Energieffektivt utstyr, PC, skjermar

Grupper: 
  • Leige av eigedom
Kategori: 
  • Energibruk og kostnader

Minimum

Krav- og kriterietyper: 
  • Teknisk spesifikasjon (Kravspesifikasjon)

Hovudføremål: 

Alle tilsette er sjeldan på arbeidsplassen samstundes, med alt av PC-ar og anna teknisk utstyr i bruk. Riktig dimensjonering av effektkapasitet for teknisk utstyr er viktig for at dei tekniske systema skal fungere optimalt og for godt inneklima. Energieffektivt utstyr skal leggjast til grunn for drift og dimensjonering av tekniske system.

Utforming av krav: 

Maksimalt gjennomsnittleg effektbehov per arbeidsplass for PC, skjerm, dokking og heve-/senkebord m.m. skal vere < 120 W/arbeidsplass.

Maksimalt effektbehov for AV-utstyr i små møterom (< 15 m2) skal vere < 400W.

Maksimalt effektbehov for AV-utstyr i store møterom (> 15 m2) skal vere < 600W.

Dokumentasjon av kravet: 

Spesifiserast i leveranseskildringa.

Informasjon om kravet: 

Eit medvite fokus på val av energieffektivt utstyr er avgjerande for å lykkast med fleksible energieffektive bygg med godt inneklima og låg reell energibruk.

Om ein vel ein høg ambisjon (spydspiss eller avansert ambisjonsnivå) på energieffektivt utstyr, vil det styrke fleksibiliteten i areala. Med låge internpåkjenningar er det enklare å auke eller redusere persontettleiken, utan at det er naudsynt med ombyggingar/justeringar på tekniske system (ventilasjon og kjøling). Om ein ønskjer maksimal fleksibilitet bør ein difor velje høg ambisjon på energieffektivt utstyr. Høg ambisjon vil dessutan redusere kravet til tilpassinga og reguleringsevna til tekniske system (som t.d. energieffektiv ventilasjon).

Det er tilrådd at utleigar (eller andre fagmiljø) støttar leigetakar i samband med kjøp av utstyr. Mange av desse vala vil ikkje berre påverke energibruk, men også inneklima. Om det veljast inventar og utstyr med høge materiale emisjonar vil det gje dårleg inneklima, og det vil auke krava til ventilasjonsluftmengder, og føre til at energibruken i bygget aukast.

Medvite innkjøp av utstyr, og medvitne kvalifiserte krav til emisjonar til inneklima og energibruk er avgjerande. I motsett fall risikerer du å fylle eit miljøriktig bygg med energisløsande utstyr, eller at du brukar komponentar og materiale som er miljøskadelege eller gjev eit dårleg inneklima.

Verdiane i krava er for påkjenningar i Watt, der påkjenninga er gjeven opp som snittverdiar over samla arbeidsareal (ikkje det totale arealet til bygget). Effektane kan reknast ut som utstyret sin snitteffekt (varierer for av/på/dvale) i brukstida multiplisert med eit tidssamsvar.

Tidssamsvar er eit uttrykk for kor mange personar i kontorarealet som er på plassen sin samstundes, som ikkje jobbar heime, er sjuke, er på møte, er i kantina eller andre stader. Tidssamsvar kan vere vanskeleg å fastsetje som ein generell storleik. Men med mindre det er snakk om svært spesielle kontorfunksjonar, meklaravdelingar i bankar, sentralbord eller liknande, vil tidssamsvaret sjeldan vere høgare enn 70 %, og i mange situasjonar mykje lågare.

Forsking viser at gjennomsnittet for ein arbeidsplass ofte har tidssamsvar på 50 %. Nokre opererer med 80 % i kravspesifikasjonane sine, andre med høgare verdiar. Tidssamsvar betyr mykje for dimensjoneringa av dei tekniske systema. Det er viktig at denne setjast så kvalifisert som mogleg, og at det blir sett av tid til å fastsetje det riktige nivået.

Det er ei utbreidd misforståing at høge krav til interne påkjenningar, saman med krav til 100 % tidssamsvar er lik kvalitet, som gjev velfungerande tekniske system og godt inneklima. Tvert om gjev det ofte overdimensjonerte system som fungerer svært dårleg på dellast, som er den vanlegaste driftssituasjonen. Det bør difor vurderast nøye om det er det som er ønskeleg.

Å dimensjonere for eit tidssamsvar på 1,0 (100 %) kan vere unødig energidrivande, om ein ikkje samstundes er kritisk til dimensjoneringsføresetnadene. Eit døme er å dimensjonere arealet for heile bygget for meklarbord eller møterom. Om ein gjer det, vil systemet ha stor overkapasitet, og systemet vil ha dårleg regulering om ein brukar arealet til cellekontor eller landskapskontor. Om det dimensjonerast for 100 % påkjenning må det brukast tid på nøye å bestemme dei reelle dimensjoneringsføresetnadene, og om det er ønskelege med tryggleik for større kapasitet kan dette gjennomførast med å leggje fram isvassleidningar eller tilsvarande i loddrette sjakter.

Basis

Krav- og kriterietyper: 
  • Teknisk spesifikasjon (Kravspesifikasjon)

Hovudføremål: 

Alle tilsette er sjeldan på arbeidsplassen samstundes, med alt av PC-ar og anna teknisk utstyr i bruk. Riktig dimensjonering av effektkapasitet for teknisk utstyr er viktig for at dei tekniske systema skal fungere optimalt og for godt inneklima. Energieffektivt utstyr skal leggjast til grunn for drift og dimensjonering av tekniske system.

Utforming av krav: 

Maksimalt gjennomsnittleg effektbehov per arbeidsplass for PC, skjerm, dokking og heve-/senkebord m.m. skal vere < 120 W/arbeidsplass.

Maksimalt effektbehov for AV-utstyr i små møterom (< 15 m2) skal vere < 400W.

Maksimalt effektbehov for AV-utstyr i store møterom (> 15 m2) skal vere < 600W.

Dokumentasjon av kravet: 

Spesifiserast i leveranseskildringa.

Informasjon om kravet: 

Eit medvite fokus på val av energieffektivt utstyr er avgjerande for å lykkast med fleksible energieffektive bygg med godt inneklima og låg reell energibruk.

Om ein vel ein høg ambisjon (spydspiss eller avansert ambisjonsnivå) på energieffektivt utstyr, vil det styrke fleksibiliteten i areala. Med låge internpåkjenningar er det enklare å auke eller redusere persontettleiken, utan at det er naudsynt med ombyggingar/justeringar på tekniske system (ventilasjon og kjøling). Om ein ønskjer maksimal fleksibilitet bør ein difor velje høg ambisjon på energieffektivt utstyr. Høg ambisjon vil dessutan redusere kravet til tilpassinga og reguleringsevna til tekniske system (som t.d. energieffektiv ventilasjon).

Det er tilrådd at utleigar (eller andre fagmiljø) støttar leigetakar i samband med kjøp av utstyr. Mange av desse vala vil ikkje berre påverke energibruk, men også inneklima. Om det veljast inventar og utstyr med høge materiale emisjonar vil det gje dårleg inneklima, og det vil auke krava til ventilasjonsluftmengder, og føre til at energibruken i bygget aukast.

Medvite innkjøp av utstyr, og medvitne kvalifiserte krav til emisjonar til inneklima og energibruk er avgjerande. I motsett fall risikerer du å fylle eit miljøriktig bygg med energisløsande utstyr, eller at du brukar komponentar og materiale som er miljøskadelege eller gjev eit dårleg inneklima.

Verdiane i krava er for påkjenningar i Watt, der påkjenninga er gjeven opp som snittverdiar over samla arbeidsareal (ikkje det totale arealet til bygget). Effektane kan reknast ut som utstyret sin snitteffekt (varierer for av/på/dvale) i brukstida multiplisert med eit tidssamsvar.

Tidssamsvar er eit uttrykk for kor mange personar i kontorarealet som er på plassen sin samstundes, som ikkje jobbar heime, er sjuke, er på møte, er i kantina eller andre stader. Tidssamsvar kan vere vanskeleg å fastsetje som ein generell storleik. Men med mindre det er snakk om svært spesielle kontorfunksjonar, meklaravdelingar i bankar, sentralbord eller liknande, vil tidssamsvaret sjeldan vere høgare enn 70 %, og i mange situasjonar mykje lågare.

Forsking viser at gjennomsnittet for ein arbeidsplass ofte har tidssamsvar på 50 %. Nokre opererer med 80 % i kravspesifikasjonane sine, andre med høgare verdiar. Tidssamsvar betyr mykje for dimensjoneringa av dei tekniske systema. Det er viktig at denne setjast så kvalifisert som mogleg, og at det blir sett av tid til å fastsetje det riktige nivået.

Det er ei utbreidd misforståing at høge krav til interne påkjenningar, saman med krav til 100 % tidssamsvar er lik kvalitet, som gjev velfungerande tekniske system og godt inneklima. Tvert om gjev det ofte overdimensjonerte system som fungerer svært dårleg på dellast, som er den vanlegaste driftssituasjonen. Det bør difor vurderast nøye om det er det som er ønskeleg.

Å dimensjonere for eit tidssamsvar på 1,0 (100 %) kan vere unødig energidrivande, om ein ikkje samstundes er kritisk til dimensjoneringsføresetnadene. Eit døme er å dimensjonere arealet for heile bygget for meklarbord eller møterom. Om ein gjer det, vil systemet ha stor overkapasitet, og systemet vil ha dårleg regulering om ein brukar arealet til cellekontor eller landskapskontor. Om det dimensjonerast for 100 % påkjenning må det brukast tid på nøye å bestemme dei reelle dimensjoneringsføresetnadene, og om det er ønskelege med tryggleik for større kapasitet kan dette gjennomførast med å leggje fram isvassleidningar eller tilsvarande i loddrette sjakter.

Avansert

Krav- og kriterietyper: 
  • Teknisk spesifikasjon (Kravspesifikasjon)

Hovudføremål: 

Alle ansatte er sjelden på arbeidsplassen samtidig, med alt av PC-er og annet teknisk utstyr i bruk. Riktig dimensjonering av effektkapasitet for teknisk utstyr er viktig for at de tekniske systemene skal fungere optimalt og for godt inneklima. Energieffektivt utstyr skal legges til grunn for drift og dimensjonering av tekniske systemer.

Utforming av krav: 

Maksimalt gjennomsnittleg effektbehov per arbeidsplass for PC, skjerm, dokking og heve-/senkebord m.m. skal vere < 100 W/arbeidsplass.

Maksimalt effektbehov for AV-utstyr i små møterom (< 15 m2) skal vere < 300W.

Maksimalt effektbehov for AV-utstyr i store møterom (> 15 m2) skal vere < 500W.

Dokumentasjon av kravet: 

Spesifiserast i leveranseskildringa.

Informasjon om kravet: 

Eit medvite fokus på val av energieffektivt utstyr er avgjerande for å lykkast med fleksible energieffektive bygg med godt inneklima og låg reell energibruk.

Om ein vel ein høg ambisjon (spydspiss eller avansert ambisjonsnivå) på energieffektivt utstyr, vil det styrke fleksibiliteten i areala. Med låge internpåkjenningar er det enklare å auke eller redusere persontettleiken, utan at det er naudsynt med ombyggingar/justeringar på tekniske system (ventilasjon og kjøling). Om ein ønskjer maksimal fleksibilitet bør ein difor velje høg ambisjon på energieffektivt utstyr. Høg ambisjon vil dessutan redusere kravet til tilpassinga og reguleringsevna til tekniske system (som t.d. energieffektiv ventilasjon).

Det er tilrådd at utleigar (eller andre fagmiljø) støttar leigetakar i samband med kjøp av utstyr. Mange av desse vala vil ikkje berre påverke energibruk, men også inneklima. Om det veljast inventar og utstyr med høge materiale emisjonar vil det gje dårleg inneklima, og det vil auke krava til ventilasjonsluftmengder, og føre til at energibruken i bygget aukast.

Medvite innkjøp av utstyr, og medvitne kvalifiserte krav til emisjonar til inneklima og energibruk er avgjerande. I motsett fall risikerer du å fylle eit miljøriktig bygg med energisløsande utstyr, eller at du brukar komponentar og materiale som er miljøskadelege eller gjev eit dårleg inneklima.

Verdiane i krava er for påkjenningar i Watt, der påkjenninga er gjeven opp som snittverdiar over samla arbeidsareal (ikkje det totale arealet til bygget). Effektane kan reknast ut som utstyret sin snitteffekt (varierer for av/på/dvale) i brukstida multiplisert med eit tidssamsvar.

Tidssamsvar er eit uttrykk for kor mange personar i kontorarealet som er på plassen sin samstundes, som ikkje jobbar heime, er sjuke, er på møte, er i kantina eller andre stader. Tidssamsvar kan vere vanskeleg å fastsetje som ein generell storleik. Men med mindre det er snakk om svært spesielle kontorfunksjonar, meklaravdelingar i bankar, sentralbord eller liknande, vil tidssamsvaret sjeldan vere høgare enn 70 %, og i mange situasjonar mykje lågare.

Forsking viser at gjennomsnittet for ein arbeidsplass ofte har tidssamsvar på 50 %. Nokre opererer med 80 % i kravspesifikasjonane sine, andre med høgare verdiar. Tidssamsvar betyr mykje for dimensjoneringa av dei tekniske systema. Det er viktig at denne setjast så kvalifisert som mogleg, og at det blir sett av tid til å fastsetje det riktige nivået.

Det er ei utbreidd misforståing at høge krav til interne påkjenningar, saman med krav til 100 % tidssamsvar er lik kvalitet, som gjev velfungerande tekniske system og godt inneklima. Tvert om gjev det ofte overdimensjonerte system som fungerer svært dårleg på dellast, som er den vanlegaste driftssituasjonen. Det bør difor vurderast nøye om det er det som er ønskeleg.

Å dimensjonere for eit tidssamsvar på 1,0 (100 %) kan vere unødig energidrivande, om ein ikkje samstundes er kritisk til dimensjoneringsføresetnadene. Eit døme er å dimensjonere arealet for heile bygget for meklarbord eller møterom. Om ein gjer det, vil systemet ha stor overkapasitet, og systemet vil ha dårleg regulering om ein brukar arealet til cellekontor eller landskapskontor. Om det dimensjonerast for 100 % påkjenning må det brukast tid på nøye å bestemme dei reelle dimensjoneringsføresetnadene, og om det er ønskelege med tryggleik for større kapasitet kan dette gjennomførast med å leggje fram isvassleidningar eller tilsvarande i loddrette sjakter.

Spydspiss

Krav- og kriterietyper: 
  • Teknisk spesifikasjon (Kravspesifikasjon)

Hovudføremål: 

Alle tilsette er sjeldan på arbeidsplassen samstundes, med alt av PC-ar og anna teknisk utstyr i bruk. Riktig dimensjonering av effektkapasitet for teknisk utstyr er viktig for at dei tekniske systema skal fungere optimalt og for godt inneklima. Energieffektivt utstyr skal leggjast til grunn for drift og dimensjonering av tekniske system.

Utforming av krav: 

Maksimalt gjennomsnittleg effektbehov per arbeidsplass for PC, skjerm, dokking og heve-/senkebord m.m. skal vere < 80 W/arbeidsplass.

Maksimalt effektbehov for AV-utstyr i små møterom (< 15 m2) skal vere < 200W.

Maksimalt effektbehov for AV-utstyr i store møterom (> 15 m2) skal vere < 300W.

Dokumentasjon av kravet: 

Spesifiserast i leveranseskildringa.

Informasjon om kravet: 

Eit medvite fokus på val av energieffektivt utstyr er avgjerande for å lykkast med fleksible energieffektive bygg med godt inneklima og låg reell energibruk.

Om ein vel ein høg ambisjon (spydspiss eller avansert ambisjonsnivå) på energieffektivt utstyr, vil det styrke fleksibiliteten i areala. Med låge internpåkjenningar er det enklare å auke eller redusere persontettleiken, utan at det er naudsynt med ombyggingar/justeringar på tekniske system (ventilasjon og kjøling). Om ein ønskjer maksimal fleksibilitet bør ein difor velje høg ambisjon på energieffektivt utstyr. Høg ambisjon vil dessutan redusere kravet til tilpassinga og reguleringsevna til tekniske system (som t.d. energieffektiv ventilasjon).

Det er tilrådd at utleigar (eller andre fagmiljø) støttar leigetakar i samband med kjøp av utstyr. Mange av desse vala vil ikkje berre påverke energibruk, men også inneklima. Om det veljast inventar og utstyr med høge materiale emisjonar vil det gje dårleg inneklima, og det vil auke krava til ventilasjonsluftmengder, og føre til at energibruken i bygget aukast.

Medvite innkjøp av utstyr, og medvitne kvalifiserte krav til emisjonar til inneklima og energibruk er avgjerande. I motsett fall risikerer du å fylle eit miljøriktig bygg med energisløsande utstyr, eller at du brukar komponentar og materiale som er miljøskadelege eller gjev eit dårleg inneklima.

Verdiane i krava er for påkjenningar i Watt, der påkjenninga er gjeven opp som snittverdiar over samla arbeidsareal (ikkje det totale arealet til bygget). Effektane kan reknast ut som utstyret sin snitteffekt (varierer for av/på/dvale) i brukstida multiplisert med eit tidssamsvar.

Tidssamsvar er eit uttrykk for kor mange personar i kontorarealet som er på plassen sin samstundes, som ikkje jobbar heime, er sjuke, er på møte, er i kantina eller andre stader. Tidssamsvar kan vere vanskeleg å fastsetje som ein generell storleik. Men med mindre det er snakk om svært spesielle kontorfunksjonar, meklaravdelingar i bankar, sentralbord eller liknande, vil tidssamsvaret sjeldan vere høgare enn 70 %, og i mange situasjonar mykje lågare.

Forsking viser at gjennomsnittet for ein arbeidsplass ofte har tidssamsvar på 50 %. Nokre opererer med 80 % i kravspesifikasjonane sine, andre med høgare verdiar. Tidssamsvar betyr mykje for dimensjoneringa av dei tekniske systema. Det er viktig at denne setjast så kvalifisert som mogleg, og at det blir sett av tid til å fastsetje det riktige nivået.

Det er ei utbreidd misforståing at høge krav til interne påkjenningar, saman med krav til 100 % tidssamsvar er lik kvalitet, som gjev velfungerande tekniske system og godt inneklima. Tvert om gjev det ofte overdimensjonerte system som fungerer svært dårleg på dellast, som er den vanlegaste driftssituasjonen. Det bør difor vurderast nøye om det er det som er ønskeleg.

Å dimensjonere for eit tidssamsvar på 1,0 (100 %) kan vere unødig energidrivande, om ein ikkje samstundes er kritisk til dimensjoneringsføresetnadene. Eit døme er å dimensjonere arealet for heile bygget for meklarbord eller møterom. Om ein gjer det, vil systemet ha stor overkapasitet, og systemet vil ha dårleg regulering om ein brukar arealet til cellekontor eller landskapskontor. Om det dimensjonerast for 100 % påkjenning må det brukast tid på nøye å bestemme dei reelle dimensjoneringsføresetnadene, og om det er ønskelege med tryggleik for større kapasitet kan dette gjennomførast med å leggje fram isvassleidningar eller tilsvarande i loddrette sjakter.

Publisert: 14. des 2018, Sist endra: 31. Mai 2019