som rom for varig opphold og hvilke rom som ikke er definert som rom for varig opphold, basert på definisjon i Veiledning til TEK 17 §13-7, leveres etter forprosjekt.

Unntak som er nevnt i veiledning til forskrift kommenteres i tabellen under.

Kravet i TEK sier at dokumentasjonen skal være på plass før overtakelse. Ved å dokumentere dagslys tidligere, i tre faser i prosjektet, øker du sannsynligheten for godt dagslys.

Du finner TEK17 §13-7, med veiledning her

• Sintef Byggforsk 421.621 Metoder for distribusjon av dagslys i bygninger
• Sintef Byggforsk 421.626 Beregning av gjennomsnittlig dagslysfaktor og glassareal
• Dagslys i rum og bygninger SBi vejledning 219.
• Rammeverket Neste Steg
• NS-EN 12464-1:2011 Lys og belysning

Motiv

Den norske bygg- og anleggssektoren bidrar med et klimafotavtrykk tilsvarende 13,1 millioner tonn CO₂ årlig. Dette inkluderer eksport til bygg og anlegg i utlandet; energibruk til drift av bygg i Norge; og klimagasser knyttet til import av varer som kan tilskrives bygg- og anleggsbransjen. Dette omfatter utslipp fra materialproduksjon, transport av råvarer og byggematerialer, og tjenester tilknyttet bygg.

Produksjon av byggematerialer utgjør en stor del av klimafotavtrykket til bygg, så det er viktig å ha fokus på materialer med lave klimagassutslipp.

Argument

Krav til klimagassutslipp fra materialbruk kan bidra til å redusere klimafotavtrykket fra byggesektoren, og bidra til innovative løsninger. Klimagassberegninger som et styringsverktøy i byggeprosjekter, kan vise gode løsninger for å redusere byggets klimafotavtrykk.

Entreprenør skal beregne klimagassutslipp fra materialer i bygget i henhold til NS 3720 – Metode for klimagassberegninger for bygninger.

Det skal leveres et klimagassbudsjett ved endt detaljprosjekt basert på prosjekterte materialmengder. Når alle materialer og produkter er valgt skal det leveres et klimagassregnskap «som bygget».

Klimagassregnskapet skal dokumentere at prosjektet ikke overstiger utslippsrammen på x kg CO₂e/m² BTA [utslippsramme for basis nivå hentes fra verktøyet og limes inn her].

Utslippsrammen omfatter følgende:

• Livsløpsfaser: produksjon (A1-A3), transport til byggeplass (A4) og utskifting av materialer med kortere levetid enn bygget (B4/B5). Opptak av biogent karbon skal iht. NS 3720 ikke inkluderes i beregningene.
• Bygningsdeler: 22, 23, 24, 25, 26, og 28 i NS 3451. Materialer som inngår i beregningene fremgår av Vedlegg 1– Oversikt over omfang for bygningsdeler, som bygger på NS 3451 Bygningsdelstabell.

I tillegg skal entreprenør gjøre klimagassberegninger for grunn og fundamenter, bygningsdel 21, i NS 3451, og rapportere dette separat. Leverandøren skal ut fra beregningene velge løsninger med lave klimagassutslipp.

Klimagassregnskapet skal vise utslippene for alle bygningsdeler og livsløpsfaser hver for seg og samlet.

​

Klimagassregnskapet skal leveres etter endt prosjekt og ha vedlagt:

• Materialliste som viser mengder og utslippsfaktorer for materialene som ble benyttet i prosjektet
• EPD eller tilsvarende miljødeklarasjon type III utført i henhold til EN 15804 for materialer og produkter, der dette finnes
• Transportavstander og levetider for de ulike materialene
• Navn på analyseverktøy

Klimagassberegningene skal utarbeides etter kontraktsinngåelse, og ikke leveres i tilbud. Forslag til utslippsramme finner du ved bruk av verktøy for utslippsrammer, for nivåene basis, avansert og spydspiss. Utslippsrammene varierer med nivå og ulike bygningskategorier. Når utslippsramme er valgt, limes den inn i teksten i kravformuleringen. Se utfyllende informasjon om verktøyet og om oppfølging av kravet i veilederen.

Fundamentering bidrar med store utslipp, men er ikke inkludert i utslippsrammen da grunnforholdene vil variere fra prosjekt til prosjekt slik at det er vanskelig å definere en referanse for dette. Du kan vurdere å stille utslippskrav til disse materialene i tillegg, se kravet «miljødokumentasjon». Du kan også inkludere flere livsløpsfaser og bygningsdeler i klimagassberegningene, men disse må holdes utenfor utslippsrammen og dokumenteres separat.

For spydspissnivået er det foreslått å beregne klimagassutslipp fra materialbruk i tekniske installasjoner og utendørs for materialene som er de største bidragsyterne til materialbruk og klimagassutslipp. Dette må vurderes i hvert prosjekt da det tidligere har vært begrenset med miljødokumentasjon på tekniske produkter. Det kommer stadig flere produkter med EPDer, så vi anbefaler at du undersøker med markedet hvilke produkter som kan inkluderes i beregningene.

Flere livsløpsfaser kan også inkluderes i klimagassberegningene om ønskelig, men disse må holdes utenfor utslippsrammen og rapporteres separat.

Vi anbefaler å stille krav til kompetanse på klimagassberegninger for de som skal utføre regnskapet, for eksempel krav til erfaring med klimagassberegninger, relevant utdannelse eller gjennomført kurs. Du finner relevante krav under kategorien ledelse i Kriterieveiviseren; se «Miljøkompetanse hos tilbudt personell», «Miljøkoordinator» eller «Miljøkoordinators egnethet for prosjektet».

• Verktøy for å beregne utslippsrammer for bygg
• NS3720 - Metode for klimagassberegninger for bygninger

Motiv

Den norske bygg- og anleggssektoren bidrar med et klimafotavtrykk tilsvarende 13,1 millioner tonn CO₂ årlig. Dette inkluderer eksport til bygg og anlegg i utlandet; energibruk til drift av bygg i Norge; og klimagasser knyttet til import av varer som kan tilskrives bygg- og anleggsbransjen. Dette omfatter utslipp fra materialproduksjon, transport av råvarer og byggematerialer, og tjenester tilknyttet bygg.

Produksjon av byggematerialer utgjør en stor del av klimafotavtrykket til bygg, så det er viktig å ha fokus på materialer med lave klimagassutslipp.

Argument

Krav til klimagassutslipp fra materialbruk kan bidra til å redusere klimafotavtrykket fra byggesektoren, og bidra til innovative løsninger. Klimagassberegninger som et styringsverktøy i byggeprosjekter, kan vise gode løsninger for å redusere byggets klimafotavtrykk.

Entreprenør skal beregne klimagassutslipp fra materialer i bygget i henhold til NS 3720 – Metode for klimagassberegninger for bygninger.

Det skal leveres et klimagassbudsjett ved endt detaljprosjekt basert på prosjekterte materialmengder. Når alle materialer og produkter er valgt skal det leveres et klimagassregnskap «som bygget».

Klimagassregnskapet skal dokumentere at prosjektet ikke overstiger utslippsrammen på x kg CO₂e/m² BTA [utslippsramme for avansert nivå hentes fra verktøyet og limes inn her].

Utslippsrammen omfatter følgende:

• Livsløpsfaser: produksjon (A1-A3), transport til byggeplass (A4) og utskifting av materialer med kortere levetid enn bygget (B4/B5). Opptak av biogent karbon skal iht. NS 3720 ikke inkluderes i beregningene.
• Bygningsdeler: 22, 23, 24, 25, 26, og 28 i NS 3451. Materialer som inngår i beregningene fremgår av Vedlegg 1– Oversikt over omfang for bygningsdeler, som bygger på NS 3451 Bygningsdelstabell.

I tillegg skal entreprenør gjøre klimagassberegninger for grunn og fundamenter, bygningsdel 21, og <sett inn bygningsdeler du har fått innspill på i markedsdialogen din > i NS 3451, og rapportere dette separat. Leverandøren skal ut fra beregningene velge løsninger med lave klimagassutslipp, særlig for grunn og fundamenter.

Klimagassregnskapet skal vise utslippene for alle bygningsdeler og livsløpsfaser hver for seg og samlet.

​

​

Klimagassregnskapet skal leveres etter endt prosjekt og ha vedlagt:

• Materialliste som viser mengder og utslippsfaktorer for materialene som ble benyttet i prosjektet
• EPD eller tilsvarende miljødeklarasjon type III utført i henhold til EN 15804 for materialer og produkter, der dette finnes
• Transportavstander og levetider for de ulike materialene
• Navn på analyseverktøy

 Klimagassberegningene skal utarbeides etter kontraktsinngåelse, og ikke leveres i tilbud. Forslag til utslippsramme finner du ved bruk av verktøy for utslippsrammer, for nivåene basis, avansert og spydspiss. Utslippsrammene varierer med nivå og ulike bygningskategorier. Når utslippsramme er valgt, limes den inn i teksten i kravformuleringen. Se utfyllende informasjon om verktøyet og om oppfølging av kravet i veilederen.

Fundamentering bidrar med store utslipp, men er ikke inkludert i utslippsrammen da grunnforholdene vil variere fra prosjekt til prosjekt slik at det er vanskelig å definere en referanse for dette. Du kan vurdere å stille utslippskrav til disse materialene i tillegg, se kravet «miljødokumentasjon». Du kan også inkludere flere livsløpsfaser og bygningsdeler i klimagassberegningene, men disse må holdes utenfor utslippsrammen og dokumenteres separat.

For spydspissnivået er det foreslått å beregne klimagassutslipp fra materialbruk i tekniske installasjoner og utendørs for materialene som er de største bidragsyterne til materialbruk og klimagassutslipp. Dette må vurderes i hvert prosjekt da det tidligere har vært begrenset med miljødokumentasjon på tekniske produkter. Det kommer stadig flere produkter med EPDer, så vi anbefaler at du undersøker med markedet hvilke produkter som kan inkluderes i beregningene.

Flere livsløpsfaser kan også inkluderes i klimagassberegningene om ønskelig, men disse må holdes utenfor utslippsrammen og rapporteres separat.

Vi anbefaler å stille krav til kompetanse på klimagassberegninger for de som skal utføre regnskapet, for eksempel krav til erfaring med klimagassberegninger, relevant utdannelse eller gjennomført kurs. Du finner relevante krav under kategorien ledelse i Kriterieveiviseren; se «Miljøkompetanse hos tilbudt personell», «Miljøkoordinator» eller «Miljøkoordinators egnethet for prosjektet».

• Verktøy for å beregne utslippsrammer for bygg
• NS3720 - Metode for klimagassberegninger for bygninger

Motiv

Den norske bygg- og anleggssektoren bidrar med et klimafotavtrykk tilsvarende 13,1 millioner tonn CO₂ årlig. Dette inkluderer eksport til bygg og anlegg i utlandet; energibruk til drift av bygg i Norge; og klimagasser knyttet til import av varer som kan tilskrives bygg- og anleggsbransjen. Dette omfatter utslipp fra materialproduksjon, transport av råvarer og byggematerialer, og tjenester tilknyttet bygg.

Produksjon av byggematerialer utgjør en stor del av klimafotavtrykket til bygg, så det er viktig å ha fokus på materialer med lave klimagassutslipp.

Argument

Krav til klimagassutslipp fra materialbruk kan bidra til å redusere klimafotavtrykket fra byggesektoren, og bidra til innovative løsninger. Klimagassberegninger som et styringsverktøy i byggeprosjekter, kan vise gode løsninger for å redusere byggets klimafotavtrykk.

Entreprenør skal beregne klimagassutslipp fra materialer i bygget i henhold til NS 3720 – Metode for klimagassberegninger for bygninger.

Det skal leveres et klimagassbudsjett ved endt detaljprosjekt basert på prosjekterte materialmengder. Når alle materialer og produkter er valgt skal det leveres et klimagassregnskap «som bygget».

Klimagassregnskapet skal dokumentere at prosjektet ikke overstiger utslippsrammen på x kg CO₂e/m² BTA [utslippsramme for spydspiss nivå hentes fra verktøyet og limes inn her].

Utslippsrammen omfatter følgende:

• Livsløpsfaser: produksjon (A1-A3), transport til byggeplass (A4) og utskifting av materialer med kortere levetid enn bygget (B4/B5). Opptak av biogent karbon skal iht. NS 3720 ikke inkluderes i beregningene.
• Bygningsdeler: 22, 23, 24, 25, 26, og 28 i NS 3451. Materialer som inngår i beregningene fremgår av Vedlegg 1– Oversikt over omfang for bygningsdeler, som bygger på NS 3451 Bygningsdelstabell.

I tillegg skal entreprenør gjøre klimagassberegninger iht. NS 3720 for følgende hoveddeler i NS 3451:

• 21 Grunn og fundamenter
• 3 VVS-installasjoner
• 4 Elkraft
• 6 Andre installasjoner
• 7 Utendørs

Disse skal rapporteres separat og holdes utenfor utslippsrammen. Leverandøren skal ut fra beregningene velge løsninger med lave klimagassutslipp, særlig for grunn og fundamenter.

Klimagassregnskapet skal vise utslippene for alle bygningsdeler og livsløpsfaser hver for seg og samlet.

​

​

Klimagassregnskapet skal leveres etter endt prosjekt og ha vedlagt:

• Materialliste som viser mengder og utslippsfaktorer for materialene som ble benyttet i prosjektet
• EPD eller tilsvarende miljødeklarasjon type III utført i henhold til EN 15804 for materialer og produkter, der dette finnes
• Transportavstander og levetider for de ulike materialene
• Navn på analyseverktøy

 Klimagassberegningene skal utarbeides etter kontraktsinngåelse, og ikke leveres i tilbud. Forslag til utslippsramme finner du ved bruk av verktøy for utslippsrammer, for nivåene basis, avansert og spydspiss. Utslippsrammene varierer med nivå og ulike bygningskategorier. Når utslippsramme er valgt, limes den inn i teksten i kravformuleringen. Se utfyllende informasjon om verktøyet og om oppfølging av kravet i veilederen.

Fundamentering bidrar med store utslipp, men er ikke inkludert i utslippsrammen da grunnforholdene vil variere fra prosjekt til prosjekt slik at det er vanskelig å definere en referanse for dette. Du kan vurdere å stille utslippskrav til disse materialene i tillegg, se kravet «miljødokumentasjon». Du kan også inkludere flere livsløpsfaser og bygningsdeler i klimagassberegningene, men disse må holdes utenfor utslippsrammen og dokumenteres separat.

For spydspissnivået er det foreslått å beregne klimagassutslipp fra materialbruk i tekniske installasjoner og utendørs for materialene som er de største bidragsyterne til materialbruk og klimagassutslipp. Dette må vurderes i hvert prosjekt da det tidligere har vært begrenset med miljødokumentasjon på tekniske produkter. Det kommer stadig flere produkter med EPDer, så vi anbefaler at du undersøker med markedet hvilke produkter som kan inkluderes i beregningene.

Flere livsløpsfaser kan også inkluderes i klimagassberegningene om ønskelig, men disse må holdes utenfor utslippsrammen og rapporteres separat.

Vi anbefaler å stille krav til kompetanse på klimagassberegninger for de som skal utføre regnskapet, for eksempel krav til erfaring med klimagassberegninger, relevant utdannelse eller gjennomført kurs. Du finner relevante krav under kategorien ledelse i Kriterieveiviseren; se «Miljøkompetanse hos tilbudt personell», «Miljøkoordinator» eller «Miljøkoordinators egnethet for prosjektet».

• Verktøy for å beregne utslippsrammer for bygg
• NS3720 - Metode for klimagassberegninger for bygninger

Motiv

Den norske bygg- og anleggssektoren bidrar med et klimafotavtrykk tilsvarende 13,1 millioner tonn CO2 årlig. Dette inkluderer eksport til bygg og anlegg i utlandet; energibruk til drift av bygg i Norge; og klimagasser knyttet til import av varer som kan tilskrives bygg- og anleggsbransjen. Dette omfatter utslipp fra materialproduksjon, transport av råvarer og byggematerialer, og tjenester tilknyttet bygg.

Argument

Produksjon av byggematerialer utgjør en stor del av klimafotavtrykket til bygg, så det er viktig å ha fokus på materialer med lave klimagassutslipp. Sammenlikning av ulike konsepter og løsninger for materialvalg i bygget kan gi informasjon for å hjelpe deg med å ta valg for å redusere klimafotavtrykket til bygget.

Entreprenør skal gjøre klimagassberegninger for alternative løsninger for bygningsdeler i tabellen: 

Beregningene skal utføres i henhold til NS 3720 – Metode for klimagassberegninger i bygninger, og skal minst omfatte følgende livsløpsfaser for materialer:

• Produksjon (A1-A3)
• Transport til byggeplass (A4)
• Utskifting (B4/B5)

Klimagassberegningene skal gjøres tidlig i detaljprosjektet. Hvis det i forprosjektet er valgt hovedmaterialer eller konsepter, skal beregningene vurdere ulike alternative materialtyper eller oppbygging.

Når materialer og leverandører er valgt, skal klimagassberegningene oppdateres med prosjektspesifikke EPD-er eller tilsvarende miljødeklarasjon type III iht. ISO 14025, senest ved endt detaljprosjekt.

Entreprenør skal vise hvordan klimagassberegningene har påvirket valget av løsninger og materialer.

Det skal legges frem en rapport som presenterer:

1. En sammenlikning av minst to ulike alternativer for hver enkelt bygningsdel
2. Beregnede klimagassutslipp for valgte løsninger

Klimagassberegningene skal ha vedlagt:

• Materialliste som viser mengder og utslippsfaktorer for materialene som ble benyttet i prosjektet
• EPD eller tilsvarende miljødeklarasjon type III utført i henhold til EN 15804 for materialer og produkter, der dette finnes
• Transportavstander og levetider for de ulike materialene

Dersom det er gjennomført prosjektering og klimagassberegninger tidligere må disse legges ved konkurransegrunnlaget.

• Alternativvurderinger på konseptnivå kan for eksempel være sammenlikning av ulike bygningsgeometrier; ulik plassering på tomta; sammenlikne bæresystem og dekker i tre eller betong; vegger med trestendere eller stålstendere; massivtrevegger mot betongvegger; ulikt vindusareal i glassfasader osv.
• Alternativene som sammenliknes må oppfylle nødvendig funksjon mtp. akustikk, brann, bæreevne o.l. Det vil si at dersom et av alternativene for eksempel trenger mer isolasjon, gips e.l. for å oppfylle lydkrav, må dette medregnes.
• Alternativvurderinger på produktnivå kan for eksempel være å sammenlikne ulike massivtreprodusenter hvis det er valgt massivtre; ulike stålprodukter hvis det er valgt bæresystem i stål osv.

Vi anbefaler å stille krav til klimagassberegninger for hele bygget for å finne gode og innovative totalløsninger, men dersom dette blir for omfattende kan du be om å få klimagassberegninger for utvalgte bygningsdeler. Dette kravet omfatter bygningsdelene som har størst påvirkning på klimagassutslippene.

• NS 3720 - Metode for klimagassberegninger for bygninger.
• Byggforskserien -Livsløpsvurdering (LCA) av byggevarer og bygninger

Motiv

Den norske bygg- og anleggssektoren bidrar med et klimafotavtrykk tilsvarende 13,1 millioner tonn CO2 årlig. Dette inkluderer eksport til bygg og anlegg i utlandet; energibruk til drift av bygg i Norge; og klimagasser knyttet til import av varer som kan tilskrives bygg- og anleggsbransjen. Dette omfatter utslipp fra materialproduksjon, transport av råvarer og byggematerialer, og tjenester tilknyttet bygg.

Argument

Produksjon av byggematerialer utgjør en stor del av klimafotavtrykket til bygg, så det er viktig å ha fokus på materialer med lave klimagassutslipp. Sammenlikning av ulike konsepter og løsninger for materialvalg i bygget kan gi informasjon for å hjelpe deg med å ta valg for å redusere klimafotavtrykket til bygget.

Entreprenør skal utføre klimagassberegninger for alternative løsninger for bygningsdeler i tabellen: 

Beregningene skal utføres i henhold til NS 3720 – Metode for klimagassberegninger i bygninger, og skal minst omfatte følgende livsløpsfaser for materialer:

• Produksjon (A1-A3)
• Transport til byggeplass (A4)
• Utskifting (B4/B5)

Klimagassberegningene skal gjøres på konseptnivå tidlig i detaljprosjektet. Hvis det i forprosjektet er valgt hovedmaterialer eller konsepter, skal beregningene vurdere ulike alternative materialtyper eller oppbygging.

Når materialer og leverandører er valgt, skal klimagassberegningene oppdateres med prosjektspesifikke EPD-er eller tilsvarende miljødeklarasjon type III iht. ISO 14025, senest ved endt detaljprosjekt.

Entreprenør skal vise hvordan klimagassberegningene har påvirket valget av løsninger og materialer.

Det skal legges frem en rapport som presenterer:

1. En sammenlikning av minst to ulike alternativer for hver enkelt bygningsdel
2. Beregnede klimagassutslipp for valgte løsninger

Klimagassberegningene skal ha vedlagt:

• Materialliste som viser mengder og utslippsfaktorer for materialene som ble benyttet i prosjektet
• EPD eller tilsvarende miljødeklarasjon type III utført i henhold til ISO 14025, ISO 21930 og/eller EN 15804 for materialer og produkter, der dette finnes
• Transportavstander og levetider for de ulike materialene

Dersom det er gjennomført prosjektering og klimagassberegninger tidligere må disse legges ved konkurransegrunnlaget.

• Alternativvurderinger på konseptnivå kan for eksempel være sammenlikning av ulike bygningsgeometrier; ulik plassering på tomta; sammenlikne bæresystem og dekker i tre eller betong; vegger med trestendere eller stålstendere; massivtrevegger mot betongvegger; ulikt vindusareal i glassfasader osv.
• Alternativene som sammenliknes må oppfylle nødvendig funksjon mtp. akustikk, brann, bæreevne o.l. Det vil si at dersom et av alternativene for eksempel trenger mer isolasjon, gips e.l. for å oppfylle lydkrav, må dette medregnes.
• Alternativvurderinger på produktnivå kan for eksempel være å sammenlikne ulike massivtreprodusenter hvis det er valgt massivtre; ulike stålprodukter hvis det er valgt bæresystem i stål osv.

Vi anbefaler å stille krav til klimagassberegninger for hele bygget for å finne gode og innovative totalløsninger, men dersom dette blir for omfattende kan du be om å få klimagassberegninger for utvalgte bygningsdeler. Dette kravet omfatter bygningsdelene som har størst påvirkning på klimagassutslippene.

• NS 3720 - Metode for klimagassberegninger for bygninger.
• Byggforskserien -Livsløpsvurdering (LCA) av byggevarer og bygninger

Motiv

Valg av byggematerialer har en stor påvirkning på byggets totale miljøpåvirkning. Det vil være klimagassutslipp fra produksjon og avhending av materialene, samt fra transport. Miljøpåvirkningen kan variere mye mellom ulike materialer, men også variere mellom samme type materialer og produkter som for eksempel er produsert med ulike teknologier.

Argument

Ved valg av materialer innen en gitt produktgruppe bør du velge produkter med lave klimagassutslipp. Det er viktig at dokumentasjonen av miljøegenskapene til ulike materialer og produkter er sammenlignbar. Du kan for eksempel be leverandørene bruke miljødeklarasjoner (EPD) eller tilsvarende miljødeklarasjon type III iht. ISO 14025.

Produkter og materialer spesifisert i Tabell 1 skal tilfredsstille utslippsgrensene i tabellen.

Det skal brukes materialer og produkter med maks utslipp av klimagasser som spesifisert i tabellen. Utslippskravet gjelder summen av klimagassutslipp for produktet fra råvare til fabrikkport (A1 – A3 iht. EN15804 og NS 3720). For noen materialer inkluderer utslippskravet også A4, dvs. utslippene fra transport fra fabrikk til byggeplass (disse materialene er markert med A1-A4 i tabellen).

Det kan finnes tilfeller der bruk av et materiale eller produkt med høyere utslippsnivå enn angitt i tabellen fører til at det totale klimagassutslipp for bygget blir lavere enn ved å tilfredsstille alle kravene på produktnivå. Dersom en slik effekt kan dokumenteres med beregninger, skal dette godkjennes av byggherre.

Levert dokumentasjon skal godkjennes av miljøansvarlig hos totalentreprenørens senest to uker før produktet skal brukes, eventuelt leveres i et system som også verifiserer at EPD-en er utarbeidet iht. ISO 14025, EN 15804, tilfredsstiller eventuelle kravsnivåer og er gyldig på tidspunktet produktene blir fremskaffet.

For miljødeklarasjoner der utslipp fra transport, A4, ikke inngår skal dette beregnes med transportkalkulatoren. Her velges transportmiddelet «Lastebil 16-32 tonn, EURO 5, 50 % Fyllingsgrad». Antall km som fylles inn skal representere avstanden fra fabrikkport til byggeplassen.
 

Leverandøren skal legge ved en beskrivelse av materialene og dokumentere at de tilfredsstiller kravene i tabellen ved f.eks. EPD eller tilsvarende miljødeklarasjoner type III iht. ISO 14025, ISO 21930 eller EN 15804.

Klimagassutslipp fra transport fra fabrikk til byggeplass, A4, dokumenteres ved prosjektspesifikk EPD eller beregninger fra transportkalkulatoren.

Utslipp av klimagasser for materialer og produkter er dokumentert i miljødeklarasjoner (EPD) eller tilsvarende miljødeklarasjon type III. En EPD inneholder standardisert miljøinformasjon om miljøprestasjonene til et produkt, som gir grunnlag for å vurdere ulike materialer opp mot hverandre.

Ved vurdering av utslipp for transport (A4) må du være oppmerksom på at dette ofte er basert på en referanseavstand fremfor en representativ avstand for transporten av produktet til din byggeplass.

Ved valg av nivå på kravet bør du undersøke med markedet hvilke utslippsgrenser for materialene det kan levere på. Du bør også vurdere om kostnader eller krav til fremdrift gjør det vanskelig å oppfylle krav til maks utslipp av klimagasser for enkelte produkter, og om unntak fra dette kan godtas. Der det er spesielle føringer eller krav knyttet til valg av løsninger eller materialer på grunn av estetiske hensyn, bevaringsverdige bygninger, e.l., må kravene ses på som veiledende for de materialer som er underlagt føringene. I slike tilfeller kan materialet unntas utslippskravet eller pålegges en høyere grenseverdi.

Vi anbefaler å stille krav til klimagassberegninger for hele bygget, eventuelt deler av bygget, for å få en helhetlig vurdering av løsninger som gir lave utslipp og for å unngå suboptimalisering. Men i tilfeller der det er bestemt hvilke produktgrupper som skal brukes eller ved rehabilitering bør en stille krav til lavutslippsmaterialer. Tabellen skal benyttes for vurdering av produkter innenfor samme produktgruppe, og ikke for sammenligning mellom produktgrupper.

Det kan finnes tilfeller der bruk av materialer med høyere utslippsnivå enn angitt i tabellen kan gi et lavere klimagassutslipp for bygget totalt sett. Dette kan for eksempel gjelde dersom bruk av ett materiale/produkt fremfor et annet gir økt spennvidde og færre søyler, slik at totale utslipp reduseres.

• Veileder for anskaffelse av miljøvennlige bygningsprodukter
• EPD-Norge
• Informasjon om EPD
• Bruk av EPD
• NS-EN ISO 14025- Miljømerker
• NS-EN 15804 - Miljødeklarasjoner
• DiBKs veiledning om miljøskadelige stoffer

Motiv

Valg av byggematerialer har en stor påvirkning på byggets totale miljøpåvirkning. Det vil være klimagassutslipp fra produksjon og avhending av materialene, samt fra transport. Miljøpåvirkningen kan variere mye mellom ulike materialer, men også variere mellom samme type materialer og produkter som for eksempel er produsert med ulike teknologier.

Argument

Ved valg av materialer innen en gitt produktgruppe bør du velge produkter med lave klimagassutslipp. Det er viktig at dokumentasjonen av miljøegenskapene til ulike materialer og produkter er sammenlignbar. Du kan for eksempel be leverandørene bruke miljødeklarasjoner (EPD) eller tilsvarende miljødeklarasjon type III iht. ISO 14025.  

Produkter og materialer spesifisert i Tabell 1 skal tilfredsstille utslippsgrensene i tabellen.

Det skal brukes materialer og produkter med maks utslipp av klimagasser som spesifisert i tabellen. Utslippskravet gjelder summen av klimagassutslipp for produktet fra råvare til fabrikkport (A1 – A3 iht. EN15804 og NS 3720). For noen materialer inkluderer utslippskravet også A4, dvs. utslippene fra transport fra fabrikk til byggeplass (disse materialene er markert med A1-A4 i tabellen).

Det kan finnes tilfeller der bruk av et materiale eller produkt med høyere utslippsnivå enn angitt i tabellen fører til at det totale klimagassutslipp for bygget blir lavere enn ved å tilfredsstille alle kravene på produktnivå. Dersom en slik effekt kan dokumenteres med beregninger, skal dette godkjennes av byggherre.

Levert dokumentasjon skal godkjennes av miljøansvarlig hos totalentreprenørens senest to uker før produktet skal brukes, eventuelt leveres i et system som også verifiserer at EPD-en er utarbeidet iht. ISO 14025, EN 15804, tilfredsstiller eventuelle kravsnivåer og er gyldig på tidspunktet produktene blir fremskaffet.

For miljødeklarasjoner der utslipp fra transport, A4, ikke inngår skal dette beregnes med transportkalkulatoren. Her velges transportmiddelet «Lastebil 16-32 tonn, EURO 5, 50 % Fyllingsgrad». Antall km som fylles inn skal representere avstanden fra fabrikkport til byggeplassen.

Leverandøren skal legge ved en beskrivelse av materialene og dokumentere at de tilfredsstiller kravene i tabellen ved f.eks. EPD eller tilsvarende miljødeklarasjoner type III iht. ISO 14025, ISO 21930 eller EN 15804.

Klimagassutslipp fra transport fra fabrikk til byggeplass, A4, dokumenteres ved prosjektspesifikk EPD eller beregninger fra transportkalkulatoren.

Utslipp av klimagasser for materialer og produkter er dokumentert i miljødeklarasjoner (EPD) eller tilsvarende miljødeklarasjon type III. En EPD inneholder standardisert miljøinformasjon om miljøprestasjonene til et produkt, som gir grunnlag for å vurdere ulike materialer opp mot hverandre.

Ved vurdering av utslipp for transport (A4) må du være oppmerksom på at dette ofte er basert på en referanseavstand fremfor en representativ avstand for transporten av produktet til din byggeplass.

Ved valg av nivå på kravet bør du undersøke med markedet hvilke utslippsgrenser for materialene det kan levere på. Du bør også vurdere om kostnader eller krav til fremdrift gjør det vanskelig å oppfylle krav til maks utslipp av klimagasser for enkelte produkter, og om unntak fra dette kan godtas. Der det er spesielle føringer eller krav knyttet til valg av løsninger eller materialer på grunn av estetiske hensyn, bevaringsverdige bygninger, e.l., må kravene ses på som veiledende for de materialer som er underlagt føringene. I slike tilfeller kan materialet unntas utslippskravet eller pålegges en høyere grenseverdi.

Vi anbefaler å stille krav til klimagassberegninger for hele bygget, eventuelt deler av bygget, for å få en helhetlig vurdering av løsninger som gir lave utslipp og for å unngå suboptimalisering. Men i tilfeller der det er bestemt hvilke produktgrupper som skal brukes eller ved rehabilitering bør en stille krav til lavutslippsmaterialer. Tabellen skal benyttes for vurdering av produkter innenfor samme produktgruppe, og ikke for sammenligning mellom produktgrupper.

Det kan finnes tilfeller der bruk av materialer med høyere utslippsnivå enn angitt i tabellen kan gi et lavere klimagassutslipp for bygget totalt sett. Dette kan for eksempel gjelde dersom bruk av ett materiale/produkt fremfor et annet gir økt spennvidde og færre søyler, slik at totale utslipp reduseres.

• Veileder for anskaffelse av miljøvennlige bygningsprodukter
• EPD-Norge
• Informasjon om EPD
• Bruk av EPD
• NS-EN ISO 14025- Miljømerker
• NS-EN 15804 - Miljødeklarasjoner
• DiBKs veiledning om miljøskadelige stoffer

Motiv

Globalt er det begrensede naturlige forekomster av ikke-fornybare mineralressurser. Dersom fremtidig utvinning av globale ressurser fortsetter å øke med 3% hvert år frem til 2050, for så å stabilisere seg, vil tilgjengelige forekomster av sink, kobber og krom være uttømt hhv. i år 2100, 2150 og 2250. Innen 80 år - 230 år antas det at disse ressursene er lite tilgjengelig.

Argument

Ved å minimere bruk av byggematerialer som inneholder sink, kobber og krom sparer vi på globale ikke-fornybare mineralreserver.

Det skal ikke brukes utvendig kledning (fasade- og takplater) som inneholder over 20 vektprosent sink, kobber eller krom.

Leverandør skal avgi en erklæring på at det ikke er benyttet ikke-godkjente produkter utover det som er skriftlig søkt om og akseptert av byggherren.

Motiv

Globalt er det begrensede naturlige forekomster av ikke-fornybare mineralressurser. Dersom fremtidig utvinning av globale ressurser fortsetter å øke med 3% hvert år frem til 2050, for så å stabilisere seg, vil tilgjengelige forekomster av sink, kobber og krom være uttømt hhv. i år 2100, 2150 og 2250. Innen 80 år - 230 år antas det at disse ressursene er lite tilgjengelig.

Argument

Ved å minimere bruk av byggematerialer som inneholder sink, kobber og krom sparer vi på globale ikke-fornybare mineralreserver.

Det skal ikke brukes utvendig kledning (fasade- og takplater) som inneholder over 20 vektprosent sink, kobber eller krom.

Leverandør skal avgi en erklæring på at det ikke er benyttet ikke-godkjente produkter utover det som er skriftlig søkt om og akseptert av byggherren.

Det skal ikke brukes rør som inneholder over 20 vektprosent sink, kobber, eller krom.

Hvis det ikke finnes gode alternativ til kobberfrie rør skal dette dokumenteres, og det skal søkes prosjektleder om godkjenning for bruk.

Eventuelle avvik skal dokumenteres i et rapporteringssystem for prosjektet

Ved bruk av ikke-godkjent utvendig kledning (fasade- og takplater), og rør som inneholder over 20 vektprosent sink, kobber og krom, skal leverandør betale et gebyr per produkt og benyttet mengde.

Dersom det ikke finnes gode alternativ til kobberfrie rør skal dette dokumenteres, og det skal søkes prosjektleder om godkjenning for bruk. Dokumentasjonen skal inn til byggherre fortløpende i prosjektets avvikssystem.

Avskoging, ulovlig hogst og rovdrift av skogen er fortsatt et problem i verden. Dette har mange konsekvenser ikke bare for skogen, klima og naturen, men også for samfunnet gjennom tilsidesettelse av lokalbefolkning, korrupsjon og urettferdig konkurranse i markedet.

Ved å bruke trevirke og trebaserte produkter fra dokumentert bærekraftig skog vil dette bidra til å ta vare på skogen etter miljømessige, sosiale og økonomiske interesser. Ved å unngå jomfruelig tropisk tre bidrar dette til mindre press på avskoging i tropisk strøk ved bruk av tre.

Det tillates kun bruk av trevirke fra dokumentert bærekraftig skogsdrift, sertifisert etter PEFC- eller FSC-standardene.

Bruk av tropisk trevirke skal ikke forekomme. Dette gjelder også miljøsertifisert tropisk tømmer.
Dokumentasjon på bruk av sertifisert bærekraftig trevirke og fravær av tropisk trevirke leveres fra leverandør:

• Forprosjekt: Bekreftes som en del av forprosjektrapporten

• Detaljprosjekt: Kravet skal være en del av de relevante beskrivelsene.

Leverandør skal dokumentere at det ikke er benyttet tropisk trevirke, regnskog og/eller fredet skog i bygget og på byggeplass ved overlevering av bygget/ferdigstillelse.

Selv om det ikke fremkommer i produktdokumentasjonen kan det være en risiko for at produkter fremdeles inneholder tropisk trevirke.

Tropisk tømmer er tømmer laget av tre som vokser i tropiske regnskoger eller tropiske/ subtropiske fuktige skoger og høstes der. Typiske eksempler på viktige typer av betydning innen produksjon av byggevarer inkluderer blant annet:

• Maogny

• Teak

• Ebony

• Rosewood

• Narra

• Chloroxylon

Regnskogfondet har laget en liste basert på CITES listen.

Dokumentert gjenbruk av tropisk tømmer kan godtas, der det er beskrevet og attestert hvor trevirket kommer fra.

• Vern av biologisk mangfold
• Tømmersertifisering
• PEFC Norge
• FSC
• Tropisk tre i byggevarer
• Tropisk tre i gulv

Motiv

Byggesektoren står for en vesentlig andel av Norges ressursbruk og klimafotavtrykk. I tillegg produseres store mengder byggavfall ved byggeaktivitet, som er ressurskrevende å håndtere.

Argument

Et av de mest effektfulle virkemidlene for å redusere klimafotavtrykket til byggesektoren er å redusere produksjon av nye byggematerialer, bygge mer langlivede bygninger som kan oppfylle ulike funksjoner i fremtiden. I tillegg bør det være enkelt å ombruke byggematerialer når de byttes ut eller bygget rehabiliteres eller rives. Det ligger et stort potensiale i å redusere klimagassutslipp fra byggematerialer ved å øke ombruk, og en sirkulær byggebransje er en vesentlig del av en sirkulær økonomi. Endringsdyktige bygg og ombruk av byggematerialer reduserer klimagassutslipp fra produksjon av nye materialer og mengden avfall.

Hvis det fra forprosjekt eller detaljprosjekt finnes en utredning om hvordan det er mulig å tilrettelegge for et endringsdyktig bygg og ombruk av materialer etter endt brukstid for bygget og materialene, skal relevante tiltak fra denne implementeres og bygges.

Finnes ikke en slik utredning skal den lages. Følgende elementer skal minimum inngå i utredningen:

1. Endringsdyktige bygg

2. Riktig levetid på komponenter

3. Fleksible forbindelser

4. Merking av materialer og komponenter for ombruk

5. Kilder for helse- og miljøskadelige stoffer som reduserer fremtidig ombruk

Utredningen skal utføres i prosjekteringen og implementeres i byggingen. For hvert tema i tabell 4.30.2 som skal utredes skal det fremgå mulige tiltak og hvordan disse kan gjennomføres og implementeres i bygget. Relevante tiltak skal implementeres i prosjekteringen og byggingen. Dersom forslag til tiltak har stor påvirkning på kostnader eller fremdrift skal dette omtales i utredningen, og legges fram for byggherre i byggemøte.

• Prosjektering for ombruk og gjenvinning
• Sirkulær økonomi, case-studier

Motiv

Byggesektoren står for en vesentlig andel av Norges ressursbruk og klimafotavtrykk. I tillegg produseres store mengder byggavfall ved byggeaktivitet, som er ressurskrevende å håndtere.

Argument

Et av de mest effektfulle virkemidlene for å redusere klimafotavtrykket til byggesektoren er å redusere produksjon av nye byggematerialer, bygge mer langlivede bygninger som kan oppfylle ulike funksjoner i fremtiden. I tillegg bør det være enkelt å ombruke byggematerialer når de byttes ut eller bygget rehabiliteres eller rives. Det ligger et stort potensiale i å redusere klimagassutslipp fra byggematerialer ved å øke ombruk, og en sirkulær byggebransje er en vesentlig del av en sirkulær økonomi. Endringsdyktige bygg og ombruk av byggematerialer reduserer klimagassutslipp fra produksjon av nye materialer og mengden avfall.

Hvis det fra forprosjekt eller detaljprosjekt finnes en utredning om hvordan det er mulig å tilrettelegge for et endringsdyktig bygg og ombruk av materialer etter endt brukstid for bygget og materialene, skal relevante tiltak fra denne implementeres og bygges.

Finnes ikke en slik utredning skal den lages. Følgende elementer skal minimum inngå i utredningen:

1. Endringsdyktige bygg

2. Riktig levetid på komponenter

3. Fleksible forbindelser

4. Merking av materialer og komponenter for ombruk

5. Kilder for helse- og miljøskadelige stoffer som reduserer fremtidig ombruk

6. Homogene materialer

7. Fornuftig lagdeling

Utredningen skal utføres i prosjekteringen og implementeres i byggingen. For hvert tema i tabell 4.30.2 som skal utredes skal det fremgå mulige tiltak og hvordan disse kan gjennomføres og implementeres i bygget. Relevante tiltak skal implementeres i prosjekteringen og byggingen. Dersom forslag til tiltak har stor påvirkning på kostnader eller fremdrift skal dette omtales i utredningen, og legges fram for byggherre i byggemøte.

• Prosjektering for ombruk og gjenvinning
• Sirkulær økonomi, case-studier

Motiv

Flyktige organiske forbindelser (VOC) er betegnelsen på organiske stoffer som lett fordamper for eksempel ved romtemperatur, og sprer seg fra materialer og produkter til omgivelsene rundt. Blir innhold av VOC for høyt kan det oppstå et dårlig inneklima med for høye konsentrasjoner av disse stoffene. Eksponering for høye konsentrasjoner av VOC kan føre til irritasjoner i luftveier og slimhinner og forstyrrelser i immunsystemet. Noen av stoffene er også kreftfremkallende. I tillegg til helseplager kan høye konsentrasjoner av VOC i innelufta føre til lukt, dårligere opplevd luftkvalitet og høyere energiforbruk til ventilasjon.

Det er påvist over 300 forskjellige flyktige organiske forbindelser, og mange av dem finnes hovedsakelig i inneluft. Dette kommer av avgassing fra byggematerialer, maling, lakk, lim, fugemasser, innredning, møbler, tekstiler, installasjoner, renholdsmidler, osv.

Argument

Stadig tettere bygg med krav til redusert energibruk til ventilasjon gjør det ekstra viktig å redusere avgassing av VOC fra materialer som eksponeres til innelufta ved å sette krav til dette.

Dokumentasjon på kravet skal leveres løpende til byggherre etter hvert som den kommer inn.

Maling som brukes i våtrom (bad, kjøkken, vaskerom) skal være sopp- og algebestandig.

• BREEAM NOR for nybygg
• M1
• EC1
• GuT
• Svanemerket
• SINTEF Teknisk Godkjenning
• DiBKs veiledning om miljøskadelige stoffer

Motiv

Flyktige organiske forbindelser (VOC) er betegnelsen på organiske stoffer som lett fordamper for eksempel ved romtemperatur, og sprer seg fra materialer og produkter til omgivelsene rundt. Blir innhold av VOC for høyt kan det oppstå et dårlig inneklima med for høye konsentrasjoner av disse stoffene. Eksponering for høye konsentrasjoner av VOC kan føre til irritasjoner i luftveier og slimhinner og forstyrrelser i immunsystemet. Noen av stoffene er også kreftfremkallende. I tillegg til helseplager kan høye konsentrasjoner av VOC i innelufta føre til lukt, dårligere opplevd luftkvalitet og høyere energiforbruk til ventilasjon.

Det er påvist over 300 forskjellige flyktige organiske forbindelser, og mange av dem finnes hovedsakelig i inneluft. Dette kommer av avgassing fra byggematerialer, maling, lakk, lim, fugemasser, innredning, møbler, tekstiler, installasjoner, renholdsmidler, osv.

Argument

Stadig tettere bygg med krav til redusert energibruk til ventilasjon gjør det ekstra viktig å redusere avgassing av VOC fra materialer som eksponeres til innelufta ved å sette krav til dette.

Dokumentasjon på kravet skal leveres løpende til byggherre etter hvert som den kommer inn.

Maling som brukes i våtrom (bad, kjøkken, vaskerom) skal være sopp- og algebestandig.

• BREEAM NOR for nybygg
• M1
• EC1
• GuT
• Svanemerket
• SINTEF Teknisk Godkjenning
• DiBKs veiledning om miljøskadelige stoffer

Motiv

Produksjon av byggematerialer forårsaker en stor andel av energi- og klimafotavtrykket knyttet til bygg.

Argument

Relativt nye bygg rives ofte, og mye av disse bygningsdelene kan potensielt gjenbrukes. Ombruk av materialer bidrar til sirkulærøkonomi og redusert energi- og klimautslipp fra materialproduksjon. I tillegg reduserer ombruk behovet for avfallshåndtering. Ombruk av byggematerialer i direkte nærhet til aktuell utbygging reduserer også behovet for transport av avfall og byggematerialer.

Leverandøren skal i tilbudet lage en plan på maksimalt 3 sider med strategier og tiltak, for å ombruke materialer fra andre bygg som er eller skal bli revet/rehabilitert. Type materialer og mengder som skal ombrukes skal oppgis.

I evalueringen blir miljøgevinst og mengde ombruk vurdert.

Planen skal beskrive hvordan dokumentasjonskravene i DOK og TEK skal oppfylles.

Planen skal minimum inkludere:

• Strategier og konkrete tiltak for hvordan tilgengelige ombruksmaterialer skal brukes i prosjektet og bygget, med mengde, og miljøgevinst.

Tilbyder bes utarbeide en plan på maksimalt 3 sider med strategier og tiltak for ombruk av materialer. Planen skal minimum inkludere: strategier og konkrete tiltak for hvordan tilgjengelige ombruksmaterialer skal brukes i prosjektet og bygget, med mengde og miljøgevinst.

Ved bruk av dette som tildelingskriterium, anbefales det å gå tidlig ut i markedet å kommunisere at det er et ønske å ombruke materialer i prosjektet. Er det kjent at bygg i nærliggende område planlegges revet eller rehabilitert bør dette opplyses i konkurransen.

Evaluering

Evalueringstabellen 4.61.1 legges ved konkurransegrunnlaget.

I evalueringen vurderes klimagevinst og mengde, basert på en oppgitte mengder materialer og vurdering av i hvor stor grad ombruk av byggematerialene reduserer total klimagassutslipp. For mengde vurderes hvor mye (m, m², m³, tonn) ombruksmaterialer som brukes i prosjektet.

Evalueringen gjøres ved at de som evaluerer leser planen fra tilbyder og setter score i tabell 4.61.1. Mengde vurderes ved å sammenligne mengdene fra de ulike tilbyderne. Vurderingen gjøres etter lineær metode hvor den som har størst mengde innen en kategori byggemateriale (kolonne 1) får 5 poeng. Null poeng dersom ingen ombruk.

• SINTEFs veileder på ombruk

Motiv

For mange bygg gir transport til og fra bygget i driftsfasen mer klimagassutslipp enn klimagassutslipp fra materialbruk fra oppføring og energi i drift tilsammen. Utredning av transportbehovet til og fra bygget er viktig uavhengig av hvor bygget ligger.

Miljøhensyn er en hoveddriver for ny teknologi. Elektrifisering av kjøretøy og sykler er det mest nærliggende eksemplet, selvkjørende kjøretøy et annet. På lengre sikt vil kanskje droner kunne spille en rolle.

Argument

Hensikten med kriteriet er å tilrettelegge for miljøvennlig, sikker og rasjonell transport til og fra bygget. Transportteknologi og transportvaner er i utvikling, og kravene i dette kriteriet hjelper først og fremst byggherre til å ta høyde for fremtidig utvikling.

En mobilitetsplan vil gi innsikt i hva bygget skaper av transportbehov, hvordan dette skal løses på kort og lengre sikt, og hvilke bygningsmessige tiltak og prioriteringer det innebærer.

Mobilitetsplanens omfang må gjenspeile byggets størrelse, egenskaper og beliggenhet. Det overordnede målet er at du i utredningen tar høyde for å stimulere til miljøvennlig transport, og at du er fremtidsrettet når det gjelder ny teknologi og nye transportformer.

Transport til og fra bygg må løses med en ny sammensetning av transportmidler. Drivkraften er først og fremst å redusere klimagassutslipp, men også bidra til forbedring av lokal luftkvalitet. Videre er ressursbruk knyttet til arealer og veier viktig.

Publikums preferanser er i stor utvikling. Et eksempel: I de senere år har parkeringskapasitet / trafikkapasitet ved barneskoler mange steder blitt overskredet fordi foreldre velger å kjøre barna sine. Noen steder har dette avstedkommet ønsker om å utvide P-kapasiteten, bl.a. for å ivareta sikkerhet. Andre steder har de valgt det motsatte, nemlig å «forby» foreldreparkering i nærheten av skolene, og med det stimulere barn til å gå/sykle. Motivet er redusert utslipp, bedre helse og bygging av relasjoner mellom elevene.

Transportfunksjoner:

For å redusere utslippene fra transport, bør du allerede i planleggingsfasen stimulere til miljøvennlig transport, og prioritere de ulike transportløsninger etter illustrasjonen under.

Dersom det finnes en mobilitetsplan fra forprosjekt eller detaljprosjekt (laget i prosjekteringen) skal tiltak fra denne implementeres og bygges.

Dersom det ikke finnes en mobilitetsplan fra forprosjekt eller detaljprosjekt anbefaler Difi at minimum følgende tiltak fra implementeres og bygges:

1. Det skal etableres elbilladepunkt for minst 10 % av byggets samlede bilparkeringskapasitet, eventuelle fyllemuligheter for annet nullutslippskjøretøy.

2. Det skal etableres elektriske ladestasjoner for elsykler for minst 10 % av byggets samlede sykkelparkeringskapasitet.

3. Det skal etableres tilstrekkelig plass/kapasitet for egnet oppbevaring av sykler, elsykler, sykkeltraller o.l.

4. Tilrettelegge for ladeinfrastruktur (elektriske føringer, enten i form av rør eller kanaler fra sikringsskap/fordelingstavler) til samtlige parkeringsplasser i eller i tilknytning til bygningen, for fremtidig øking av antall ladeplasser.

Dokumenteres ved en bekreftelse fra leverandør som viser at bygget er tilrettelagt med tilstrekkelig antall ladepunkter evt fyllemuligheter, kapasitet for sykkeloppbevaring og tilrettelegging for ladeinfrastruktur ihht krav.

Det skal dokumenteres hvilke tiltak som er gjennomført.

Når prosjektet har nådd detaljprosjektering er det mindre muligheter for å legge inn tiltak som kan få stor betydning for transport til og fra bygget. De viktigste tiltakene utover å implementere tiltak fra tidligere faser vil omfatte å legge til rette for lademuligheter, ev. fyllemuligheter for nullutslippskjøretøyer, samt sikre mulighetene for sykkel og gange.

Motiv

Energibruk påvirker i stor grad økonomien i hele byggets levetid.

Energiforbruk i bygg står for 40% av energiforbruket nasjonalt, hovedsakelig elektrisitet. Det bygges stadig flere bygninger som trenger energi. Styrket forsyningssikkerhet er viktig å oppnå ved fleksibel og effektiv effekt- og energibruk.

Kostnader til utbygging av kraftnettet for å ivareta forsyningssikkerhet i energisystemet er store, og det er et mål om å få ned effektbehovet.

Argument

Høyere investeringskostnader for å senke energibehovet og -effektuttaket kan bidra til god totaløkonomi på grunn av lavere driftskostnader. Optimal utforming av bygget kan senke energibehovet og dermed frigjøre midler til andre formål i hele byggets levetid. Noe av det viktigste for å redusere behovet for energi i et bygg er derfor å bygge energieffektivt og -fleksibelt.

Redusert effektbehov bidrar til å avlaste lokale og sentrale energisentraler, og infrastruktur for energi. Prisen for effekt bestemmes av maks effektuttak. Tiltak for å redusere effektuttak kan dermed redusere energikostnadene. Ved å utnytte energifleksible løsninger, reduseres også egen sårbarhet for å være avhengig av en energikilde, for eksempel ved at du kan bruke egenlagret energi.

Bygget skal bygges som passivhus etter passivhusstandard NS3700/NS3701. Rapport fra energiberegning iht. NS 3700/NS 3701 leveres før overlevering:

• Dokumentasjon på valgte komponenter og løsninger for den ferdigstilte bygningen skal omfatte følgende:

  • Bekreftelse av at inndata som er benyttet for energiberegningen er representativt for den ferdigstilte bygningen

  • Rapport fra lekkasjeprøving for den ferdigstilte bygningen etter NS-EN ISO 9972

  • Vedlagt termograferingsrapport etter NS-EN 13187 dersom bygningen er termografert

• Den som vurderer om bygningen tilfredsstiller kriteriene for passivhus gitt i standarden skal utstede en attest sammen med rapporten. Attesten skal minst inneholde:

  • Krav til varmetapstall (NS 3701 pkt. 4.1).

  • Krav til kjølebehov (NS 3701 pkt 4.3).

  • Krav til oppvarmingsbehov (NS 3701 pkt. 4.2).

  • Krav til energiforsyning (NS 3701 pkt. 4.5).

  • Minstekrav til bygningsdeler, komponenter, systemer og lekkasjetall (NS 3701 pkt. 5).

NS 3700/NS 3701 stiller krav til boliger og yrkesbygninger slik at de defineres som passivhus og lavenergibygninger i norsk klima. Standarden bygger på energibehovsberegninger etter NS3031 med standardiserte inndata.

Standarden omfatter definisjoner, krav til varmetapstall, maksimalt oppvarmingsbehov og kjølebehov, energibehov til belysning samt minstekrav til enkelte bygningskomponenter. Standarden gir også krav til lekkasjetall, prøvingsprosedyrer, målemetoder og rapportering av energiytelsen ved ferdigstillelse for yrkesbygninger.

Standarden kan brukes til å:

• Vurdere om bygninger tilfredsstiller kravene til passivhus.

• Stille krav til produkter og bygningselementer som brukes i passivhus.

• Stille bygningstekniske krav til utførelse av passivhus.

• NS 3700 Kriterier for boliger
• NS 3701 Kriterier yrkesbygg
• Kriterier for nZEB for Futurebuilt prosjekter
• NS-EN ISO 52016 Bygningers energiytelse
• NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse
• NS-EN 15251 Inneklimaparametere
• Energiregler 2015

Motiv

Energibruk påvirker i stor grad økonomien i hele byggets levetid.

Energiforbruk i bygg står for 40% av energiforbruket nasjonalt, hovedsakelig elektrisitet. Det bygges stadig flere bygninger som trenger energi. Styrket forsyningssikkerhet er viktig å oppnå ved fleksibel og effektiv effekt- og energibruk.

Kostnader til utbygging av kraftnettet for å ivareta forsyningssikkerhet i energisystemet er store, og det er et mål om å få ned effektbehovet.

Argument

Høyere investeringskostnader for å senke energibehovet og -effektuttaket kan bidra til god totaløkonomi på grunn av lavere driftskostnader. Optimal utforming av bygget kan senke energibehovet og dermed frigjøre midler til andre formål i hele byggets levetid. Noe av det viktigste for å redusere behovet for energi i et bygg er derfor å bygge energieffektivt og -fleksibelt.

Redusert effektbehov bidrar til å avlaste lokale og sentrale energisentraler, og infrastruktur for energi. Prisen for effekt bestemmes av maks effektuttak. Tiltak for å redusere effektuttak kan dermed redusere energikostnadene. Ved å utnytte energifleksible løsninger, reduseres også egen sårbarhet for å være avhengig av en energikilde, for eksempel ved at du kan bruke egenlagret energi.

Bygget skal bygges som passivhus etter passivhusstandard NS3700/NS3701. Rapport fra energiberegning iht. NS 3700/NS 3701 leveres før overlevering:

• Dokumentasjon på valgte komponenter og løsninger for den ferdigstilte bygningen skal omfatte følgende:

  • Bekreftelse av at inndata som er benyttet for energiberegningen er representativt for den ferdigstilte bygningen

  • Rapport fra lekkasjeprøving for den ferdigstilte bygningen etter NS-EN ISO 9972

  • Vedlagt termograferingsrapport etter NS-EN 13187 dersom bygningen er termografert

• Den som vurderer om bygningen tilfredsstiller kriteriene for passivhus gitt i standarden skal utstede en attest sammen med rapporten. Attesten skal minst inneholde:

  • Krav til varmetapstall (NS 3701 pkt. 4.1).

  • Krav til kjølebehov (NS 3701 pkt 4.3).

  • Krav til oppvarmingsbehov (NS 3701 pkt. 4.2).

  • Krav til energiforsyning (NS 3701 pkt. 4.5).

  • Minstekrav til bygningsdeler, komponenter, systemer og lekkasjetall (NS 3701 pkt. 5).

I tillegg skal det gjøres tiltak for å redusere samtidig effektbruk, slik som lastreduksjon, lastflytting og lokal energilagring.

Leverandør skal installere effektreduserende tiltak. Dokumentasjon av inndata og beregning skal være iht. gjeldende NS 3031 med et anerkjent dynamisk simuleringsprogram for energiberegninger som er tilgjengelig på markedet og som er validert etter gjeldende NS EN ISO 52016-1/52017-1.

Effektreduserende tiltak skal samles i et effektbudsjett med energiposter tilsvarende NS 3031 for netto energibudsjett:

NS 3700/NS 3701 stiller krav til boliger og yrkesbygninger slik at de defineres som passivhus og lavenergibygninger i norsk klima. Standarden bygger på energibehovsberegninger etter NS3031 med standardiserte inndata.

Standarden omfatter definisjoner, krav til varmetapstall, maksimalt oppvarmingsbehov og kjølebehov, energibehov til belysning samt minstekrav til enkelte bygningskomponenter. Standarden gir også krav til lekkasjetall, prøvingsprosedyrer, målemetoder og rapportering av energiytelsen ved ferdigstillelse for yrkesbygninger.

Standarden kan brukes til å:

• Vurdere om bygninger tilfredsstiller kravene til passivhus.

• Stille krav til produkter og bygningselementer som brukes i passivhus.

• Stille bygningstekniske krav til utførelse av passivhus.

• NS 3700 Kriterier for boliger
• NS 3701 Kriterier yrkesbygg
• Kriterier for nZEB for Futurebuilt prosjekter
• NS-EN ISO 52016 Bygningers energiytelse
• NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse
• NS-EN 15251 Inneklimaparametere
• Energiregler 2015
• NS-EN 12831-3 Effektbehov til varmtvann og beskrivelse av behov
• Nettplan Stor-Oslo
• BS PD CEN/TR 12831-3 Energy performance of buildings
• NS-EN 12831-1 Effektbehov til oppvarming
• SN/TS 3031 Bygningers energiytelse

Motiv

Erfaringsvis bruker bygg mer energi enn teoretisk beregnet. Det kan være en utfordring og være kostnadsdrivende.

Argument

For å oppnå bedre samsvar mellom teoretisk energibehov og faktisk energibruk, bør bygget være tilrettelagt for god energiledelse. Dette forutsetter at bygget har komponenter og systemer for kartlegging av energidata og overvåking av energibruk i drift.

Delmålere for å registrere forbruk til forskjellig utstyr og områder/areal er et viktig verktøy for å minimere energibruken i bygg. Da blir det enklere å se hvordan energi i bygget brukes og hva som kan gjøres for å effektivisere. Dette legger grunnlaget for et godt energioppfølgingssystem (EOS), sammen med et system for rapportering og grafisk fremstilling.

Det skal etableres et system for energimåling og -oppfølging (EOS) som gjør det mulig å følge med på detaljert energibruk løpende og identifisere avvik som påvirker byggets energibruk raskt.

Leverandør skal i prosjektet dokumentere at kravet er oppfylt.

Separate delmålere tilkoblet et energimålingssystem skal måle:

• Oppvarming (rom og ventilasjon)

• Varmtvann

• Kjøling (rom og ventilasjon)

• Vifter og pumper (større)

• Belysning og mindre teknisk utstyr

• Annet utstyr med stor energibruk dersom det er relevant

Alle målte data skal lagres, og brukes som grunnlag for å identifisere trender og beregne avvik fra normal drift. Energibruken for de ulike systemene skal kunne kommuniseres jevnlig til brukere av bygget

Prosjekteringen skal vise at delmålere oppfyller kravene, tilhørende systemskjemaer for alle målere med beskrivelse av funksjoner skal legges ved. I tillegg skal det lages spesifikasjoner for energimålingssystemet og hvilke krav som er satt til brukergrensesnitt og funksjoner.

Med energioppfølging menes en systematisk og periodevis kontroll av energibruk, der energibruken vurderes i sammenheng med utetemperatur, vurdert opp mot produsert vare. Dette må videre vurderes opp mot de parametere som påvirker energibruken som inne- og utetemperatur, persontetthet, interne laster/utstyr, lys og luftkvalitet. Det skal være mulig å identifisere avvik som påvirker byggets energibruk raskt, slik at effekten blir minst mulig.

TEK17 setter krav til at boligblokker og yrkesbygg skal ha formålsdelt energimåling for oppvarming og tappevann. Når energibruk måles fordelt på flere formål og areal, blir det mer fokus på energibruk, og enklere å vurdere tiltak for å få ned energibruken mer og effekten av disse. Et mer detaljert energioppfølgingssystem må gi klar, pålitelig og oppdatert informasjon, varsle ved unormale driftsforhold og indirekte bidra til et mer bevisst energiforbruk.

Alle typer energi levert til et bygningsområde (lokale / utleid sone / enhet) må måles, dvs. elektrisitet, vannbasert oppvarming og kjøling eller andre former for energi/brensel som forbrukes.

• Enova håndbok 2004:3 Energioppfølging i næringsbygg
• BREEAM NOR for nybygg
• Norsk standard for energiledelse: NS-EN ISO 50001
• PRENØK 10.12 Energioppfølging – et viktig verktøy i ENØK-arbeidet
• SINTEF FAG 6. Etterprøving av bygningers energiforbruk

Motiv

Erfaringsvis bruker bygg mer energi enn teoretisk beregnet. Det kan være en utfordring og være kostnadsdrivende.

Argument

For å oppnå bedre samsvar mellom teoretisk energibehov og faktisk energibruk, bør bygget være tilrettelagt for god energiledelse. Dette forutsetter at bygget har komponenter og systemer for kartlegging av energidata og overvåking av energibruk i drift.

Delmålere for å registrere forbruk til forskjellig utstyr og områder/areal er et viktig verktøy for å minimere energibruken i bygg. Da blir det enklere å se hvordan energi i bygget brukes og hva som kan gjøres for å effektivisere. Dette legger grunnlaget for et godt energioppfølgingssystem (EOS), sammen med et system for rapportering og grafisk fremstilling.

Det skal etableres et system for energimåling og -oppfølging (EOS) som gjør det mulig å følge med på detaljert energibruk løpende og identifisere avvik som påvirker byggets energibruk raskt.

Leverandør skal i prosjektet dokumentere at kravet er oppfylt.

Separate delmålere tilkoblet et energimålingssystem skal måle:

• Oppvarming (rom og ventilasjon)

• Varmtvann

• Kjøling (rom og ventilasjon)

• Vifter og pumper (større)

• Belysning og mindre teknisk utstyr

• Annet utstyr med stor energibruk dersom det er relevant

Alle målte data skal lagres, og brukes som grunnlag for å identifisere trender og beregne avvik fra normal drift. Energibruken for de ulike systemene skal kunne kommuniseres jevnlig til brukere av bygget

Prosjekteringen skal vise at delmålere oppfyller kravene, tilhørende systemskjemaer for alle målere med beskrivelse av funksjoner skal legges ved. I tillegg skal det lages spesifikasjoner for energimålingssystemet og hvilke krav som er satt til brukergrensesnitt og funksjoner.

I tillegg skal det installeres et tilgjengelig energimålingssystem eller tilgjengelige delmålere som dekker energitilførselen til alle utleide områder eller, for bygg med bare én leietager, hver etasje eller eventuelt atskilte fløyer.

Dersom bygget har mange forskjellige funksjoner med ulike energiforbrukende profiler, må målingen omfatte energitilførsel i henhold til soner med forskjellig funksjon.

Med energioppfølging menes en systematisk og periodevis kontroll av energibruk, der energibruken vurderes i sammenheng med utetemperatur, vurdert opp mot produsert vare. Dette må videre vurderes opp mot de parametere som påvirker energibruken som inne- og utetemperatur, persontetthet, interne laster/utstyr, lys og luftkvalitet. Det skal være mulig å identifisere avvik som påvirker byggets energibruk raskt, slik at effekten blir minst mulig.

TEK17 setter krav til at boligblokker og yrkesbygg skal ha formålsdelt energimåling for oppvarming og tappevann. Når energibruk måles fordelt på flere formål og areal, blir det mer fokus på energibruk, og enklere å vurdere tiltak for å få ned energibruken mer og effekten av disse. Et mer detaljert energioppfølgingssystem må gi klar, pålitelig og oppdatert informasjon, varsle ved unormale driftsforhold og indirekte bidra til et mer bevisst energiforbruk.

Alle typer energi levert til et bygningsområde (lokale / utleid sone / enhet) må måles, dvs. elektrisitet, vannbasert oppvarming og kjøling eller andre former for energi/brensel som forbrukes.

• Enova håndbok 2004:3 Energioppfølging i næringsbygg
• BREEAM NOR for nybygg
• Norsk standard for energiledelse: NS-EN ISO 50001
• PRENØK 10.12 Energioppfølging – et viktig verktøy i ENØK-arbeidet
• SINTEF FAG 6. Etterprøving av bygningers energiforbruk

Motiv

Mange bygg fungerer ikke som de skal ved overtakelse. Dette kan resultere i unødvendig energibruk, dårlig inneklima og komfort, og krever i tillegg ressurser til feilretting og oppfølging.

En av grunnene til at dette skjer er at byggeprosjekter og tekniske systemer blir stadig mer komplekse, en annen er at brukerne ikke får opplæring i å drifte byggene, en tredje årsak er svikt i grensesnittet mellom prosjektorganisasjonen og  driftsorganisasjonen, slik at drift tikke kjenner det ferdige bygget.

Argument

Prøvedrift med tverrfaglig integrasjon i hele byggeprosessen kan være en løsning på disse utfordringene. Før overtagelse bør tekniske installasjoner i bygget testes sammen, og det er viktig at det settes av tilstrekkelig tid og ressurser til prøvedrift og dokumentasjon. Prøvedriften skal gjennomføres over flere årstider, slik at en sikrer samspill mellom tekniske systemer ved varierende ytre og indre forhold.

Det skal gjennomføres prøvedrift i henhold til gjeldende standard for prøvedrift, NS 6450 Prøvedrift av tekniske bygningsinstallasjoner.

Det skal i løpet av detaljprosjekt og senest innen 4 uker før overlevering leveres en rapport som viser at bygget er testet og fungerer i henhold til krav fra forprosjekt og iht. gjeldende NS 6450.

Standard Norge beskriver NS6450 som et hjelpemiddel for bygge- og anleggsbransjen for å levere avanserte tekniske bygningsinstallasjoner "Riktig med en gang". Det er for de fleste bygg fornuftig med prøvedrift. Dersom det er flere anlegg som skal fungere sammen blir dette spesielt viktig.

Standarden skal:

• sikre god planlegging, korrekt prising og gjennomføring av prøvedriften

• minimere risikoen for økte kostnader på grunn av forsinkelser og mangler som fører til økte driftskostnader og dårlig inneklima ved

  • • entydige definisjoner

    • lik forståelse av premisser for prøvedrift

    • å definere hva prøvedrift omfatter

    • å definere hva resultatet av prøvedriften skal være

Standarden gir en beskrivelse av de prosessene som må gjennomføres for å oppnå en vellykket idriftsetting og prøvedrift av tekniske bygningsinstallasjoner. Standarden omtaler integrerte tester av alle tekniske systemer i bygget, etterfulgt av fullskalatester, stabilitets- og ytelsestester. Deretter beskrives prøvedriftsfasen som skal bekrefte at kontraktens spesifikasjonskrav til ytelser, kvalitet, funksjonalitet, kapasitet og stabilitet i de tekniske bygningsinstallasjonene oppfylles i en gitt tidsperiode med brukere i bygget og med ytre klimatiske påvirkninger. Se NS6450 vedlegg A for anbefalinger til innhold i tilbudsunderlag. Standarden beskriver både byggherre og entreprenørens plikter i de ulike fasene og hvordan prøvedrift bør dokumenteres.

Avhengig av entrepriseform vil det være ulike aktører som gjennomfører arbeidsprosessene. Hva som skal prøves, vil variere med type bygning og grad av kompleksitet i de tekniske installasjonene.

Det bør henvises til krav og beskrivelser i standarden ved innkjøp i ulike faser.

• Norsk Standard for Prøvedrift av tekniske bygningsinstallasjoner NS 6450

Motiv

Beregnet energibehov og reell energibruk i bygg stemmer ofte ikke overens. Det kan være flere årsaker til dette, oftest skyldes det endrede forutsetninger.

Argument

For å finne årsaken til annen energibruk enn beregnet kan et anlegg for sentral driftskontroll (SD-anlegg) være et viktig verktøy. SD-anlegg legger grunnlaget for både effektiv energibruk og god utnyttelse av driftsressurser siden data fra alle tekniske anlegg er tilgjengelig online via Internett. SD-anlegg er et godt verktøy for daglig drift og overvåkning av tekniske anlegg. Derfor bør bygget tilrettelegges for god energiledelse og styring. Dette forutsetter at bygget har komponenter og systemer som muliggjør kartlegging av energidata og overvåking av energibruk i drift, slik at du kan identifisere unødvendig energibruk, og gjøre tiltak for å få ned energibruken.

Det skal installeres et SD-anlegg som omfatter alle store tekniske installasjoner i bygget. Systemet skal kunne integreres i et toppsystem.

Med toppsystem menes et sentralt system som knytter styring og kontroll av flere bygg i en virksomhet som f.eks. en kommune eller etat sammen.

SD-anlegget skal:

• Styre, regulere og overvåke alle byggets tekniske systemer

• Være et hjelpeverktøy for driftsavdelingen, slik at de enkelt kan drifte anleggene på en riktig og effektiv måte

• Fortløpende tilpasse energibruken til det reelle behovet, slik at bygget ikke bruker mer energi enn nødvendig

• Ha mulighet for effektstyring

Detaljbeskrivelse av valgte løsning for registrering, oppfølging og styring skal dokumentere:

• Funksjonstabeller, systembeskrivelser og systemskjema

• Oppdatert topologiskjema med plassering av alle komponenter og kabling

• Plan for opplæring av driftspersonell

• Beskrivelse av grensesnitt mot bruker

   

Det skal vises at følgende er valgt:

• System som muliggjør kartlegging av energidata og overvåking av energibruk i drift

• Utstyr som brukes til måling og overvåking gir data som er nøyaktige og repeterbare

• System som raskt identifiserer avvik som påvirker byggets energibruk

• Et brukervennlig grensesnitt tilpasset behovet i driftsorganisasjonen.

   

Dersom byggherren har flere bygg skal hvert bygg kobles til et sentralt toppsystem slik at viktige funksjoner kan overvåkes og styres i ett system. På denne måten kan det samles inn og presenteres driftsinformasjon fra flere tilknyttede bygg. Dette gjør det enklere å overvåke drift eller endre driftsparametere, og feil vil avdekkes raskere.Hvis virksomheten har et toppsystem fra før, er det viktig at SD-anlegget fungerer med alle funksjoner i det toppanlegget virksomheten har fra før.

Driftsorganisasjonen skal få opplæring i systemet ved overtagelse.

• NS 3935 Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner (ITB) - Prosjektering, utførelse og idriftsettelse og til kontraktskrav
• Prosjekteringsanvisning automasjon og SD-anlegg

Motiv

Dagens byggeprosjekter blir mer og mer kompliserte, med en rekke tekniske installasjoner som må fungere sammen for å oppnå ønsket funksjonalitet og et mest mulig miljøvennlig bygg. Å få installasjonene og systemene til å samhandle og fungere optimalt krever stor grad av tverrfaglig koordinering, både i prosjektering, byggefase og i drift. Grensesnittene mellom de ulike fagområdene kan være krevende å håndtere og havner ofte "mellom to stoler", både i kontrakter med leverandører og for driftspersonell. Ansvaret for at tekniske leveranser fra ulike leverandører og kontrakter faktisk fungerer som forutsatt er ikke klart definert og pulveriseres.

Argument

Med fokus på ITB (Integrerte Tekniske Bygningsinstallasjoner) fra planleggingsfasen, vil byggeier sikre at prosjekterte tekniske anlegg fungerer sammen som forutsatt. NS3935 beskriver ITB og sikrer forpliktende samspill og koordinering mellom de ulike aktørene. Standarden beskriver også behovet for en ITB-koordinator som er uavhengig av leverandørene, og som holder fokus på prosessene og det å få installasjonene til å virke som de skal innen avtalt tid.

Leverandør skal ved kontraktsignering dokumentere at det i leverandørens prosjektorganisasjon finnes en person som har ansvar og myndighet til å følge opp og koordinere i henhold til NS 3935.Denne personen får rollen som ITB-ansvarlig, og skal ikke ha bindinger til leverandøren.

ITB-ansvarlig skal ha god teknisk kompetanse og bred erfaring fra ulike byggeprosjekter. Dette omfatter:

• Minst 5 års relevant praksis, spesielt innenfor test- og idriftsettelse av tekniske anlegg.

• VVS- og elektro-automatiseringskompetanse innenfor bygg, overordnet kompetanse innen toppsystemer, styring, regulering og overvåking

Følgende skal dokumenteres:

• Avtale med ITB-ansvarlig som viser at NS 39351 skal brukes, med henvisning til kravspesifikasjon for bygget.

• Egenerklæring på ITB-ansvarlig sin uavhengighet til leverandør

• Referat fra oppstarts- og oppfølgingsmøter (i henhold til NS 3935)

• Rapportering fra prøvedrift (i henhold til NS3935 og NS 6450)

• Redegjørelse for ITB-ansvarlig sin kompetanse; kort beskrivelse av 3 referanseprosjekter og CV som dokumenterer utdanning og/eller erfaring innen ITB iht krav. Se Tabell 6.61.1.

Byggherre må vurdere risiko av hvor ITB-ansvarlig plasseres, i leverandørens organisasjon, eller i byggherres organisasjon.

Byggets kompleksitet kan være en viktig faktor for å avgjøre dette.

• NS 3935:2011 Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner (ITB) - Prosjektering, utførelse og idriftsettelse
• Veileder for ITB
• Rollen til ITB-ansvarlig
• NS 6450 Idriftsetting og prøvedrift av tekniske bygningsinstallasjoner

Motiv

Utfordringer knyttet til overvann relaterer seg i stor grad til lukkede avløpssystem og tettstedene våre. I tillegg er økt intensitet i nedbør en medvirkende faktor knyttet til oversvømmelser og følger av dette.

Argument

Åpen overvannshåndtering kan gi en større fleksibilitet i mengden overvann som kan fordøyes og ledes vekk fra tomten, etter som det ikke er så mange flaskehalser som rør, sluk kummer mm. Drift og vedlikehold er ofte enklere, og kan være rimeligere enn lukket overvannshåndtering i et LCC perspektiv. Åpne systemer kan gi tilleggsverdier som f.eks. være estetikk, rekreasjon, grøntareal og økt biologisk mangfold.

Det skal bygges løsninger som håndterer mer enn 50 % av overvannet fra mindre nedbørsmengder (tabell 1).

Vegetasjon skal utnyttes lokalt i samspill med infiltrasjon, fordampning etc. slik at vannets naturlige kretsløp opprettholdes, og for å utnytte naturens evne til selvrensing.

Mindre regnmengder er her definert som den nedbørmengden du må håndtere for å fange opp 95 % av årsnedbøren, angitt i tabellen. Ved dimensjonering av overvannstiltak beregnes det dimensjoner for alle regnvarigheter mellom 10 og 1440 min. Den nedbørmengden som blir størst blir dimensjonerende.

Dette skal dokumenteres gjennom utarbeidelse av rapport etter befaring:

• Arbeidet skal utføres av person med relevant kjennskap til standardiserte metoder innen beregninger av overvann, VA-ingeniør

• Befaring skal gjennomføres før byggearbeidet, inkl. forberedende arbeider, er blitt påbegynt på tomta.

• Rapporten og vurderinger knyttet til overvann skal koordineres med evt. andre dokumentasjonskrav som økologirapport, landskapsbeskrivelse og utomhusplan, geoteknikk etc.

Følgende momenter skal minimum vurderes i rapporten:

• Bestemmelser og tidligere planer

• Vurdering av grunnforhold

• Beskrivelse av dagens situasjon

• Plassering og valg av tiltak for overvannshåndtering

• Overvannssystem for fremtidig situasjon

Her forutsettes det at det er gjort forutgående prosjektering av overvannshåndteringen. Hvis ikke, må entreprenøren gjøre det. Her må du vurdere om teksten samsvarer med det som faktisk er prosjektert. Litt avhengig av hva som er gjort i prosjektering, kan det være behov for å justere denne teksten. Hvis ingen ting er prosjektert, kan du bruke kravspesifikasjon tilhørende prosjektering.

Dette kriteriet vil bli regnet ut av en VA-ingeniør i prosjekteringen, som kartlegger alternative fordrøyningstiltak i en rapport. Rapporten bør inneholde en del momenter som listet opp i kravet, dette kan utdypes noe:

• Bestemmelser og tidligere planer: F.eks. kort gjennomgang av bestemmelser i regulering eller kommuneplan knyttet til håndtering av overvann.

• Vurdering av grunnforhold: F.eks. vurdering av løsmasse-sammensetning, grunnvannsnivå og infiltrasjonsevne.

• Beskrivelse av dagens situasjon: For eksempel:

  • Områdeavgrensing
  • Beskrivelse av befaringen (tid, dato, værforhold)
  • Eksisterende overvannssystem
  • Vurdering av naturlik vannbalanse
  • Tilstand på nærliggende vassdrag (hydrologi og vannkvalitet)
  • Eksisterende flomveier
  • Evt. historiske overvanns-utfordringer
  • Grøntstruktur
  • Avrenning fra tilstøtende områder

• Plassering og valg av tiltak for overvannshåndtering: For eksempel:

  • Beregning av overvannsmengder basert på fremtidig arealbruk
  • Plassering og dimensjonering av tiltak for håndtering av overvann som imøtekommer kravene for basisnivå og ev. avansert nivå.

• Overvannssystem for fremtidig situasjon. F.eks beskrivelse av hvordan ambisjonsnivået på dette kravet skal oppnås.

Fortetting medfører ofte at uberørt terreng erstattes med impermeable overflater som tak, asfalt og betong. Sammen med klimaendringer og forventet økning i nedbørintensiteter, medfører fortetting økte overvannsmengder som må håndteres lokalt for å ikke overbelaste avløpsanlegg eller vassdrag.

For å imøtekomme dagens og fremtiden utfordringer knyttet til overvann, anbefaler Norsk Vann at overvann håndteres etter tre-trinnstrategien (Figur 1). Sammenliknet med den opprinnelige tretrinnsstrategien, er det i figuren lagt til et trinn 0 som omfatter den helhetlige planleggingen som skal sikre gjennomføring av de etterfølgende trinnene.

Figur 1: Tretrinnsstrategi for håndtering av overvann basert på Norsk Vann. I forhold til opprinnelig figur er det lagt til et trinn 0 som omfatter den planlegging som er nødvendig for å sikre vannhåndtering gjennom tre trinn.

Analyser fra Oslo viser at 95 % av års-nedbøren typisk utgjør om lag en tredjedel av nedbørmengdene med 2 års gjentaksintervall. Som illustrert i Figur 2 vil tiltak i trinn 1 håndtere det aller meste av vannet på årsbasis, men ha begrenset effekt på kraftige regn.

Figur 2: Illustrasjon av hvor vannmengdene håndteres (fordeling på ulike trinn) ved ekstremnedbør (venstre) og på årsbasis (høyre) i henhold til tre-trinnsstrategien.

• Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering
• Retningslinjer for overvannshåndtering
• Overvannshåndtering - En veileder for utbygger
• Veiledning i dimensjonering og utforming av VA-transportsystem
• R162 - Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering-nedlasting

Motiv

Utfordringer knyttet til overvann relaterer seg i stor grad til lukkede avløpssystem og tettstedene våre. I tillegg er økt intensitet i nedbør en medvirkende faktor knyttet til oversvømmelser og følger av dette.

Argument

Åpen overvannshåndtering kan gi en større fleksibilitet i mengden overvann som kan fordøyes og ledes vekk fra tomten, etter som det ikke er så mange flaskehalser som rør, sluk kummer mm. Drift og vedlikehold er ofte enklere, og kan være rimeligere enn lukket overvannshåndtering i et LCC perspektiv . Åpne systemer kan gi tilleggsverdier som f.eks. være estetikk, rekreasjon, grøntareal og økt biologisk mangfold.

Det skal bygges løsninger som håndterer mer enn 50 % av overvannet fra store nedbørsmengder, f.eks. ved fordrøyningsdammer, infiltrasjonsbaserte tiltak, grønne tak og arealer tilrettelagt for kontrollert oversvømmelse. Vegetasjon skal utnyttes lokalt i samspill med infiltrasjon, fordampning etc. slik at vannets naturlige kretsløp opprettholdes, og for å utnytte naturens evne til selvrensing.

Mindre regnmengder er her definert som den nedbørmengden du må håndtere for å fange opp 95 % av årsnedbøren, angitt i tabell 1. Ved dimensjonering av overvannstiltak beregnes det dimensjoner for alle regnvarigheter mellom 10 og 1440 min. Den nedbørmengden som blir størst blir dimensjonerende.

Dette skal dokumenteres gjennom utarbeidelse av rapport etter befaring:

• Arbeidet skal utføres av person med relevant kjennskap til standardiserte metoder innen beregninger av overvann, VA-ingeniør

• Befaring skal gjennomføres før byggearbeidet, inkl. forberedende arbeider, er blitt påbegynt på tomta.

• Rapporten og vurderinger knyttet til overvann skal koordineres med evt. andre dokumentasjonskrav som økologirapport, landskapsbeskrivelse og utomhusplan, geoteknikk etc.

Følgende momenter skal minimum vurderes i rapporten:

• Bestemmelser og tidligere planer

• Vurdering av grunnforhold

• Beskrivelse av dagens situasjon

• Plassering og valg av tiltak for overvannshåndtering

• Overvannssystem for fremtidig situasjon

I tillegg skal mer enn 50 % av overvannet håndteres åpent, f.eks. ved fordrøyningsdammer, infiltrasjonsbaserte tiltak, grønne tak og arealer tilrettelagt for kontrollert oversvømmelse.

Dette vil omfatte fysiske tiltak som fordrøyer, altså tilbakeholder, overvannet midlertidig lokalt før utløp til vassdrag eller kommunalt avløpssystem. Grensene for hva som oppfattes som store nedbørsmengder avhenger av områdetypen, se tabell 2.

Det skal benyttes lokal nedbørstatistikk (f.eks. fra E-klima.no) ved beregning av store nedbørsmengder (Trinn 2 i figur 1). Dimensjonerende nedbør skal multipliseres med en klimafaktor for å ivareta forventet økt nedbør som følge av global oppvarming. Valg av klimafaktor bør gjøres basert på siste oppdaterte estimater, f.eks. klimaservicesenteret.no.

Figur 1: Illustrasjon av hvor vannmengdene håndteres (fordeling på ulike trinn) ved ekstremnedbør (venstre) og på årsbasis (høyre) i henhold til tre-trinnsstrategien til Norsk vann.

Her forutsettes det at det er gjort forutgående prosjektering av overvannshåndteringen. Hvis ikke, må entreprenøren gjøre det. Her må du vurdere om teksten samsvarer med det som faktisk er prosjektert. Litt avhengig av hva som er gjort i prosjektering, kan det være behov for å justere denne teksten. Hvis ingen ting er prosjektert, kan du bruke kravspesifikasjon tilhørende prosjektering.

Dette kriteriet vil bli regnet ut av en VA-ingeniør i prosjekteringen, som kartlegger alternative fordrøyningstiltak i en rapport. Rapporten bør inneholde en del momenter som listet opp i kravet, dette kan utdypes noe:

• Bestemmelser og tidligere planer: F.eks. kort gjennomgang av bestemmelser i regulering eller kommuneplan knyttet til håndtering av overvann.

• Vurdering av grunnforhold: F.eks. vurdering av løsmasse-sammensetning, grunnvannsnivå og infiltrasjonsevne.

• Beskrivelse av dagens situasjon: For eksempel:

  • Områdeavgrensing
  • Beskrivelse av befaringen (tid, dato, værforhold)
  • Eksisterende overvannssystem
  • Vurdering av naturlik vannbalanse
  • Tilstand på nærliggende vassdrag (hydrologi og vannkvalitet)
  • Eksisterende flomveier
  • Evt. historiske overvanns-utfordringer
  • Grøntstruktur
  • Avrenning fra tilstøtende områder

• Plassering og valg av tiltak for overvannshåndtering: For eksempel:

  • Beregning av overvannsmengder basert på fremtidig arealbruk

  • Plassering og dimensjonering av tiltak for håndtering av overvann som imøtekommer kravene for basisnivå og ev. avansert nivå.

• Overvannssystem for fremtidig situasjon. F.eks beskrivelse av hvordan ambisjonsnivået på dette kravet skal oppnås.

Fortetting medfører ofte at uberørt terreng erstattes med impermeable overflater som tak, asfalt og betong. Sammen med klimaendringer og forventet økning i nedbørintensiteter, medfører fortetting økte overvannsmengder som må håndteres lokalt for å ikke overbelaste avløpsanlegg eller vassdrag.

For å imøtekomme dagens og fremtiden utfordringer knyttet til overvann, anbefaler Norsk Vann at overvann håndteres etter tre-trinnstrategien (Figur 1). Sammenliknet med den opprinnelige tretrinnsstrategien, er det i figuren lagt til et trinn 0 som omfatter den helhetlige planleggingen som skal sikre gjennomføring av de etterfølgende trinnene.

Figur 1: Tretrinnsstrategi for håndtering av overvann basert på Norsk Vann. I forhold til opprinnelig figur er det lagt til et trinn 0 som omfatter den planlegging som er nødvendig for å sikre vannhåndtering gjennom tre trinn.

Analyser fra Oslo viser at 95 % av års-nedbøren typisk utgjør om lag en tredjedel av nedbørmengdene med 2 års gjentaksintervall. Som illustrert i Figur 2 vil tiltak i trinn 1 håndtere det aller meste av vannet på årsbasis, men ha begrenset effekt på kraftige regn.

Figur 2: Illustrasjon av hvor vannmengdene håndteres (fordeling på ulike trinn) ved ekstremnedbør (venstre) og på årsbasis (høyre) i henhold til tre-trinnsstrategien.

• Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering
• Retningslinjer for overvannshåndtering
• Overvannshåndtering - En veileder for utbygger
• Veiledning i dimensjonering og utforming av VA-transportsystem
• R162 - Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering-nedlasting

Motiv

Utbygging er i dag den største trusselen mot vårt naturmangfold. To tredjedeler av dyre- og fiskeartene som fantes i verden 1970 vil være borte i 2020, og 70-80 % av grøntstrukturen i våre byer og tettsteder er nedbygd siden 1950 – tallet.

Fremmede arter fortrenger ofte lokalt artsmangfold og er derfor en stor trussel mot norsk natur. Arter som er vurdert til å utgjøre høy eller svært høy økologisk risiko mot norsk naturmangfold er registrert i Fremmedartslista. Artene betegnes derfor ofte som fremmede arter.

Argument

Utbygginger kan bidra til å øke områdets naturmangfold og økologiske verdi ved ulike titlak.

Blågrønne strukturer er vann og vegetasjon. Utvikling av flerfunksjonelle blågrønne strukturer med åpen overvannshåndtering, er et viktig klimatilpasningstiltak i byer og tettsteder som også tilrettelegger for utvikling av stedegen natur.

Flerfunksjonelle blågrønne strukturer kan også bidra til å øke områdets attraktivitet gjennom gode møteplasser, økt mobilitet, temperaturregulering, renere luft, fremmet folkehelse – bedre leveområder også for mennesker.

Ved å stille krav til bruk av kvalifisert økolog for registrering, vurdering og mulig fjerning av fremmede arter vil en sikre uønsket spredning av fremmede arter og dermed også ivaretakelse av verdifullt naturmangfold.

Leverandør skal undersøke om fremmede arter eksisterer på området, og dokumenteres i en rapport som skal inneholde minimum:

• Kartfestet registrering (SOSI) av de enkelte artene

• Tabell med navn og kort beskrivelse av artene

• Bekreftelse på at artene registreres i artskart

• Plan over hvilke arter det er aktuelt å bekjempe og forslag til hvordan disse fjernes

• Artene skal registreres i artsobservasjoner. 

Rapport fra leverandør skal være ferdigstilt i god tid før endelige utomhusplaner ferdigstilles, slik at utbygger har mulighet til å ivareta anbefalingene i rapporten.

Leverandør skal dokumentere fjerning av fremmede arter:

• Gjennom fotografier

• En beskrivelse av frakt og destruering, f.eks gjennom kvittering fra godkjent deponi

For fremmede arter er kravet spesielt aktuelt ved utbygginger nær verdifulle naturtyper og sårbar natur, og mindre aktuelt i tette urbane strøk. Befaringer bør derfor foretas så nært opp til utbyggingtidspunkt som mulig. For å fange opp flest mulig arter, bør det foretas minst to befaringer i tidsrommet mai-september.

Et søk etter verdifulle naturtyper i nærområdet i Miljødirektoratets karttjeneste naturbase kan vise hvilke arter som er naturlig for stedet.

Økologisk verdi er alltid aktuelt. Tidligere utbygde tomter i tett by har ofte størst potensial for økt økologisk verdi, men det er også viktig å iverksette tiltak i mer spredtbygde strøk. Eksempler på: tiltak er opprettelse av nye økologisk verdifulle habitater på takarealene ved å bruke vegetasjon som er karakteristisk for Oslofjordområdet med rik artsrikdom. I tillegg kan du å lage mindre felt med død ved, og åpne felt med sand og stein som blir egnede leveområder for insekter.

• Oversikt over registrerte arter
• Om egnede ville vekster
• Forskrift om fremmede organismer
• Fremmedartslista 2018
• Oversikt over verdifulle naturtyper
• BREEAM NOR for nybygg 2016

Motiv

Utbygging er i dag den største trusselen mot vårt naturmangfold. To tredjedeler av dyre- og fiskeartene som fantes i verden 1970 vil være borte i 2020, og 70-80 % av grøntstrukturen i våre byer og tettsteder er nedbygd siden 1950 – tallet.

Fremmede arter fortrenger ofte lokalt artsmangfold og er derfor en stor trussel mot norsk natur. Arter som er vurdert til å utgjøre høy eller svært høy økologisk risiko mot norsk naturmangfold er registrert i Fremmedartslista. Artene betegnes derfor ofte som fremmede arter.

Argument

Utbygginger kan bidra til å øke områdets naturmangfold og økologiske verdi ved ulike titlak.

Blågrønne strukturer er vann og vegetasjon. Utvikling av flerfunksjonelle blågrønne strukturer med åpen overvannshåndtering, er et viktig klimatilpasningstiltak i byer og tettsteder som også tilrettelegger for utvikling av stedegen natur.

Flerfunksjonelle blågrønne strukturer kan også bidra til å øke områdets attraktivitet gjennom gode møteplasser, økt mobilitet, temperaturregulering, renere luft, fremmet folkehelse – bedre leveområder også for mennesker.

Ved å stille krav til bruk av kvalifisert økolog for registrering, vurdering og mulig fjerning av fremmede arter vil en sikre uønsket spredning av fremmede arter og dermed også ivaretakelse av verdifullt naturmangfold.

Leverandør skal undersøke om fremmed arter eksisterer på området, og dokumenteres i en rapport som skal inneholde minimum:

• Kartfestet registrering (SOSI) av de enkelte artene

• Tabell med navn og kort beskrivelse av artene

• Bekreftelse på at artene registreres i artskart

• Plan over hvilke arter det er aktuelt å bekjempe og forslag til hvordan disse fjernes

• Artene skal registreres i artsobservasjoner. 

Rapport fra leverandør skal være ferdigstilt i god tid før endelige utomhusplaner ferdigstilles, slik at utbygger har mulighet til å ivareta anbefalingene i rapporten.

En økolog skal undersøke hvilke tiltak som er aktuelle for å øke tomtens økologiske verdi.

Rapport skal dokumentere at det er gjennomført befaring før byggearbeidet, inkl. forberedende arbeider, er blitt gjennomført på tomta, og skal minimum inneholde:

• Beskrivelse av dagens situasjon

  • Ortofoto med områdeavgrensing

  • Kartfestede bilder fra befaring

  • Beskrivelse av befaringen (tid, dato, værforhold)

  • Beskrivelse av funn i form av tabell som viser registrerte arter.

• Dokumentasjon for økt økologisk verdi

  • Planteliste og tiltak skal utarbeides i samråd med - og godkjennes av økolog.

• Oppfølging

  • Egnet forvaltningsplan for landskap og leveområder på tomten for minimum de 5 første årene etter at prosjektet er ferdigstilt

• Aktuelle vedlegg

  • Bekreftelse på kvalifisert økolog

  • Utomhusplan / landskapsplan

  • Planteliste

Rapport fra økolog skal være ferdigstilt i god tid før endelige utomhusplaner ferdigstilles, slik at utbygger har mulighet til å ivareta anbefalingene som er gitt i rapporten. Leverandør skal gjennomføre tiltak i henhold til anbefalinger fra den økologiske rapporten

Det skal dokumenteres ved hjelp av kort redegjørelse for relevant erfaring at økologen er kvalifisert gjennom:

Minst 3 års erfaring innen økologi i løpet av de fem siste årene. Erfaringen skal tydelig vise en praktisk forståelse av faktorer som påvirker miljøet i forbindelse med utbygging og bygd miljø. Dette omfatter å gi råd og veiledning i vern og forbedring av miljøet og i risikoreduserende tiltak.

Leverandør skal gjennomføre tiltak i henhold til anbefalinger fra den økologiske rapporten.

For fremmede arter er kravet spesielt aktuelt ved utbygginger nær verdifulle naturtyper og sårbar natur, og mindre aktuelt i tette urbane strøk. Befaringer bør derfor foretas så nært opp til utbyggingtidspunkt som mulig. For å fange opp flest mulig arter, bør det foretas minst to befaringer i tidsrommet mai-september.

Et søk etter verdifulle naturtyper i nærområdet i Miljødirektoratets karttjeneste naturbase kan vise hvilke arter som er naturlig for stedet.

Økologisk verdi er alltid aktuelt. Tidligere utbygde tomter i tett by har ofte størst potensial for økt økologisk verdi, men det er også viktig å iverksette tiltak i mer spredtbygde strøk. Eksempler på: tiltak er opprettelse av nye økologisk verdifulle habitater på takarealene ved å bruke vegetasjon som er karakteristisk for Oslofjordområdet med rik artsrikdom. I tillegg kan du å lage mindre felt med død ved, og åpne felt med sand og stein som blir egnede leveområder for insekter.

• Oversikt over registrerte arter
• Om egnede ville vekster
• Forskrift om fremmede organismer
• Fremmedartslista 2018
• Oversikt over verdifulle naturtyper
• BREEAM NOR for nybygg 2016